40 år i standardiseringens tjeneste

GS1 fyller 40-år. Det er en høyst oppegående jubilant som har vært med på å påvirke standardiseringsarbeidet internasjonalt og nasjonalt. - Erfaringene vi har høstet vil påvirke vårt fremtidige arbeid på dette området, sier adm. direktør Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway.

- I jubileumsåret vil vi synliggjøre hvilke enorme gevinster det er å ta i bruk GS1s standarder. Ny teknologi og nye løsninger tar oss inn i et spennende fremtidsperspektiv, sier Sigmund Berle Jensen. Foto: Trond Schieldrop

Trond Schieldrop

Jensen sier at de nå feirer mulighetene, gevinstene og besparelsene som GS1s standarder for identifikasjon, effektiv datafangst og effektiv informasjonsdeling har tilført global varehandel i denne perioden. Han gir oss et historisk tilbakeblikk på et standardiseringsarbeid som nå bærer frukter.

Standard for produktinformasjon

3. april 1973 etablerte en gruppe amerikanske industriledere en standard for produktidentifikasjon basert på bruk av strekkoder. Som følge av dette ble Uniform Code Council (UCC) etablert. I 1977 sto Europa for tur, og European Article Numbering Association (EAN) ble stiftet med 12 medlemsland, deriblant Norge. I 2005 slo UCC og EAN seg sammen og tok navnet GS1 (Global Standards One). GS1 har kontorer i 111 land og GS1s globale standarder benyttes i over 150 land rundt omkring i verden.

Daglig skannes 5 milliarder produkter

26. juni 1974 er en merkedag for GS1. Da ble den første varen med strekkode skannet. Det var en ti-pakning Wrigleys tyggegummi som ble registrert i butikksystemet til supermarkedet Marsh i byen Troy i Ohio, USA.

- Kanskje burde hun ha sagt følgende «One small scan for a (wo)man - one giant leap for mankind». Men det gjorde hun ikke. For det var et fåtall den gang som ante hvilken eventyrlig suksess de var med på å skape og utvikle. I dag, fire tiår senere, skannes fem milliarder produkter hver dag over hele verden, sier Jensen.

I ekspressfart

I november 1978 ble Norsk Varekodeforening (senere EAN Norge, nå GS1 Norway) stiftet. Den første abonnenten i Norge, Kongsfoss Fabrikker AS, ble registrert i desember 1979.

- Utviklingen har gått i ekspressfart og i dag har vi over 5.000 abonnenter i forskjellige bransjer, sier Jensen. Han forteller at formålet med etableringen av Norsk Varekodeforening var å kode varer. - Mot slutten av 70-tallet tok den første norske butikken i bruk skanningsutstyr. Vareutvalget som var skannbart var begrenset. Dette endret seg i løpet av 80-tallet. Skanning bidro til en rekke positive effekter som informasjon om hva som ble solgt, hvor og når. Varedata ble fanget opp på en raskere og mer effektiv måte. På 90-tallet endret fokuset seg til EDI og elektronisk forretningsdrift.

Milliardbesparelser

Jensen er overbevist om at varehandelssektoren tjener og kan tjene milliarder på å implementere GS1-standarder.

- Ennå har vi ikke foretatt noen god kost-nytte-analyse. Flere av våre søsterorganisasjoner har utarbeidet slike. Det opprinnelige business-caset var smalt og besto kun i å effektivisere kassapunktet, få ned køene og øke takten på kassapersonellet. Disse direkte besparelsene er bare en liten bit av den totale nytten. Inkluderes den indirekte nytten av effektiv datafangst og datadeling er den formidabel. USA, Frankrike, Sverige og Storbritannia har gjennomført en rekke undersøkelser. Overfører vi dem til norsk dagligvare, sparer GS1-sytemet den norske dagligvareforbrukeren for 10 - 15 milliarder kroner i året.

Store gevinster

Strekkode, skanning og samspillet mellom globale identifikasjonsstandarder, effektiv datafangst og deling av informasjon har effektivisert hele verdikjeden. - Det har skapt og skaper fortsatt store gevinster for industri og handel, sier Jensen. Han legger til at universalnøkkelen er GS1s standarder og systemer; «The global Language of Business».

Mye ugjort

- Innen varehandel, som det hele startet med, er det fortsatt mye ugjort, sier Jensen. Han mener mange varehandelskjeder vil tjene store penger på å implementere GS1-systemer i hele verdikjeden.

- Mange skanner fortsatt kun i kassa. Når det er sagt, må både lager- og transportfunksjonene flyte like effektivt fra varen oppstår til den treffer konsument enten det er i en fysisk butikk eller i en nettbutikk. Norsk dagligvarebransje er flinkest i klassen, men har fortsatt mye å gå på.

