Forretningssystemer 2012: De skybaserte tjenestene tar av
De skybaserte tjenestene tar av
- Den største nyheten under Forretningssystemer 2012 var definitivt lanseringen av Visma.net. Nå har selskapet for alvor befestet sin posisjon i "skyklubben", oppsummerer Bo Hjort Christensen, fagansvarlig for den store konferansen som ble avholdt før ferien.
Bo Hjort Christensen, fagansvarlig for konferansen og høyskolelektor på Handelshøyskolen BI, konstaterer at markedet for Software as a Service (SaaS) nå er i sterk fremvekst Foto: Trond Schieldrop
Trond Schieldrop
Prosjektleder Marianne Strandberg forteller at arrangøren KAN Econa er godt fornøyd med avviklingen, og er klar i sin oppfatning om at sammenslåingen av konferanse og standene denne gang skapte større nærhet mellom fagseminaret og leverandørenes produkter. Arrangøren KAN Econa har også fått klare tilbakemeldinger om at Bo Hjort Christensen var på topp og at alle foredragene var innholdsrike. Hun kan fortelle at til sammen 200 deltok på konferansen. Blant disse var det både potensielle kunder, konsulenter og leverandører.
- Allerede nå er vi i gang med å planlegge Forretningssystemer 2013. Årets navneskifte fra ERP-systemer til Forretningssystemer er en konsekvens av utviklingen i markedet. Mindre nisjesystemer blir satt sammen med store suiter.
Sterk fremvekst
På konferansens først dag tok Bo Hjort Christensen, som til daglig er høyskolelektor på Handelshøyskolen BI, pulsen på markedet for forretningssystemer.
- I to år har jeg drøftet utviklingen av Software as a Service (SaaS). Markedet er i sterk fremvekst. Visma har til nå administrert gamle løsninger. Under konferansen lanserte de sitt nye SaaS konsept Visma.net. Vismaledelsen mener dette er deres fremtidige plattform på alle kundesegmenter. Det er en indikasjon på at selskapet som til nå har kapitalisert på gamle og tradisjonelle systemer, kommer ut av skapet og melder seg inn i skyklubben.
Skaper et større SaaS-marked
For Visma betyr det en strøm av kunder fra gamle konsepter og inn mot Visma.net.
- Det vil skape et større SaaS-marked. Dette markedet har, som forventet, blitt utviklet nedenifra av små innovative aktører som brøyter seg frem i markedet med genuin entusiasme for løsningene. Etter hvert vil de store aktørene kommer inn med tilsvarende løsninger. Dette er motoren som vil drive markedet fremover, sier Christensen. Han forteller at det norske markedet til nå har bestått av SaaS leverandørene 24Seven Office, xLedger, TripleTex og RamBase. Visma.net er den nye og spennende tilveksten i dette markedet, mener Christensen.
God oversikt
Leverandørene som deltok på Forretningssystemer 2012 er meget gode representanter for det norske ERP-markedet.
- Det var flere andre løsninger som ikke ble presentert på konferansen. De har mindre utbredelse og er for nisjepregede til å bli presentert her. I utstillerseksjonen fikk kursdeltakerne en meget god oversikt over de mest sentrale løsninger i markedet, forteller Christensen.
Strukturelle endringer
På spørsmål om det er noen strukturelle endringer i forhold til selskapenes posisjoner, svarer Christensen at når det gjelder markedsposisjoner er den i all hovedsak status quo.
- Microsoft vinner mange kundecases. Selskapets policy er å inspirere til en konsolidering og profesjonalisering av Partnerapparatet. Det betyr å slå sammen små partnere til større enheter. Spesielt blant Dynamics AX partnerne har man kommet svært langt når det gjelder nettopp størrelse og profesjonalitet. Vi registrerer en tilsvarende utvikling blant NAV-partnerne. Fremdeles er det imidlertid stor forskjell på størrelsen og profesjonaliteten mellom NAV- og AX-partnere. Her bør det skje en endring med fremvekst av større konstellasjoner. Et eksempel på dette er Pilaro som med sammenslåingen av selskapene AdCo Partner og ErgoVision, fremstår som en stor NAV-partner.
