Tyrholm & Farstad: Norsk logistikkbransje trenger en egen nettsky
Norsk logistikkbransje trenger en egen nettsky
- Til tider dreier IT seg for mye om IT, og for lite om hvordan teknologien kan gjøre oss enda bedre, sier Jan Arve Hoseth, adm. direktør i spedisjonsfirmaet, Tyrholm & Farstad i Ålesund. Han og bedriftens avdelingssjef for flyfrakt, Morten Synnes slår fast at ikke alle norskeide firmaer vil klare seg i konkurransen med de store utenlandske. Men redningen ligger i - ja, nettopp IT. I alle fall delvis. Begge ønsker en egen nettsky for de norske aktørene.
- Systemene må gi plass til menneskelig kontakt, mener leder for flyfraktavdelingen, Morten Synnes (sittende) og adm. direktør, Jan Arve Hoseth. Foto: Nils Erik Langva
Nils Erik Langva
De store, internasjonale logistikkaktørene satser i økende grad på Norge. Markedene her er aktive og fortoner seg stadig mer fristende ettersom verdenshandelen skranter. Utviklingstrekkene er verken uventede eller nye. Men noen stiller seg spørsmål om motstandskraften til lokaleide, innenlandske logistikkfirmaer i det lange løp: "Vi er vel vekke hele hurven innen 10 år", sukket en av gründerne ganske nylig, overfor Logistikk & Ledelse.
Både Hoseth og Synnes ser grunnlag for en viss nervøsitet på bransjens vegne, og er overbeviste om at en avskalling kommer:
- Noe blodbad har jeg ingen tro på, sier Hoseth. - Noen av dem som ikke klarer seg hadde muligens bukket under uansett.
Mot skyen
- Hva mer får dere øye på når blikket rettes inn mot fremtiden?
- Vi ser i alle fall fortsatt norske arbeidsplasser styrt av norske eierinteresser. Konkurranseevnen bestemmer hvor store markedsandeler de innenlandske kommer til å få.
- IT bringes kvikt på bane når det trekker opp til uvær i handel og vandel. Håpet er kanskje at teknologien skal tjene som en slags "stormbardun" og feste, som sikrer overlevelse inntil uværet er trukket forbi. På den annen side er vel ikke virkeligheten binær, det vil si én eller null, på eller av, innenfor eller utenfor, suksess eller fiasko i markedene?
- Vi er vel alle blitt litt øre i hodet når de mest ubegripelige benevnelsene strømmer ut av datakonsulentene. Vi to representerer ikke ekspertisen på området, men er ikke av den grunn avskåret fra å se fordelene med teknologiske landevinninger, sier Hoseth. - Hvis jeg skal gjøre et forsøk på å si noe om fremtidige muligheter tror vi at først vi må slå fast at IT-løsningene er på rett vei når man jobber mer og mer mot at programmene legges i skyen. Vi kan egentlig tenke oss en egen nettsky for logistikkbransjen. For så å bruke ressursene, som kan frigjøres ved en denne typen effektivisering, til god, gammeldags kundebehandling. Ringen kan på sett og vis bli sluttet.
Ingen spør
- Og slik tenker vel markedsførere, som ennå lurer på hva denne "AltGr"-knappen er for en merkverdig sak?
- Vi har til denne dag ikke opplevd en eneste kunde spørre etter hvilken programvare vi benytter, svarer flyfraktsjef, Morten Synnes, med sitt mest markedsvennlige smil.
- De regner med at den siden av saken er på stell, og har rett til slike forventninger. Vi tar betalt og derfor skal vi også yte. Som Hoseth her sier, skal vi ha skarpt fokus på kundetilfredsheten, rett og slett hva vi kan tilby, og som gir kundene våre den ekstra fordelen de trenger for sine markedsfremstøt.
- Er dere IT-ignoranter, eller mener dere at markedsorienteringen har vært nedprioritert i forhold til rapporteringer og annet papirarbeid som programvaren, av forskjellig type, "pålegger" næringslivet?
