Kan kutte logistikkostnadene med 30 prosent

- Sammen med Østfoldforskning og Geodata har vi etablert et prosjekt for smartere logistikkhåndtering av EE-avfall, sier administrerende direktør Stig Ervik i Elretur. Han mener det er mulig å kutte årlige logistikkostnader med 20 til 30 prosent, tilsvarende 15 til 20 millioner kroner.

- De største transportkostnadene er i lokalmarkedet. Derfor er det hensiktsmessig å overlate distribusjonsansvaret til lokale transportører, sier administrerende direktør Stig Ervik i Elretur. Foto: Trond Schieldrop

Trond Schieldrop

Samarbeidet med Østfoldforskning ble innledet i vår og skal avsluttes om ca. 6 måneder. Elretur nå er i kontraktsforhandlinger om innsamling og behandling.

- I tillegg til egne transportører vil vi knytte til oss lokale aktører for å effektivisere avfallshåndteringen. De største transportkostnadene er i lokalmarkedet. Derfor er det hensiktsmessig å overlate distribusjonsansvaret til lokale transportører. De vil få oppdraget med å innhente avfall på mindre geografiske områder. Rent størrelsesmessig utgjør Nord-Norge over 50 prosent av Norges landareal, men kun 13 til 14 prosent av EE-avfallet innhentes her. Transportkostnadene er tre ganger så store sammenliknet med sentrale Østlandsområdet. Østfoldforskning og Geodata sender nå forespørsler til lokale interkommunale selskaper, kommuner og lokale transportører for å utnytte allerede tilgjengelige transportløsninger bedre, sier Ervik. Han ser ikke bort fra bruk av smarte IKT-løsninger, som håndholdte terminaler, for å effektivisere innsamlingsgraden.

Bedre utnyttelse

Elretur vurderer nå å etablere en eller flere huber i hvert fylke.

- I Geodata plotter vi nå inn aktuelle innsamlingsplasser i Norge, modellerer og flytter dem ut fra en kartdatabase. Dermed kan vi danne oss et riktig kostnadsbilde ut fra geografisk beliggenhet, sier Ervik, som mener det er mulig å oppnå vesentlige kutt i logistikkostnadene.

- Kommune-Norge har i dag 120 interkommunale selskaper for avfallsinnsamling og behandling. De har inngått avtaler med lokale transportører som driver innsamling av EE-avfall fra lokale brukergrupper. Vi ønsker å komme i tettere dialog med dem, understreker han.

Helt avgjørende med IKT-systemer

IKT-systemer er avgjørende for å øke innsamlingsgraden.

- Et godt eksempel på dette er modelleringen vi gjør sammen med Østfoldforskning og Geodata. Hvilke økonomiske gevinster oppnår vi med å etablere innsamlingsplasser på geografisk riktige områder, spør Ervik og legger til: - Vi er avhengig av et optimalt rutenett og samhandling mellom innsamler og behandlingsanlegg. Dermed kan det styre mer av logistikken og bestemme når det er hensiktsmessig å sende avfallet til behandling. Men, det krever at behandleren involveres sterkere i prosessen. Med flere oppsamlingsplasser kan vi vente med å sende avfallet til volumene er store nok.

Innsamlingsplasser

Elretur har 13 innsamlingsplasser/logistikkpunkter som har ansvaret for håndtering av avfallsbehandling. Når en forhandler i Alta rekvirerer transport ringer han til Østbø i Finnmark som får oppdraget med å hente avfallet. - I vårt system skjer det avroping til Expert i Alta som får beskjed når Østbø kommer og henter det for levering til behandlingsanlegg i Tana. En del av avfallet sendes til Kuusakoski Oy i Finland, mens småelektronikk transporteres for resirkulering i Trondheim. TV/monitorer sendes til Halmstad i Sverige.

Transportøravtale

- Vi har fremforhandlet langsiktige og ferdigforhandlede kontrakter med transportører fra Lindesnes i sør til Alta i nord. Disse vil bli reforhandlet etter nyttår. Innsamlere får en mail eller en telefon fra hentested når transportøren kommer. Informasjonen legges inn i vår miljøportal. De har full kontroll med hvor mye avfall som er på tur inn og hva som skal til behandling, sier Ervik. Han forteller at mesteparten av avfallet går på bil. Kun en liten del kjøres på jernbane. Årsaken er at de fleste sidespor til norske industriområder er nedlagt. Dermed er bil fortsatt det mest hensiktsmessige transportmiddelet.

- Sammen med Østfoldprosjekt ser vi nå på muligheten for øke bruken av båt og jernbane der det er hensiktsmessig, sier Ervik.

Returansvar

Ervik forteller at importører og produsenter som selger EE-produkter i Norge har produsentansvar for retur av dem. Importeres det 10 kjøleskap skal det i teorien resirkuleres like mange.

- I gjennomsnitt mottar vi syv EE-produkter for hver tiende solgte. Det er utarbeidet statistikk de siste 10 til 12 årene som nettopp bekrefter dette. De fleste forbrukere leverer defekte eller utrangerte EE-produkter enten på kommunale søppelplasser eller hos kjeder/butikker ved kjøp av nye.

Eget utviklet logistikksystem

I Norge er det over 2.200 deponier/innsamlingsplasser.

