Kirsti Kierulf:

Vanskelig å fylle lederrollen uten interesse for teknologi

- Teknologi er forutsetningen for samhandling mellom kunder, leverandører og det offentlige. Ledere uten interesse for teknologi vil ha vanskeligheter med å lykkes i fremtiden, sier Kirsti Kierulf, teknologidirektør i Accenture.

- Mye av dagens innovasjon er forskningsdrevet. Da blir det viktig for oss å koble sammen forskningskompetanse med aksjonskompetanse ute i virksomhetene, mener teknologidirektør Kirsti Kierulf i Accenture. Foto: Trond Schieldrop

Trond Schieldrop

Teknologi er en forutsetning for utvikling av nye forretningsmodeller, verdikjeder og ledelsesstrukturer. Kirsti Kierulf forstår ikke at enkelte ledere setter bort oppgaven til andre i organisasjonen når komplekse forretningssystemer skal anskaffes. Under "Forretningssystemer 2012" - som arrangeres av KAN Econa i Oslo 5. og 6. juni - vil hun utdype sine synspunkt nærmere.

Til daglig leder Kirsti Kierulf et globalt program i Accenture for digitale tjenester i offentlig sektor.

- Offentlig sektor i Norge er meget godt organisert til tross for at mange hevder det motsatte. Vi skal selvfølgelig ikke stikke under stol at det er rom for forbedringer. Dette potensialet ligger blant annet i å jobbe på tvers av landegrenser. Offentlig sektor er en bransje som er kommet svært kort i å dele løsninger over landegrenser og arbeide smartere. Mye av dagens innovasjon er forskningsdrevet. Da blir det viktig for oss å koble sammen forskningskompetanse med aksjonskompetanse ute i virksomhetene, mener Kierulf.

- Uten interesse for teknologi er det vanskelig å fylle lederrollen. Tiden er en knapphetsfaktor. Skal vi møtes fysisk hver gang vi skal samhandle går vi glipp av mange muligheter. Teknologien kan benyttes som hjelpemiddel i møte med folk over hele verden. Slik får vi en drastisk kapasitetsøkning. Dagens lederrolle er meget kompleks. Skal du være en god leder må dine medarbeidere ønske å bli ledet av deg, sier Kierulf.

Forankret i ledelsen

Når en bedrift skal gå til anskaffelse av store og komplekse forretningssystemer, er det avgjørende for suksessen i prosjektet at det er forankret i ledelsen.

- Kjøpsprosessen inneholder kollektive beslutninger i bedriften. Lederen får da muligheten til å forstå hva som opptar de ansatte. Hele hensikten med anskaffelsen er jo å øke forretningen enten det er volum eller lønnsomhet som er målet. Å være leder er å ha en visjon om hvor virksomheten skal ledes med kunder, leverandører og ansatte. Visjonen skal ivaretas gjennom systemet som velges. Det er skremmende å registrere hvor mange ledere som er fraværende på dette området, sier Kierulf.

Alle virksomheter er avhengig av sine forretningssystemer langt utover ERP.

- Min karriere er fra bedrifter i ulike varianter og størrelser. Som leder har det gitt meg unik mulighet til å høre og forstå hva som opptar forskjellige organisasjoner. Anskaffelser av store systemer må besluttes kollektivt for å fange opp hvordan de ulike funksjonsområdene er komfortabel til at systemet vil støtte deres bidrag til å oppfylle visjon og strategi. Den største tabben som begås er å sette bort utarbeidelse av kravspesifikasjon til konsulenter, mener Kierulf.

Beslutninger som ikke er forankret i ledelsen har normalt dårlige økonomiske vilkår.

- Etter at beslutningen er tatt og kostnadene kommer til syne blir gjerne gjennomføringslysten svekket. Resultatet er at det velges midlertidige løsninger som blir byttet ut etter kort tid. Dette gir ofte en betydelig større kostnad for løsningen som kommer over tid og som dermed lar seg skjule, sier Kierulf.

Høyskolene svikter

Etter hennes mening svikter enkelte høyere utdanningsinstitusjoner sine studenter med mangelfulle forelesninger og teknologiforståelse.

- Å tro at du kan lede en virksomhet kun ved hjelp av markedsføring, regnskap, jus, personal, HR er meningsløst. I realiteten utdanner vi unge mennesker som har en drøm om å bli gode ledere, men som ikke får tilbud om en utdanning med komplett verktøykasse, sier Kierulf, som minnes sin egen tid på BI for mer enn 20 år siden.

- Vi måtte lære programmering og ble forelest i innkjøp av IT-systemer. Det er en kunnskap jeg har hatt enorm glede av i mine mange roller i IT-bransjen, påpeker hun.

Fra mystikk til nødvendighet

Teknologien har utviklet seg fra å være mystisk og utilnærmelig til noe vi alle tar for gitt.

- Tidligere hadde bedriftene store datarom oppfylt med stor- og minimaskiner. Det var kontorlandskap der sorte skjermer med grønn skrift lyste opp. Oppløsningen var så lav at vi måtte legge godviljen til for å tolke det som sto der. Mellom oss var det hvitkledde menn som var behjelpelig med å løse vår datanysgjerrighet. I dag har vi med oss datamaskiner over alt hvor vi går. De fleste av oss har en smarttelefon i lommen og som vi er helt avhengig av fra vi våkner til vi går til sengs, sier Kierulf.