- Vi kan vel med stor trygghet slå fast at markedsføring og datakompetanse ikke er motsetninger. Slik snekkeren trenger sin hammer, må vi ha IT, svarer Hoseth.
Ikke hokus pokus
Han fortsetter: - Dersom vi skal våge oss på en spissformulering, så kan likevel IT til tider dreier seg for mye om IT, og for lite om hvordan teknologien kan gjøre oss enda bedre. Et velrenommert firma som Tyrholm og Farstad stiller selvsagt med gode ressurser på et så viktig felt, som vi forsøker organisere slik at løsningene tjener både oss og kundene. Et slikt interessefellesskap gjennom IT er ikke noe hokus pokus i dag. Firmaets folk kan benytte seg av markedsledende løsninger for logistikk i videste forstand, CRM og andre systemer, etter alle interne og eksterne behov, og for å møte de mest krevende operasjoner.
Pukka nødt
Likevel innser Hoseth at webhandel, egne portaler, sporinger av forsendelser, gjennomsiktighet i verdikjeden, rapporteringer, elektronisk dokumentbehandling, salgsstøttesystemer, for å nevne noe, ikke lenger er avgjørende, strategiske fordeler.
- Når bedriftene når et visst nivå, ja, så er disse tingene på plass på stort sett funksjonelle måter. Bare for å henge med i konkurransen med de største og beste er vi pukka nødt til selv å ha topp løsninger og like godt utstyr.
- Det er altså ikke nok å vifte med et norsk flagg, i tillegg. Likevel kan kanskje en liten spretten speditør gjør seg mange interessante forretninger ved smidigheten sin?
- Nettopp. Kunden kjøper den faglige kompetansen og fleksibiliteten vår, ikke nasjonaliteten.
I vår bransje, og mange andre som konkurrerer på internasjonale markeder, er kompleksiteten nesten overveldende.
Vi skal kanskje sende noe med båt, som lastes om i havn lenger nede på kontinentet, for å skipes til Brasil, eksempelvis. Eller vi må ordne med biltransport til Romania. En rekke firmaer og andre aktører er inne i bildet. Faren for forsinkelser eller andre problemer oppstår daglig. På tros av moderne IT flyter masse papirer frem og tilbake, ledsaget av en rekke oppklarende telefonsamtaler eller mailer.
Vi må etter hvert stille alvorlige spørsmål ved om IT-løsningene gi oss gode nok konkurransefordeler i høyt spesialiserte markeder. Personlig mener jeg, nei. I alle fall for oss som bruker "hyllevare", sier Hoseth.
- I dag behandler vi riktignok flaskehalsene på mer avanserte måter, men de er like fullt sterkt fordyrende og forsinkende elementer. Dermed får vi ikke full uttelling for en av de markante fordelene de norske aktørene potensielt har, evnen til å handle, og løse problemer, så å si på timen. Vi ikke er større enn at vi kan snu oss rundt veldig, veldig fort, sette i gang der og da, og slik bidra til at kundene får et ekstra puff i riktig retning. Jeg vil ikke misforstås slik at vi er for sendrektige i dag. Raske beslutninger og handlinger preger oss nå også, men det er mer og gå på.
- Og her kommer kanskje tanken om å gå på en logistikk-sky seilende inn i bildet?
- Ganske riktig, selv om jeg ikke sitter på en helt gjennomtenkt løsning. Prinsippet er jeg imidlertid overvist om.
Alle, alltid
- Hvordan ser du for deg hovedstrukturen for en slik løsning?
- Man må i første rekke tenke denne løsningen utarbeidet for logistikkfirmaer og kunder, som et middel til å stå rustet mot sterkere konkurranse. Vi har muligheter til enorme besparelser i utgifter og tid.
