eGovernment: Kongeriket Norge henger etter på digitalisering
Kongeriket Norge henger etter på digitalisering
Estland har kommet lengst i innføringen eGovernment og fremstår i dag som en digital nasjon. - På dette området henger Norge etter, sier Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT Norge.- Gjør vi ikke noe med dette nå, vil det få dramatiske følger for samfunnsutviklingen.
- I Norge benytter vi fremdeles mer eller mindre utdaterte IKT-systemer med stor avhengighetsgrad, sier direktør internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT Norge. Foto: Trond Schieldrop
Trond Schieldrop
eGovernment er digitale interaksjoner mellom en regjering og borgere, myndigheter og bedrifter, myndigheter og ansatte og mellom myndigheter regjering og etater. Da Estland løsrev seg fra Sovjetunionens jerngrep, ble nasjonen bygd opp fra bunnen av. Tidsmessig var innføringen av nye IKT-løsninger perfekt. De etablerte opp en moderne digital stat uten altfor store investeringer og med minimal risiko.
- I Norge benytter vi fremdeles mer eller mindre utdaterte IKT-systemer med stor avhengighetsgrad, fastslår Waterhouse. - De er vanskelig å tilpasse nye applikasjoner og løsninger. Estlenderne har oppnådd store gevinster med sin digitale nasjon, understreker sier Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT Norge. Den representerer en raskt voksende kunnskapsnæring som er sentral i å sikre fremtidig velferd for Norge.
Tid- og ressurskrevende
På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før Norge kommer på eGovernment nivået til Estland, svarer Waterhouse at det vil ta ekstremt lang tid.
- Vårt forvaltningssystem består av 1 stat, 19 fylker og 428 kommuner som har stor grad av lokal selvråderett. Kommunene arbeider med å få bedre samkjøring med staten. Men, påpeker han, - denne prosessen er både tid- og ressurskrevende. Våre statlige etater er gjennom tilsvarende prosess. Men her må dagens lovgivning endres for å få raskere gjennomslag. Over 40 lover og forskrifter regulerer informasjonssikkerheten. De er både overlappende og motstridende. Vi har en «early adopter» utfordring. Det benyttes gamle systemer som har gått ut på dato og som ikke uten videre kan erstattes med nye applikasjoner.
Manglende effektivitet
Torgeir Waterhouse forteller at manglende modernisering og effektivisering av IKT-systemer medfører store tap for Norge.
- På flere områder er vi ikke i nærheten av effektiv utnyttelse. Dette er en tilstand vi dessverre må leve med. I helsevesenet er man opptatt av å redusere administrative stillinger og ansette flere helsemedarbeidere. Fremdeler fraktes røntgenbilder mellom sykehus i taxi fordi de ikke kan overføres digitalt. IKT-løsningene er for kostbare å drifte og det brukes for mye tid på rutiner som vi kunne brukt til helseforebyggende tiltak.
Snakker ikke sammen
IKT-systemene i norske helseforetak snakker ikke godt nok sammen. Skal du reise fra et sykehus i Nord-Norge for å utføre en operasjon i Oslo, må du fysisk ta med deg pasientmappen. - Årsaken skyldes en miks av systemer, organiseringen av sykehusdriften og regulering. For noen år siden ble jeg kjørt på legevakten etter et fall og med symptomer på hodeskade. Etter å ha ligget til observasjon noen timer fikk jeg under tvil lov til å reise hjem. Jeg fikk med et skriv hvor det sto at jeg måtte dra til lege og vise dem innholdet dersom jeg ble jeg dårligere. Hvor er seriøsiteten når en person med en potensiell hodeskade blir overlatt til seg selv på denne måten fordi de ikke kan dele data?, spør Waterhouse.
Stort IKT-potensial
Han mener vi har penger nok til å ta mange av de nødvendige grepene.
- Det som bekymrer meg er at vi ikke gjør noe for å komme på høyde med for eksempel Estland. Det er en feil kurs som kan medføre store smeller. Vi duller oss inn i en oppfatning om at vi har så mye penger at vi like godt kan la være å gjøre noen ting. Men, vi vasser ikke olje- og gassressurser. De fleste nasjoner vi liker å sammenlikne oss med har en forverret konkurransesituasjon, men har gjort nødvendige grep på dette området, sier Waterhouse. Han mener datarevolusjonen vi er vitne til nå, vil få større konsekvenser enn den industrielle revolusjonen.
- Det er nå grepene må tas, ellers kan vi tape i konkurransen med andre nasjoner. I 1945-46 hadde Norge minimalt med midler til å gjenreise landet etter krigen, men myndighetene tok grep og bygde opp landet innenfor en kort tidsradius.
Datadeling
Går vi fra den offentlige virkeligheten må norske bedrifter sikre at interne IKT-systemer knyttes sammen med andre løsninger/tjenester.
