Flere eldre ønsker å bo hjemme: Krever bedre IKT-utnyttelse
Krever bedre IKT-utnyttelse
I løpet av de neste 50 årene vil antallet nordmenn over 75 år tredobles. Stadig flere ønsker å bo i eget hjem selv om helsa svikter. - For at de skal få et lengre og bedre liv hjemme, må det utvikles teknologiske løsninger tilpasset individuelle behov, sier førsteamanuensis Rune Fensli ved Universitetet i Agder.
Hjelpemidler er viktig for fremtidens helsetjenester, men helsesektoren mangler gode systemer som kan sikre pasientene et kvalitativt godt tilbud. Slike systemer kan bedre pasientbehandlingen, øke pasientsikkerheten og effektivisere ressursbruken. Illustrasjonsfoto: Crestock
Trond Schieldrop
Dagens eldregenerasjon er flinke til å utnytte datateknologi og kan dra nytte av dette når helsa begynner å svikte. Her kan videooverføring, memoplanlegger og bruk av sosiale medier øke kontakten med familie og venner, mener Fensli.
- Flere forskningsrapporter viser at sosial kontakt med venner og familie kan redusere ensomhetsfølelsen og kompensere for mangel på sosial omgang i nærområdet, påpeker han.
Flytter behandlingen hjem
I Norge er det ønske om å flytte behandling av pasienter fra sykehus/institusjoner til hjemmet.
- Eldrebølgen er over oss og stadig flere lever lengre. I fremtiden vil helsesektoren ha ressurs- og kapasitetsproblemer som vil begrense behandlingstilbudet for bl.a. pasienter med kroniske sykdommer, sier Fensli. Han mener bruk av behandlingshjelpemidler kan forenkle behandlingen av flere pasienter hjemme.
- Hjelpemidler er viktig for fremtidens helsetjenester, men helsesektoren mangler gode systemer som kan sikre pasientene et kvalitativt godt tilbud. Slike systemer kan bedre pasientbehandlingen, øke pasientsikkerheten og effektivisere ressursbruken.
Samarbeidsmodeller
Rune Fensli er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og underviser i data, nettverk og sikkerhet, e-helse og helseinformatikk. Han er også forskningsleder for Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder, og har holdt en rekke foredrag om fremtidens muligheter ved teknologibruk.
- Det primære er hvordan vi i fremtiden organiserer tjenestene og understøtte teknologibehovene. Gjennom vårt forskningsarbeid har vi sett på hva som hindrer gode samarbeidsmodeller. Hvilke problemer står vi overfor når behandlingsforløpet skal endres fra sykehus til hjemmebehandling? Her er utfordringene mange og store, påpeker han.
Flere prøveprosjekter
På spørsmål om hvor langt vi er kommet på tilrettelegging av hjemmebehandling forteller Fensli at det gjennomføres mange prøveprosjekter i Norge hvor forskjellige teknologiløsninger utprøves.
- Problemet er å få det til å bli en varig løsning. Når prosjektmidlene opphører er det vanskelig å få dem til å bli en del av de daglige tjenestene. Det er stor usikkerhet til hvem som skal drifte løsningene.
I Agder-miljøet forteller han at de gjennomfører spennende prosjekter mot kroniske pasienter. Kommunehelsetjenestene samarbeider med fastleger og spesialhelsetjenesten på sykehuset for å utvikle en felles løsning. Dette er en del av et omfattende EU-prosjekt, United4Health, der den norske delen av prosjektet vil ha fokus på pasienter med KOLS, og som ved bruk av nettbrett kan rapportere dagens situasjon og ha video møte med helsepersonell. Prosjektet tar utgangspunkt i Samhandlingsreformen, og vil være en spennende pilot på tverr sektorielt samarbeid i pasientoppfølgingen som kan gi store synergieffekter.
Kompleks oppgave
Siden 2003 har ansvaret for oppfølging og finansiering av behandlingshjelpemidler gradvis blitt overført fra NAV til helseforetakene/sykehusene. Antall pasienter (kronikere/eldre) som har behov for behandlingshjelpemidler øker. Håndtering av behandlingshjelpemidler er en kompleks oppgave som involverer mange aktører og avdelinger. Det er alt fra leger, sykepleiere, teknisk ansatte, innkjøp, logistikk, pasienter, pårørende og kommuner. For å synliggjøre beste praksis og å utvikle sikre tjenester for pasientene, må det tas i bruk gode systemer som kommuniserer med alle aktører. De må gi like god behandlingskvalitet av alle pasienter både hjemme og på sykehus.