Dagens situasjon preges i stor grad av at aktører i en logistikkjede sitter med sine systemer og forsøker å optimere sin egen forsynings- og produksjonskjede, uten at det nødvendigvis tas tilstrekkelig hensyn til en ende-til-ende forsyningskjede. I dette sterkt konkurransedrevne og dynamiske markedet dukker det stadig opp økende kundeforventinger for optimering og effektivitet gjennom hele forsyningskjeden. Her kan det i fremtiden være muligheter for betydelig redusering av manuell transportplanlegging, og arbeid med å revurdere planene når uforutsette eller kompliserende faktorer melder seg. Altså forbedre evnen til samspill mellom heterogene systemer basert på forretningsstadarder, og automatisere støtte som koordinerer transportplanlegging og -utførelse.
Jeg kan tenke meg at alle som er med i en skypool legger inn nødvendig informasjon for den aktuelle aktiviteten. Alle må alltid ha tilgang alle nødvendige data, alltid. Rutinemessig kan alle da skaffe seg nødvendig oversikt, som i dag bare kan skaffes med mye tidkrevende og manuelt arbeid. Så kan vi mye mer effektivt sette inn nødvendige tiltak når behovene oppstår, for eksempel ved forsinkelser, uhell og lignende. Dersom enkelte data skal være unntatt innsyn lar dette seg ordne uten problemer.
Raskere oversikt er således raskere kundebehandling, som betyr større konkurransekraft. IT som setter kunden i sentrum, med andre ord.
Det lille ekstra
- Alle her har klinkende klart for seg at det lille ekstra for kunden er styrken vår. Denne holdningen går igjen i alt vi gjør. Befrakter, Ellen Fugelsø på flyfraktavdelingen på Ålesund lufthavn Vigra, gir et impromptu innspill i diskusjonen. - Industrien her på kysten har dét i seg at ting skal skje raskt, effektiv og uten for mye dikkedarer. Vi kan ikke henge oss opp i system ditt eller system datt, men finne løsninger i kommunikasjon med brukerne.
- Helt riktig. Veteranen, Kåre Breivik, gir også til beste sitt syn på sakene.
- Jeg har vært med siden flere av dem som er her nå gikk i knebukser. God kundebehandling er en fordel, som ikke går av mote. Jo bedre og mer effektivt vi tar oss av dem som handler med oss, dess sterkere står vi. Denne påstanden trenger vi sikkert aldri å moderere.
- Jeg kan ikke være mer fornøyd enn når folkene snakker kundeorientering, sier Hoseth. - Jeg skal ikke nevne navn, men noen organisasjoner har gått seg så vill i for eksempel datastyrte sentralbord at man helst vegrer seg for å ringe dem. Man kan jo fundere på om de får mange nye kunder på denne måten, eller hvor langt ut eventuell kundemisnøye sprer seg.
Selv om kundegrunnlaget for de norske i vår bransje alltid vil finnes, har vi ikke råd til teknologi som støtter dem vekk og over til utenlandske tilbydere. Husk at den alt vesentlige del av norsk næringsliv er små og mellomstore bedrifter, ofte med under ti ansatte. Disse er vant å snakke med én person, som kan gi dem svar på stående fot.
Lokal kompetanse
- Så må vi fremheve og vedlikeholde det som er spesielt i vår lokale kompetanse. I Tyrholm & Farstad vet vi hvordan skipsverftene på Nordvestlandet tenker, vi kan fisk i nær sagt alle varianter. Og minst like viktig, vi kjenner de markedene kundene våre operere i. Derfor er vi i stand til å få med på laget utenlandske samarbeidspartnere som passer til kundenes verdikjede og logistikk. Enten vi snakker om Øst-Europa, Brazil eller Afrika, så har vi ansatte som vet hva som rører seg og hvilke løsninger som er gode, sier Hoseth.
En viktig systemendring, nettopp med henblikk på kundenes behov, er en stor skanner for flyfraktgods, som selskapet har anskaffet.
- Tidligere måtte gods som skulle skannes sendes til Oslo. At vi har skanner er ikke bare spørsmål om effektivitet og å ligge i forkant av kommende bestemmelser, men handler også om å bygge renommé. Dette gjør vi dessuten med kundebesøk og en rekke kurs, som for eksempel tollkurs og forsikringskurs. Man skal simpelthen kjenne til utrolig mange bestemmelser i transportverdenen. Og at vi har slik kompetanse, og til og med er i stand til å føre den ut til kundene, fungerer som trygghet og dermed bygging av tillit.