- Deling av offentlig data vil gi bedre informasjonstilgang. Verdiøkning av egne og andre tjenester skjer med data fra andre kilder. Hvilke data trenger de ansatte for å arbeide smartere? Når du innhenter eksterne datakilder i interne skjermbilder, får de ansatte tilgang til relevant informasjon i sanntid. Hos Deli de Luca har en del av medarbeiderne ansvaret med vakt- og skiftordningen. De benytter værdata fra yr.no i skjermbildet for å planlegge arbeidsdagen. Systemet foretar automatiske tilpasninger med maskinlesbar datainput. Får de melding om regn og temperaturfall i Oslo, informeres de ansatte automatisk om tiltak via tekstmelding. Dårlig vær gjør at kjeden kan droppe alle ekstravakter i aktuelle områder.
Automatisk datafangst
Kombineres automatisk datafangst med data fra andre kilder og NFC-tagging, oppnås automatisk rapportering.
- Dermed kan du tilføre de ansatte nødvendig data slik at de kan utføre sine arbeidsoppgaver bedre, sier Waterhouse. Han legger til at dataene er oppgavesensitive og inneholder blant annet tekst og lokasjon. - Her er flere norske bedrifter akterutseilte fordi det ofte tar tid å omstille seg til driftskritiske systemer. Samtidig er de avhengig av meget god brukerkompetanse. Beslutningstakere må ha kunnskap om mulighetene IKT-systemet gir. Å skifte ut systemer er tidkrevende og bedriften er avhengig av «back-up løsninger» i sin daglige drift. Du må planlegge for fremtidig IKT-bruk og se vekstpotensialet.
Ikke bare innkjøp
På spørsmål om virksomheter som går til anskaffelse av nytt forretningssystem gjør riktige valg, svarer Waterhouse: - Mange bedrifter har meget dyktige medarbeidere, mens andre ikke har forutsetninger eller kompetansegrunnlag til å gjennomføre et optimalt innkjøp. Det handler ikke bare om innkjøp, men i like stor grad om bedriftsutvikling. Å anskaffe et IKT-system dreier seg i like stor grad om organisasjonsutvikling som anskaffelse. Du kan gjør et perfekt innkjøp men tilpasser du ikke system og organisasjon til hverandre, svekkes utnyttelsesgraden.
Brukerorientert utvikling
Når en virksomhet skal gå til anskaffelse av et forretningssystem bør derfor ledelsen og de ansatte nedsette en prosjektgruppe som definerer valg av løsning og brukerbehov.
- På den måten er det du som bestemmer du premissene i dialogen med systemleverandør. En IT-partner spiller en viktig rolle men også selskapets egeninnsats er viktig. Konsernledelsen må ta eierskap i prosjektet. Hvis ikke blir det vanskelig å realisere. I store IKT-prosjekter er det viktig å ha partnere som du har 100 prosent tillit til, påpeker Waterhouse.
Henger etter
- Ser vi på flyselskapene gjør SAS alt for å ta igjen Norwegian, men sjansene for og lykkes er begrensede, mener Waterhouse. - Norwegians suksess er at de brukte IT som en strategisk konkurransefaktor. Selskapets IT-avdeling er fundamentet for all forretningsutvikling. Ingen forandring i forretningen skjer uten at de er med på beslutningen. Her har Norwegian vært foran sin konkurrent SAS. De har vært i en angrepsposisjon, mens SAS har slitt med gamle IKT-systemer og til dels sterke fagforeninger. Norwegian klarer å holde kostnadene nede ved hjelp av effektiv utnyttelse av sine IKT-systemer. Sammenlignet med SAS har de også en enkel forretningsmodell. De tilpasser sine tilbud til teknologien og ikke omvendt. Det gjør at kostnadene pr. kunde blir ekstremt lave fordi de tilbyr webbaserte løsninger. Nå gjør SAS store endringer for å komme på banen igjen, understreker han.
Digitalisert postgang
- Samfunnet står overfor store teknologiskifter. Er vi ikke med på dem vil det få alvorlige økonomiske konsekvenser. Vi må være på alerten og ta i bruk de smarteste og beste løsningene. Vi må få fortgang i digitaliseringsprosessen av Norge. Digitaliseringen av postgangen har ennå ikke kommet på plass. Innen 2015 skal all kommunikasjonen mellom det offentlige og norske innbyggere skje digitalt. Papir blir en tilleggsløsning for de som av en eller annen grunn ikke kan kommunisere digitalt.
Mange mener digital postgang er forbundet med usikkerhet og at sensitiv informasjon lett kan komme på avveie, men Waterhouse mener sikkerheten med digitalisert postgang er langt høyere enn å levere den fysisk i postkassen.
- Postkassen til NAV på Røros er et eksempel på dette. Jeg er overbevist om at denne sprekkfulle postkassa inneholder sensitiv informasjon som uvedkommende ikke skal ha tilgang til.
Avslutningsvis kommer Torgeir Waterhouse nok en gang inn på Estland.
- Det landet er et stjerneeksempel på hvordan myndighetene har bygd opp en digital stat med få ressurser. - Norske myndigheter jobber med å få på plass en strategi for dette nå. Gjør vi ikke noe nå blir vi raskt forbigått av nasjoner vi liker å sammenlikne oss med, avslutter Waterhouse.
www.logistikk-ledelse.no © 2013