Ringvirkninger
I sitt foredrag så Kirsti Kierulf fra Accenture på nødvendigheten av økt teknologiforståelse blant ledere i virksomheter (ref. artikkel i forrige utgave av L&L. red. anm).
- Dette er et tema jeg har tatt opp i mange sammenhenger. Ledere må forstå mulighetene og konsekvensene av teknologianvendelse. Det er ledergruppens ansvar å bygge opp kompetanse, sier Christensen. Han mener det er uansvarlig å definere det bort fra eget ansvarsområde og plassere det på lavere nivåer i organisasjonen.
- Ledere må forstå og aktivt bruke teknologien og skape engasjement hos sine medarbeidere. Utbredelse og bruk av nettbrett på for eksempel leder- og styremøter øker. Ledernes anvendelse av ny teknologi gir positive ringvirkninger nedover i organisasjonen.
Ledelsesansvar
Anskaffelse av nytt forretningssystem er et ledelsesansvar. Mange ledere delegerer ansvaret ned i organisasjonen. En slik ansvarsfraskrivelse kan påføre virksomheten merkostnader i millionklassen.
- Mye gjenstår med å profesjonalisere og bygge opp gode ledergrupper. Det er viktig at unge og nye ledere har teknologibakgrunn og forståelse for trender som rører seg i markedet. Innenfor offentlig sektor herunder norsk helsesektor er det skrikende behov for endringer, sier Christensen.
Anvendelse av smidig metodikk
Andre dag av konferansen tok for seg anvendelse av smidig metodikk.
- I fagterminologien snakker vi om agile/smidige metoder. Jeg ønsker å bringe smidighet inn i flere anskaffelser og implementeringer. Vi har smidighet allerede i utvelgelsen av systemer frem mot implementering og overtagelse. Dette forutsetter et tett partnerskap mellom kunde og leverandør. En slik smidighet og partnerbasert tilnærming er kvalitetsfremmende.
Lars Groth fra Universitet i Oslo snakket om hvilken kompetanse bedriftene bør bygge opp for å kunne forvalte sine forretningssystemer på en god måte (ref. artikkel i forrige utgave av L&L. red. anm).
- Han skilte mellom strategisk forståelse, operasjonell kunnskap og teknologikunnskap. Han understreket at dette er kompetanseelementer som ikke kan plasseres til andre. Det var derfor et godt samsvar mellom Groths og Kierulfs konklusjoner, mener Christensen.
Prosjektgjennomføring
Virksomheter må på forhånd ha en formening om hvorfor de skal gå til anskaffelse av et forretningssystem.
- Behovet kommer fra organisasjonen. Rent metodisk kan det lønne seg å engasjere et eksternt fagmiljø til å fremskaffe behov. Men, skal konsulenten gjøre opp sine egne meninger er vi på villspor, sier Christensen. Han mener god prosjektledelse er avgjørende for utfallet.
- På forhånd må det utarbeides en god kontrakt som avklarer forpliktelser og forventninger på begge sider av bordet. Hva krever du av meg og jeg av deg? Det er viktig å bruke kontrakten som et styringsverktøy for å bringe partene sammen om et felles mål. Kontrakten blir da et prosjektledelsesverktøy som er selve grunnpilaren for Partnerskapet.
Må øke deltakelsen
Enkelte vil hevde at det var for mange leverandører og rådgivere og mindre av potensielle kunder på konferansen.
- Det er behov for å øke kundedeltakelsen. Jeg deler deltakere i tre hovedgrupper. Det er "ekte kunder", det vil si bedrifter som står foran en anskaffelse. I tillegg kommer konsulenter og rådgivere samt leverandører. De to første gruppene er viktigst. Konsulentene skal sammen med kundene kjøpe løsningen. Det er avgjørende at de er godt oppdaterte. Det er også positivt at leverandørene deltar slik at de får bedre systemkunnskap i anskaffelsesprosessen. Jeg er allikevel enig med de som hevder at kundedeltakelsen bør økes, sier Christensen. Han ser for seg en videreføring av dagens modell også på Forretningssystemet 2013.
- Men vi diskuterer naturligvis hvert år hvordan vi kan forbedre både innhold og struktur, avslutter han.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