Ingen må tro at vi er lunkne til IT. Men vi er jo veldig glade i kundearbeidet også, da, avslutter Jan Arve Hoseth.
---------
Tyrholm & Farstad kan i 2014 se tilbake på 100 år lang virksomhet som speditør og befrakter, med et nett som i dag strekker ser over hele kloden. De viktigste kundene speiler industrien på Nordvestlandet. Dermed dominerer den maritime klyngen, med verft, leverandørindustri og andre tilstøtende næringer. Men også fiskeindustrien skaper milliarder og er følgelig en viktig kundegruppe.
Selskapet har en årlig netto omsetning på rundt 62 millioner kroner på spedisjonsvirksomheten, fordelt på 10 millioner båtfrakt og klarering, 7 millioner på flyfrakt, 9 millioner på bilfrakt og 36 millioner på terminalvirksomheten. Firmaet er lokalisert i Ålesund sentrum, men har egen avdeling på Ålesund lufthavn Vigra. De har også bygget en større terminalhavn i ytre bydel i Ålesund i 1992, etterhvert til protester fra beboerne. Firmaet fulgte her et politisk vedtak fra bystyret. Siden har lokale myndigheter bygd ut en større containerhavn i nordre bydel på Flatholmen, og Tyrholm & Farstad regner med å etablere seg der etter hvert.
Firmaets historien startet i 1914 da Otto Tyrholm etablerte skipsekspedisjon i Ålesund under navnet Otto Tyrholms Dampskips-ekspedisjon. I dag har firmaet et verdensomspennende nettverk av samarbeidspartnere.
Allerede i 1919 kom halvbroren, Sverre A. Farstad, inn som medeier, og selskapet ble snart omdøpt til Tyrholm & Farstad AS. Da Otto Tyrholm døde tok Farstad over selskapet. Selskapet var tidlig ute med å knytte til seg en rekke -agenturer av stor betydning for det lokale næringslivet. I 1956 ble rederiet Sverre A. Farstad & Co etablert. Dette selskapet bidro etter hvert til oppsvinget i Ålesunds handelsflåte, og ble naturlig nok nært knyttet til Tyrholm & Farstad AS. Farstad Shipping er nå ledende i Norge og verden i sine segmenter. Flåten består av 56 fartøyer, i tillegg er ni under konstruksjon.
Fra 1958 til 1974 var Tyrholm & Farstad generalagent for flyselskapet Braathens SAFE, men beholdt billett- og fly-fraktavdeling i Ålesund sentrum etter dette, mens Braathens selv tok over billettavdelingen i 1989. Flyfraktavdelingen ble flyttet til Vigra da de undersjøiske tunnelene fra Ålesund ble åpnet i 1987. Rederidriften ble i 1993 overtatt av Farstad Shipping ASA. I 1998 ble budbilselskapet Til & Fra etablert, og som i dag går under navnet Bring Ekspress Ålesund. Året etter stod containerterminalen og fryselageret i Skutvika i ytre bydel ferdig, der mesteparten av den fysiske handlingen av større varer foregår. Her finnes fryselager, kjølelager, tørrlager og containerterminal.
Selskapets IT-løsninger
Tyrholm & Farstad kjører i dag basis programvare, som MS Office og Exchange, og fagapplikasjoner, som EDI Lagerhotell, EDI Truck, Gatship, SuperOffice, over en Citrix plattform. Sysped er hovedsystemet for håndtering av spedisjonsoppdrag, fakturering, fortolling m.m. På terminalen benyttes depotsystemet T3 for å håndtere containeraktiviteten. Videre brukes Softship som verktøy for å håndtere rollen som agent for rederier. En viktig faktor i dette er integrasjonsmulighetene mellom systemene, og mot eksterne aktører som for eksempel rederier og andre aktører.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