Hvem styrer utviklingen?

Kierulf mener vi tar funksjonaliteten som datamaskinene leverer for gitt. Til tross for dette har vi ikke klart å skape interesse blant unge mennesker slik at de ønsker å påvirke den tekniske utviklingen. Det overrasker henne at ikke nysgjerrigheten på dette feltet er større, og mener det er en generell utfordring som alle europeiske land står overfor.

- Mange beundrer Facebook, Google, Norwegian og Apple, men svært få setter seg inn i teknologien som ligger bak suksessen. Hvorfor er ikke flere nysgjerrige på hvordan de har laget sin forretningsmodell?, spør Kierulf. - Hvordan har disse menneskene benyttet teknologien for å bli ledere? Ser vi på Virgin og Richard Branson, oppdager vi at hele virksomheten er bygd på dyp teknologikompetanse og hvilke forretningsmuligheter det gir.

EU har slått fast at i løpet av de neste fem årene kommer det til å være underskudd på teknologikompetanse på mellom 170.000 til 400.000 mennesker.

- Vi har lagt bak oss en periode der norske utdanningsinstitusjoner har merket dramatisk nedgang i søking til teknologifag. Det skyldes at koblingen mellom lederoppgaven og teknologikompetansen har vært for svak. Ingeniørene som styrte Norge etter 2. verdenskrig er i dag på vikende front. Nå er det økonomene og juristene som styrer Norge og ingen av dem uttrykker noen teknologiinteresse. Gode ledere har et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Kierulf. - Det er det som skiller de gode fra vanlige lederne.

IT har revolusjonert logistikkbransjen

Kierulf viser til logistikkbransjen som de siste årene har gjennomgått store endringer som følge av IT-løsninger.

- Den har gått fra stormaskiner der data ble punchet til skreddersydde systemer for logistikk. I dag kan du som mottaker av en transportforsendelse se hvor godset til enhver tid befinner seg geografisk. Transportkvalitetssikring er vesentlig forbedret med sensorer som registrerer temperaturen i containeren, hvor bilen befinner seg geografisk, kjøre- og hviletid m.m. Transportbransjen klarer seg ikke uten slike systemer. Hele samferdselen er regulert med avanserte IT-systemer i bl.a. bompenger. Alle ser køene på E18, men ingen ser IT-systemene når de kjører forbi bomstasjonen. Vi tar det for gitt.

Et annet eksempel er bruken av sporingssystemer.

- Nylig fikk jeg en RFID brikke fra mitt flyselskap slik at jeg kan gå trådløst gjennom alle flyplassene i Skandinavia. De har utplassert RFID-skannere som avleser billettinformasjonen. Utfordringen med RFID er når informasjonen flyter gjennom en logistikkjede. Når mennesker involveres i dette blir det mer sensitivt. Det er ønskelig at Datatilsynet blir mer konstruktiv og proaktiv på dette området og hjelper oss med å utvikle bedre kompetanse.

Fra verdikjeder til verdinettverk

- Det skjer en rekonfigurasjon fra Porters verdikjeder til verdinettverk og verdikonfigurasjon, sier Kierulf. - Porters teorier har vært grunnlaget i ledelsesfilosofien og altfor få har diskutert hva han var opptatt av. Det interessante er verdiskapningen som skjer i overgangen mellom de ulike lagene. Porters modeller baserer seg i stor grad på at overgangen mellom varer og tjenester er kompleks. Når IT-infrastrukturen er på plass er mye av dette løst. Kapasiteten han brukte på å skape den smidige overgangen mellom leddene trenger vi ikke lengre fordi de er organisert. Vi registrerer nå at det blir mindre enheter som kan opptre på utsiden av egen organisasjon og gå inn og samarbeider i egen organisasjon. I dag bruker vi for mye ressurser på organisering av samhandlingsprosessene. Verktøy som Facebook og YouTube brukes som en del av forretningsmodellene uten at de går inn og analyserer hvor smart de arbeider. Det samme burde flere andre selskaper ha gjort, mener Kierulf.

Flyttbar kompetanse

Logistikk omhandler både fysiske varer og kompetanse.

- Når det gjelder kompetanse er vi i den spede begynnelse. Ser jeg tilbake på den reisen jeg har vært med på fra 1988 gjennom ulike selskaper hvor jeg lærte om logistikksystemer for videresalg til i dag hvor vi samhandler internt i Accenture med våre kunder og partnere, oppdager jeg fortsatt upløyd mark. Selv vi har for dårlig innsikt i hvor kompetansen til enhver tid er i systemet og i tjenesteproduksjonen. De neste 10 til 15 årene vil vi se store investeringer i offentlig og privat tjenesteproduksjon. Det er områder som er i vekst og som har stort potensial i å forenkle arbeidsprosesser og effektivisere tjenesteleveranser, avslutter Kirsti Kierulf.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!