- Vi må ha et system som støtter innkjøp og logistikkprosesser for å utnytte ressursene best mulig. Riktig utstyr må kjøpes inn og lagrene må rulleres effektivt. Utsendelse av utstyr og forbruksmateriell må skje raskt til pasienter som bor hjemme, men det må hele tiden baseres på individuelle behov og tilpasning, påpeker Fensli.
Mangler helhetlig system
Norge har ikke et helhetlig system for behandlingshjelpemidler, velferdsteknologi og utstyr for hjemmebasert monitorering av medisinske data.
- Mange systemer og installasjoner kombinert med ulik praksis begrenser muligheten for å utvikle en standard for beste praksis, utveksling av informasjon og koordinering for bedre ressursutnyttelse, sier Fensli. Han legger til dette vil være viktige aspekt ved utvikling av fremtidige løsninger. Nasjonale helsemyndigheter har heldigvis satt fokus på dette problemet, og dette må være et viktig element ved utprøving av nye løsninger i kommunehelsetjenestene.
Langt fremme
- Sammenliknet med Europa er Norge langt fremme i bruk av IT- og dataløsninger. Vi har en ekstrem god mobildekning med mobilt bredbånd i verdensklassen og nettbankløsninger. Mange eldre har et aktivt forhold til bruk av IKT-tjenester. Innen helse er forholdet annerledes. Det er vanskelig å komme med innovative ideer når IT-ansvaret fordeles mellom kommune og helseforetak der nye teknologiløsninger lett blir en isolert løsning som ikke integreres i eksisterende systemer. I fremtiden må tjenestene synliggjøres gjennom portalen Helsenorge.no slik at pasientene kan få tilgang til sin egen informasjon og mulighet for elektronisk samhandling med helsetjenestene.
- Det bør det etableres elektronisk dialog mellom helsepersonell, hjemmepasienter og pårørende. Men, sier Fensli - det krever velfungerende systemer som støttes av IT- og driftsorganisasjonene. Det er vanskelig å utarbeide innovative løsninger med en segmentert IT-struktur. Vi må unngå å lage særnorske standarder men følge internasjonale. I EU arbeides det med standardisering av velferdsteknologi med anbefaling om bruk av åpne standarder. Norske myndigheter bør delta aktivt i dette arbeidet.
Tilpass hjelpemidlene
Fensli reagerer på utviklingen av en felles trygghetspakke for eldre over 75 år. Tilpasningen av hjelpemidler må skje ut fra individuelle behov. - Vi må ha et utvalg av produkter som det kan velges mellom og som er tilrettelagt for dagens og fremtidens behov.
Leverandørstyrt
- På teknologisiden er markedet umodent og løsningene er ikke godt nok tilpasset brukernes behov. Mye er leverandørstyrt med til dels proprietære løsninger som ikke spiller sammen. Det gjør situasjonen vanskelig for brukerne, men også for kommunale helsearbeidere som skal komme med råd til hvilket utstyr som bør installeres, sier Fensli.
Fordeler med teknologibruk
Han mener teknologi kan være et effektivt verktøy for helsetjenestene.
- For enkelte er kan det være vanskelig å bruke. Derfor er det farlig å utvikle helseteknologiløsninger kun basert på teknikkens premisser og muligheter. Brukerne må være delaktig i utviklingen og se klare fordeler med bruken. Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester tar i bruk avansert mobilkommunikasjon og IKT-løsninger. Pasientene kan selv ta en aktiv rolle i sin behandling med registrering av medisinske måledata og medisinering. Meldingsutveksling mellom pasienten, sykepleier eller lege kan skje gjennom en sikker web-basert løsning. Pasienten monitoreres kontinuerlig «online» med umiddelbar respons fra helsetjenesten. Så langt er det ikke utviklet løsninger som baserer seg på pasientens egne målinger med integrert tilgang til informasjon. Det må stilles krav til infrastruktur, plattform og standarder slik at vi fritt kan velge produkter fra forskjellige leverandører som spiller sammen, mener Fensli.
Erfaringsutvekslingen er for dårlig
Fensli kan fortelle at behandlingstjenestene organiseres forskjellig fra land til land.
- Skottland har en overordnet satsing på eldreomsorg med godt utbygde tjenester. I kjølvannet av Samhandlingsreformen er det etablert mange spennende prosjekter i Norge, men erfaringsutvekslingen er dårlig koordinert. Det er viktig at vi kan lære av hverandre slik at kvaliteten på tjenestene blir ivaretatt på en langt bedre måte, påpeker han.