- I løpet av et år kan vi være innom samme plass flere ganger. Vårt eget utviklede logistikksystem gir oss god oversikt over alle transportbevegelser. I Elreturs miljøportal innregistreres alle lokasjoner fra avfallsbesittere gir avrop til avfallet innsamles og behandles, forteller Ervik.

Kjøper Eurovironment

Elretur har over 2.000 kunder, altså importører av elektriske produkter.

- I vår kjøpte vi selskapet Eurovironment fra Norsk Gjenvinning Metall AS og W3E Europe AS for blant annet å øke utnyttelsesgraden av felles logistikkløsninger. Det vil gi positive synergieffekter for alle våre kunder som har behov for større transportvolum. Samlet er avfallsvolumet for Elreturs og Eurovironments kunder på 55.000 tonn. Det er formidable mengder, sier Ervik. Han kan fortelle at oppkjøpet ikke får konsekvenser for Eurovironments kunder.

- Selskapet drives videre som et eget returselskap for EE-avfall. Samlet håndterer vi nå det største EE-avfallsvolumet i Norge.

Miljøriktig behandling

Elretur har avtale med de beste behandlingsanlegg for EE-avfall i hele Nord-Europa. I 2011 var gjenvinningsgraden 93 prosent.

- Avtalen sikrer miljøriktig behandling av EE-avfallet. Vi sørger for høy gjenvinningsgrad på alt som går inn i retursystemet. Andre avfallsbesittere har også anledning til å tegne en logistikkavtale med oss og kan levere EE-avfall direkte til Elreturs behandlingsanlegg. Tilbudet er kostnadsfritt og bidrar til miljøriktig behandling og gjenvinning av slikt avfall, understreker Ervik.

Mer konkurransedyktig

- Ut fra økonomiske og miljømessige hensyn er vår bransje avhengig av store avfallsvolum, sier Ervik. - Flere kunder og større volumer gjør oss mer konkurransedyktig på produsentansvarsmarkedet. Vi har allerede gode betingelser for våre kunder. Oppkjøpet gjør oss enda bedre på utvikling av et bredere tjenestespekter for eksisterende og nye kunder. Vi ivaretar nå hele verdikjeden av avfallshåndtering, miljørapportering og CO2-regnskap. For miljøbevisste bedrifter som er opptatt av egen merkevare er dette svært viktig, mener han.

Større konkurranse

Oppkjøpet av Eurovironment medfører større konkurranse mellom returselskaper innen konsument og næringselektronikk.

- En del markedsaktører opererer ut fra bransjeavtalen fra 1998. Det er Avfallsforskriftens kapittel om EE-avfall som regulerer produsentansvarsordningen og returselskapenes virke, påpeker Ervik.

Omfattende lovverk

Lovverket og forskriftene i forbindelse med EE-avfall er omfattende. Elretur er ISO 9001- og 14001-sertifisert i tillegg til sertifisering i henhold til avfallsforskriften. - Norske Veritas påser at vi til enhver tid følger myndighetenes, styrets, ledelsens, produsentenes og kundenes krav.

- Regelverket pålegger oss å innhente avfall i alle 429 norske kommuner. Det kreves et strengt regelverk slik at farlig avfall ikke kommer på å avveie, sier Ervik.

Best på prising av tjenester

Elretur er eid av bransjen.

- Vi er ikke et kommersielt selskap men konkurranseutsetter kontrakter der det er hensiktsmessig. Vi skal være best på prising av slike tjenester, sier Ervik, som forteller at Elretur tar lovverket på alvor og driver med seriøs innsamling i alle landets kommuner.

- Klima og Forurensningsdirektoratets tilsynsavdeling foretar jevnlig undersøkelse av flere konkurrerende innsamlingsselskaper. Konklusjonen er nedslående. Mange tar snarveier og lar være å hente avfall i kommuner der de er pålagt å gjøre det. Enkelte er meldt til økokrim, men, påpeker han, de fleste slipper unna noen form for sanksjoner.

Norge er best i verden på innsamling, miljøsanering og gjenvinning av EE-avfall.

- For å forbli best i verden, må vi fortsette med forskning og utvikling av gjenvinningsmetoder, sier Ervik.

Småelektronikk går i søpla

Selskapet Cowi AS har utført en undersøkelse som viser at hver nordmann årlig kaster ca. 2,6 kilo småelektronikk som restavfall.

- Til sammen 12.600 tonn EE-avfall går rett i søpla, uten at det spesialbehandles på riktig måte. I alt EE-avfall (små elektriske leker, lyspærer, lommelykter, PCer og kjøleskap), er det miljøgifter. Vår oppgave er å fjerne disse fra kasserte produkter, før de gjenvinnes. Det er umulig å foreta miljøsanering når disse produktene kastes i søpla. Resultatet er at miljøgiftene, som blant annet inneholder kvikksølv, slippes rett ut i naturen og kan få dramatiske konsekvenser for både mennesker og dyr, sier Ervik, som er langt fra fornøyd med utviklingen.

- I over 10 år har vi hatt et retursystem for innsamling, miljøsanering og gjenvinning av EE-avfall. Vi er i verdenstoppen på innsamling av slikt avfall per innbygger. - Men, vi er ennå ikke i mål, sier Ervik. - Oppgaven fremover er å få bukt med all småelektronikk som hvert år kastes i restavfallet, avslutter han.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!