Nisjeprodukter suppleres inn i kjerneprodukter

Under Forretningssystemer 2013 belyste høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Bo Hjort Christensen, hvordan tradisjonelle ERP-leverandører i økende grad kjøper opp nisjeprodukter og supplerer dem i sine kjerneprodukter. - Markedet presenteres for spennende, moderne, skybaserte og mobile løsninger, påpekte han.

- Skal du som bedrift bevege deg ut i et krevende farvann du ikke har vært i på ti år, er konferansen en riktig arena for å innhente kunnskap, sier høyskolelektor ved BI, Bo Hjort Christensen. Foto: Trond Schieldrop

Trond Schieldrop

Nisjeproduktene skiller seg fra de trauste, bakenforliggende ERP-systemene. Under årets konferanse fortalte Bo Hjort Christensen at flere selskaper som eksempelvis SAP, Oracle og IFS har posisjonert seg med slike oppkjøp og spennende tilleggsløsninger. Han mener dette er en måte å øke attraktiviteten på og skape nye forretninger.

- Mange av løsningene har en selvstendig verdi og kan selges alene. Ikke alle kunder er ute etter et fullskala ERP-system. Flere vil kun ha mindre og spesialdesignede løsninger. Det kan skapes en betydelig forretning med slike nisjeprodukter. Det gjør at leverandørene får flere ben å stå på.

Leverandøranalyse

Christensen analyserte også hvor leverandørene står med hensyn til å tilnærme seg nettbaserte og skybaserte tjenestemodeller.

- Alle er på en reise mot å levere tjenester i skyen. Dette er et obligatorisk område alle posisjonerer seg mot. Men, når det er sagt, er det vanskelig å trekke gamle forretningssystemer inn i nettbaserte konsepter. For mange medfører det dyptgripende tekniske justeringer av programvaren.

Det norske markedet

- Mikro- og småbedrifter domineres fremdeles av norske leverandører. Flere kjøper nettbaserte tjenester fra Tripletex, 24SevenOffice, Xledger, Economics eller andre leverandører som har kommet på markedet etter 2000, sier Christensen, som forteller at dette er den dominerende leveransemodellen i dette markedssegmentet.

I fjor slo Vismas adm. direktør Øystein Moan seg på brystet og hevdet at selskapet nå fremsto som en ledende aktør med Visma.net. Nå skulle Visma skifte spor, fra tradisjonelle leveransemodeller til en moderne nettbasert modell.

- Det var en knivskarp uttalelse, ikke minst for konkurrenter som fryktet det som ville komme. Da Moan kom med dette postamentet var det en legitimering av leveransemodellen, sier Christensen, som mener det har vært en sterk driver for salg av tilsvarende løsninger. - Øystein Moans strategiske uttalelse har skapt sterke synergieffekter, fastslår Christensen

Han er ikke orientert om salgstallene til Visma.net. - Men, sier han, - det er nok en mer krevende vei til markedet enn Moan så for seg da løsningen ble lansert i fjor på Forretningssystemer 2012. Slik vil det alltid være når et helt nytt løsningskonsept skal lanseres.

Leveransevarianter

Christensen klargjorde også veien fra ASP til Cloud og balansen mellom On-Premise og Software as a Service (SaaS).

- Jeg trakk opp den klassiske linjen fra On-Premise og viste hvor mange leveransevarianter som eksisterer i markedet. For kunder er det vanskelig å forstå det dyptgripende innholdet i så mange forskjellige leveransemodeller. Det er ikke alltid leverandørene er like flinke til å komme med råd og vink. Det skyldes at de har sine selvstendige definisjoner på hva dette faktisk er. Det bidrar til å øke forvirringen på et relativt høyt nivå, påpeker han.

Christensen ga også en avklaring på hva som er de mest anerkjente definisjonene på slike leveransemodeller.

Kostnadsstruktur

Han tok også for seg kostnadsstrukturen i SaaS og den tradisjonelle anskaffelsesprosessen.

- I år gjorde jeg et viktig poeng av at den største kostnaden er forbundet med systemets forvaltning i dets levetid. Under valg og implementering lønner det seg ikke å gjøre prosessen billigst mulig. Det er viktig å investere i en god løsning slik at du i etterkant får en rimelig og fornuftig forvaltning. Dermed slipper du å basere deg på en mellomgod løsning som blir kostbar å videreutvikle. Dessverre er altfor mange opptatt av den kortsiktige gevinsten og glemmer at det er det totale økonomiske utfallet som er mest interessant.