Samarbeid

- Å utnytte standardene bedre handler om samarbeid. Det hjelper ikke dersom kun en part standardiserer. Både norsk dagligvare- og transportbransje er gode på å utnytte GS1-systemet. Men, sier Jensen, de kan bli bedre på å informere om hvor varen befinner seg i verdikjeden og når den kommer frem til sluttkunde. De har ennå ikke satt utveksling av hendelser i system. Når forlot varen leverandør? Når passerte den forskjellige punkter i verdikjeden slik at mottaker vet når forsendelsen kommer frem? Når en kunde etterspør en vare kan f.eks. butikkmedarbeider innhente informasjon på sin håndholdte terminal om når den ankommer butikk og er i varehyllene.

Helsesektoren

Flere nye sektorer har ennå ikke tatt i bruk GS1-systemene.

- En av dem er helsesektoren. GS1 internasjonalt har i mange år prioritert dette området. Logistikk- og pasientsikkerhet vil effektivisere helsevesenet. Her vil strekkoder og RFID ha store synergieffekter. Ved å skanne pasientens ID, vil blant annet helsepersonell få informasjon slik at de sikrer at rett pasient får rett dose av rett medisin til rett tid, sier Jensen. Etter hvert som vi høster erfaringer fra GS1 internasjonalt, ser vi ikke bort fra å satse sterkere på dette i Norge.

Formidable utfordringer

På spørsmål om løsningene fra GS1 vil bidra til å effektivisere helsevesenet, svarer Jensen: - Definitivt. Etter hvert som befolkningen blir eldre står denne bransjen overfor formidable utfordringer. En ting er sykehusene men også primærhelsetjenesten i kommunene må effektiviseres.

RFID-standarder

RFID (Radio Frequency Identification) bruker radiobølger for å overføre informasjon fra et produkt eller person for identifikasjon og sporing.

- EPCglobal er den delen av GS1 som utvikler og utgir RFID-standarder for å effektivisere industrien. Ved å bruke Electronic Product Code (EPC) i RFID-brikker, er det mulig å identifisere alt fra en enkelt vare, til en transportcontainer. EPC bruker GS1s identifikatorer og er en del av GS1-systemet. EPCglobal-standardene for RFID-teknologi gjør handel enklere, billigere og mer nøyaktig, sier Jensen.

Side om side

Jensen mener RFID og strekkode kommer til å leve side om side i flere år fremover.

- På enkelte områder gjør strekkoder en like god jobb og er billigere i bruk. På tekstilområdet har RFID tatt av. Å sy inn RFID-tagger i klesplagg løser behovet for alarm langt rimeligere enn å la butikkpersonalet påføre plastikk kopper med alarmfunksjon. RFID kan også benyttes i kassapunktet som pristagg, som vareinformasjon for kunde i butikk og ved varetelling. Alle de store kleskjedene i USA ruller nå ut RFID. Gerry Weber i Tyskland har innført teknologien i alle sine kjeder. Norske butikker som har varer fra Gerry Weber er nå RFID-tagget, understreker han.

Utfordrer

Når brikkeprisene faller ytterligere, vil RFID bli en utfordrer til strekkode.

- På tekstilområdet er allerede lønnsomheten stor. I dagligvaresektoren vil RFID ha størst nytte bakover i verdikjeden. Norsk Lastebærerpool har investert i plastpaller med innstøpte RFID-brikker. Noen er allerede tatt i bruk. Når flere sentrallagre automatiserer virksomheten vil vi trolig se økt bruk av løsningen, sier Jensen.

Integrasjon

Jensen ser lyst på fremtiden for GS1.

- Skal vi oppnå effektivisering, automatisering og digitalisering gjennom hele verdikjeden, må det skapes integrasjon mellom IT-systemer. IT-leverandører må utvikle løsninger som snakker samme språk. Vi kan være et viktig bindeledd i denne prosessen, sier han. - Gjennom vårt partnerprogram kan de tilegne seg kompetanse om våre systemer.

Effektiviseringsgevinster

- I jubileumsåret vil vi synliggjøre hvilke enorme gevinster det er å ta i bruk GS1s standarder. Ny teknologi og nye løsninger tar oss inn i et spennende fremtidsperspektiv. Mange vil nok hevde at vi kan ta ut de største potensialene med ny teknologi, standarder og løsninger. Men, analyser, studier og praktisk erfaring viser at det største potensialet oppnås ved utnyttelse av eksisterende standarder Vi vil bidra til å lette implementeringen av standarder i virksomheter slik at de kan realisere sitt gevinstpotensial, avslutter Sigmund Berle Jensen.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!