Data er blitt den nye ferskvaren

"En suksesshistorie". Nordens første automatiske varemottak basert på RFID er etablert på Heimdal utenfor Trondheim. Med to ord oppsummerer Arnstein Skogstad, to års omfattende prøveprosjekter for logistikk med IKT og informasjonsdeling. Skogstad er nestleder på lageret til Tine på Heggstadmyra. Han har fulgt prosjektene på nært hold og understreker at hans mening kommer fra hjertet.

Bente Arntzen ved varemottaksbordet på lageret til Coop på Heimdal. Systemet har inntil nå har vært benyttet til manuell registrering av tusenvis av paller i løpet av en uke. Foto: Nils Erik Langva

Nils Erik Langva

Datafangst er et av nøkkelbegrepene i et prosjekt det kanskje ikke er sett maken til i en verdikjede innenfor norsk matvarebransje.

- Data er den nye ferskvaren, sier forsker ved SINTEF Teknologiledelse i Trondheim, Dag E. Gotteberg Haartveit.

Problematisk bil

Prosjektet bærer navnet MatID. Med på prosjektene er store og dominerende aktører i verdikjeden for matvarer i Midt-Norge, Coop, Tine, og Fosen Gods. Ledelsen har ligget under SINTEF Teknologiledelses logistikkavdeling og prosjektet er støttet av Regionalt forskningsfond for Midt-Norge.

- Datafangsten, som er så sentral, skjer ved at antenner som er montert på strategisk viktige punkter, mottar radiosignaler fra en RFID-brikke (se egen faktaramme). Den kan, som i dette tilfellet, være innstøpt i lastbæreren, som videre kan være en plastpall. Fraktbrev, alle relevante papirer og informasjon er knyttet opp til denne brikken. Informasjonen "tappes" på forskjellige punkter i verdikjeden.

Det mørke eller blinde feltet, ett av problemområdene for et slikt system, er bilen som frakter pallene, og en viktig del av prosjektet er således test av en løsning for "lastebilfanget" RFID-informasjon. Denne løsningen er basert på antenner i bilens lasterom og skal kunne registrere hva som lastes og losses, hvor og når, og om lasten på bilen skal være på bilen eller ikke. Lesingen av denne informasjonen er foreløpig problematisk, men prosjektgruppen forventer å løse problemet.

Lynkjapp verdikjede

I prinsippet kan man godt tenke seg at informasjonsdelingen i verdikjeden kan strekke seg helt fra råvareprodusenten til kunden i butikk. Dette kan legge grunnen for en lynrask verdikjede, med oppdateringer som hittil har vært noe nær utenkelige, på så omfattende vis, og muliggjort av sporing i sanntid. I butikken kan kunden se "blodfersk" informasjon, til og med fra andre deler av landet.

De betydningsfulle og kostnadsbesparende muligheter ligger rimeligvis i andre deler av verdikjeden enn akkurat der. Systemet har sanntidsoppdatering på hver eneste pall og hvert varenummer på den enkelte pall, uten begrensinger fra det faktum at innpå et par tusen paller håndteres daglig, som hos Tine og Coop på Heimdal.

Straks en pall forlater Tine, så har butikken i for eksempel Bodø all informasjon, allerede før sjåføren, ved lasterampen, har satt bilen i første gir. Hos grossisten Coop kan man samtidig klargjøre for mottaket. Et stort steg i retningen av en transparent verdikjede, i følge SINTEF-forsker Gotteberg Haartveit.

Nye tjenester

- I tillegg til at den økte effektiviteten bidrar til en sterkere bunnlinje for alle aktørene, kan vi dessuten, på sikt, bygge inn nye tjenester og forbedre styringen av hele verdikjeden. Det er her det virkelig store økonomiske potensialet ligger, sier forskeren:

- Vi kan for eksempel ha temperaturfølere for vareslag som er ømfintlige for svingninger. Når en grenseverdi krysses kan en automatisk advarsel sendes på sms. Butikk og lager kan varsles automatisk dersom transport er forsinket eller komme tidligere frem enn avtalt. Alle i verdikjeden vet til alle tidspunkter hvor den enkelte vare befinner seg.

I dag har man begrenset kontroll på varer som ankommer om natten. Med tiden kan man tenke seg at fryselageret skrur opp kapasiteten en time før bilen ankommer, at porten til lagerområdet åpner seg når bilen ankommer, og så videre.

På grunn av begrensningene i de tidligere systemene, har de som betjente dem arbeidet med basis i en batch-tankegang og periodevis behandling av informasjon. Sanntidsinformasjon legger grunnlaget for bedre flyt og kontinuerlig kontroll, i det pallen eller varen settes i bevegelse eller håndteres. Og informasjonen flyr altså gjennom hele verdikjeden i samme øyeblikk.

Omdømmekritisk

Både hos Coop og Tine påpeker flere av de ansatte, overfor Logistikk & Ledelse, særlig det nye systemets potensiale til forbedret servicegrad:

- Det er omdømmekritisk hvis vi leverer ut feil vare eller varer med feil. Allerede så ser vi at vi har lite av dette, sier controller Odd Arne Taftø ved Tine.

Terje Bye, som er leder for avdelingen, Metode og utvikling, i TINE Verdikjedestyring, supplerer slik:

- Kundefordelene kommer spesielt godt frem når butikkene arrangerer forskjellige kampanjer. Vi har produkter med betydelig produksjonsledetid og vi kan ikke starte og yste på nytt hvis opptellingen i butikk avdekker feil kvantum. Nå har vi helt andre muligheter til å avdekke avvik, mens det ennå er tid til å gjøre korrigerende tiltak.