God formidler

I følge Christensen er gjesteforeleser Erik Newth en meget god formidler. Han snakket uten PowerPoint-illustrasjoner og klarte å trollbinde tilhørerne.

- Newth trakk opp de tekniske utviklingslinjene frem mot 2025 og kom inn på hvordan dette ville påvirke vår hverdag og vårt forretningsliv. Han mener det er umulig å foreta et skille mellom forretningsliv og privatliv. De flyter teknisk sett over i hverandre. Jeg støtter hans tanker selv om Newth er mer fremover lent og visjonær på det tekniske området. Personlig er jeg mer dempet og realorientert. Når det er sagt, er vi på samme spor om mye av det som skjer i forbindelse med IT-konsumering. Dette er områder som i høyeste grad vil påvirke forretningssystemene.

Lite forandring

Christensen ga seminardeltakerne innblikk i hvordan leverandørene står pr. i dag og hvilke segmenterer de arbeider innenfor.

- Bildet er litt forandret fra i fjor. En del aktører har falt ut av markedet. Jeg tenker da spesielt på Aspect4 som jeg i flere år har hatt på mine plansjer, og er en løsning fra danske EG-gruppen. Jeg har valgt å ta den ut fordi de nå er blitt en rendyrket Microsoft partner og har hovedfokus på salg av disse produktene. Selv om de ikke har kuttet ut Aspect4 selges ikke løsningen aktivt i markedet.

Kalkyleverktøy

Under konferansen viste Christensen til at over 90 prosent av kostnadene relateres til levetid og ikke til selve anskaffelses- og implementeringsprosjektet.

- Det meste av investeringen brennes opp i løpet av systemets levetid som i snitt er på ca.12 år. Dette krever stor grad av realisme og evnen til å se de økonomiske anskaffelsene på lang sikt. Jeg viste blant annet til et moderne kalkyleverktøy som trakk opp de økonomiske sammenhengene og konsekvensen av en anskaffelse i et 10-års perspektiv, sier Christensen.

Han legger til at SMB og store bedrifter er opptatt av dette.

- Vi må bringe realismen inn i tallene. Dette har noe med forventningsstyring å gjøre.

Forprosjektering

I forprosjekteringsfasen må ledelsen ta eierskap til prosjektet.

- Dette er ikke en konferanse som kun er rettet mot prosjektledelsen. Den er like viktig for de som setter premissene. Ledere som eier og bevilger penger til forretningssystemet bør også delta på konferansen, sier Christensen. Han kan fortelle at slike prosjekter i økende grad støttes av flere programvareprodukter.

- Det er hjelpemidler i prosjektgjennomføring og omhandler alt fra saksbehandlings- og prosjektplanleggingsverktøy, prosjektportaler og dokumenthåndteringsverktøy som kun brukes i prosjektperioden.

Beslutningsstøtte

Professor Linda Lai snakket om beslutningsstøtte (, red.anm.).ref egen artikkel

- Hun mener bedrifter er lite flinke til å fatte riktige beslutninger. Det er utrolig mange fallgruver å gå i når vi skal ta vanskelige beslutninger. Flere gjør feil slik at beslutningene blir dårlige. Dette får konsekvenser for implementering av forretningssystemet, påpeker Christensen.

Positive tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene fra Forretningssystemer 2013 viser at deltakerne var positive til temaene som ble presentert.

- Skal du som bedrift bevege deg ut i et krevende farvann du ikke har vært i på ti år, er konferansen en riktig arena for å innhente kunnskap. Pr. dags dato finnes det ikke noe bedre kursalternativ i markedet. Men, når det er sagt, må vi bli flinkere til å adressere budskapet ut i markedet, slik at flere vil delta, avslutter Bo Hjort Christensen.

Prosjektleder Gry Skjellevik er godt fornøyd med at konferansen også er blitt en etablert markedsplass for leverandører av forretningssystemer.

- Vi hadde en åpen standløsning i tilknytning til konferansen. Her fikk leverandørene mulighet til å treffe potensielle kunder. Kursdeltakerne fikk på sin side kunnskap om aktører, produkter, trender, metoder, strategier og arkitektur. Konferansen ga dem god oversikt over tilgjengelige systemer. Det er viktig for de som skal anskaffe og implementere nytt forretningssystem, påpeker hun.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!