EU-prosjekt
- Vi deltar i et større EU-prosjekt der nye løsninger uttestes både i Agder- og Troms-miljøene. Norsk Senter for Telemedisin er partner sammen med Sørlandssykehus og Universitetet i Agder. Vi ser blant annet på etableringen av gode logistikkløsninger i kommuner for å effektivisere hjemmebehandlingen. Poenget er ikke å etablere et prosjekt som kun varer to til tre år. Det sentrale er å få på plass samarbeidsmodeller som kan fungere for flere kronikergrupper, og som representerer varige driftsløsninger med god kvalitet i tjenestetilbudet.
Uhåndterlige utfordringer
Vi har lett for å overse fasen fra å være frisk og klare oss selv, til en gradvis redusert helsetilstand både fysisk og kognitivt. Her vil det være viktig for hver enkelt av oss i samarbeid med pårørende å finne praktiske og nyttige løsninger i hjemmet som gjør hverdagen enklere og bedre.
- Det kan dreie seg om alt fra mindre ombygginger til enkle teknologiske hjelpemidler. Utfordringen her er å finne de rette løsninger som også kan benyttes når den eldre gradvis får økende behov for hjelp og støtte fra kommunal pleie og omsorg. Tilrettelegges næromsorgen bedre kan mange eldre kan klare seg lengre hjemme, men det vil være behov for god informasjon om hva som finnes på markedet av velferdsteknologiske løsninger slik at det blir enkelt å finne frem til hva slags tiltak som kan være aktuelle i den enkelte situasjon avslutter Fensli.
----------
Look to Sweden
Sverige har kommet langt med koordinering og automatisering av hjelpemiddelhåndtering. Allerede på 90-tallet startet utviklingen av Sesam-systemet fra Amesto.
I dag er det Sveriges mest anvendte it-støtte for hjelpemiddelhåndtering, opplyser kommunikasjonssjef i Amesto, Cecilie Fensholt. Hun kan fortelle at 17 av Sveriges 21 landsting benytter Sesam 2.
Sesam-systemet ivaretar alle deler av hjelpemiddelhåndteringen, fra innkjøp til faktura.
- En viktig suksessfaktor for samarbeidet er at vi har vært i tett dialog med kunden hele veien. Tilbakemeldingene vi får er at vi kjenner hverdagen, utfordringene og kompleksiteten innen hjelpemiddelhåndtering i Sverige så godt at vi er i stand til å se «next-step» før de selv gjør det. I tillegg har innføringen av systemet ført til lavere innkjøpskostnader og økt utnyttelsesgrad, påpeker Fensholt.
Fullt integrerbart med økonomisystem
En fordel med systemet er at det kan integreres mot et flertall av de markedsledende økonomisystemene, som Agresso, Raindance med flere. I Sesam 2 kan alle typer data hentes frem for videre bearbeiding av analyseprogram som Excel, Diver og QlickView med flere. Det er utviklet en sømløs integrering mot Sveriges største artikkeldatabase over hjelpemiddel - Hinfo. Hinfo består av en profesjonell del med innlogging, og en offentlig del som er åpen for alle.
Høyt servicenivå
Hos Hjälpmedelcentralen i Sörmland i Eskilstuna er de godt fornøyd med systemet. Magnus Bergh arbeider der som samordner, og har tidligere jobbet på sentrallageret og ved godsmottaket.
- I Sesam er det en automatisert sikkerhetsrutine der systemet først kontrollerer om det finnes et hjelpemiddel som kan gjenbrukes, før vi bestiller hos en ny leverandør. Det sikrer full utnyttelse av hjelpemidlene, noe som har stor økonomisk verdi for oss, sier Bergh.
Kundehistorikk
Bergh mener det er viktig at basen samler all historikk om sluttkundene på ett sted. Han trekker også frem fordelene med å ha informasjon om alle tilgjengelige reservedeler til hjelpemidlene i databasen.
- Når vi får beskjed om at et hjelpemiddel har feil eller mangler er det lett å finne deler. I tillegg er all informasjon om brukeren i samme system slik at vi raskt finner både hjelpemiddelhistorikk, adresse eller portkode til vedkommende. Dermed kan vi kan holde et høyt servicenivå og få unna sakene raskt. For oss er det betryggende at alle leverandører, deler og priser er oppdatert i systemet, og i henhold til inngåtte avtaler, avslutter Bergh.
www.logistikk-ledelse.no © 2013