SINTEF-forsker Gotteberg Haartveit skal fortsette arbeidet med videre utvikling. Han oppsummerer målsettingene med de påbegynte prosjektene slik:

Men ikke nok med det. Verdikjeden blir på sikt så gjennomsiktig (transparent), oversikten så god for alle som er i kontakt med vareflyten, at kvalitetssikringen flytter flere hakk oppover, mot bedre kvalitet, og mye kortere håndteringstid. Derav følger mer effektiv håndtering og mindre behov for mannskapet til den enkelte operasjon.

Resultatene blir gunstige for alle typer ferskvare. Prosjektets løsning med lastebilfanget RFID-informasjon åpner dessuten for at småskalaprodusenter, som baserer seg på gårdsdrift, også kan innlemmes i et sanntidssystem basert på RFID, uten store investeringer for det enkelte gårdsbruk. Dermed kan terskelen for å slippe inn på markedet gjennom, blant annet, Coop-systemet reduseres, påpeker Gotteberg Haartveit. Denne typen produsenter har, som kjent, hatt vansker med å komme til i butikkhyllene. En mer effektiv logistikk åpner et vindu for dem.

------------------------------------

RFID og GS1

Radio Frequency Identification (RFID) eller radiofrekvensidentifikasjon, er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av RFID-brikker. Brikken kan festes til, eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person, for den saks skyld. RFID-brikker inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-transceiver. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et kraftigere svarsignal muligens over litt større avstand og behøver en strømkilde.

Kjente bruksområder for RFID er sporing, logistikk, klær, pass, billettering, Autopass, containerterminaler, varesikring/tyverialarm, evakueringssystemer, adgangskontrollsystemer og dyreidentifisering.

GS1-standardene er en del av prosjektet vi omtaler her. GS1 er et globalt språk for effektiv handel. Over én million selskaper over hele verden bruker GS1-standardene for å øke effektiviteten sin.

Standardene skal forenkle globale forretninger ved hjelp av unike nummerserier for produkter, bedrifter, steder, tjenester, eiendeler, logistikkenheter eller kunder. Uansett hvor i verden en virksomhet er basert eller hvilket språk den bruker, kan handelspartnere orientere seg i forhold til hverandre ved hjelp av GS1. Standardene omfatter:

GS1-standardene kan brukes i alle bransjer, fra industri og detaljhandel til helsetjenester og produksjonsbedrifter. Formålet er å redusere kostnader, spare tid og forebygge feil.Kilder: Wikipedia m.fl.

------------------------------------

Firmaene i prosjektet

Fosen Gods AS har sine kontor og terminaler på Pir II på Trondheim havn. Selskapet inngår i konsernet til Fosen Transport som har hovedkontor på Brekstad. Konsernet disponerer ca. 120 biler og 220 sjåfører. Arbeidsområdet er fra Oslo til Bodø. Fosen-bilene kjører daglig ca. 45.000 km. Omsetning i 2012 ble på ca. 300 millioner kroner. Fosen kjører ca. 1.500 tonn pr uke til ca. 200 Coop-butikker mellom Alvdal og Bodø.

Tine SA, Sentrallager Heimdal ligger på Heggstadmoen like sør for Trondheim og har ca. 170 ansatte fordelt på produksjon, lager/distribusjon og administrasjon. TINE SA, Sentrallager Heimdal mottar og leverer varer til hele landet, i tillegg til at det distribueres en det ost til eksport. Lagerarealet er på ca. 14.000 kvm. Den årlige omsetning er ca. 2,5 milliarder kroner av ost, smør og Tine desserter. Dette tilsvarer omlag 50.000 tonn meieriprodukter i omsetning. Egenproduserte/videreforedlede varer utgjør ca. 30 % av den totale omsetningen. Totalt er det gjennomsnittlig 20 trailere innom anlegget hver dag. Det behandles ca. 1000 paller med meieriprodukter hver dag.

Coop Norge Handel - Trondheim distribuerer til 334 butikker fra Steigen i nord til Nordfjord i vest. Omsetning på ca. 5 milliarder kroner. Antallet ansatte er 220.

Anlegget ligger på Tiller, ikke langt fra det store kjøpesentret, City Syd, som er områdets definitive landemerke. Arealet er 28.000 kvm og daglig håndteres ca. 3.500 paller, ut- og inngående. I snitt laster man 64 biler utgående daglig, og det kjøres ca. 300 ruter hver uke.

------------------------------------

MatID-prosjektet i detalj

Det 2-årige forskningsprosjektet er delt inn i tre piloter:

Man fristes til å betegne deler av prosjektspesifikasjonen som forbilledlig. For eksempel har SINTEF satt opp en tabellmatrise som forteller om teoretiske bruksområder og effekter av RFID i matkjeder. Tabellen er utviklet i samarbeid med studenten Yngve Mongstad og er et eksempel på SINTEFs involvering av mastergradsstudenter fra NTNU i sine prosjekter. Forsker Gotteberg Haartveit påpeker at selv om tabellen først og fremst kan være til hjelp for beslutningstakere i slike kjeder, kan den også fungere som motiverende informasjon for ansatte. Også andre bransjer kan ha ett og annet å hente. Dataene i tabellen er slik, med forskernes egne formuleringer:

Kvalitetsovervåkning - bruksområder

Kvalitetsovervåkning - effekter

Lagerstyring - bruksområder

Lagerstyring - effekter

Synlighet og sporing under transport - bruksområder

Synlighet og sporing under transport - bruksområder - effekter

Informasjonstilgjengelighet - bruksområder

Informasjonstilgjengelighet - effekter

Automatisering av prosesser - bruksområder

Automatisering av prosesser - effekter

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!