To aktuelle SAP-løsninger

Demand Signal Management og Demand Sensing

SAP har i flere år arbeidet med utviklingen av løsninger som forbedrer kampanjer og bidrar til å redusere antall varer som skal ut til forbrukere.

Jesper Waaben, SCM Solution Principal i SAP EMEA forteller om to konkrete produkter; det ene er Demand Signal Management hvor man knytter betalingssystemer sammen markedsdata.

- Vi harmoniserer dataene for å få innsikt i hvordan løpende kampanjer kjøres og hvordan varene kan distribueres på en effektiv måte. Den andre løsningen er Demand Sensing hvor vi blant annet ser på butikkenes kortsiktig etterspørselsbehov.

Demand Signal Management har vært på markedet i halvannet år, mens Demand Sensing er et relativt nytt produkt som er testet ut av store dagligvarekjeder i både Europa og USA.

- Ennå er det ingen som benytter seg av disse applikasjonene i Norden. På Demand Signal Management og Demand Sensing har enkelte selskaper redusert sitt lagerhold med 10 prosent. På lageroptimalisering kan reduksjonen være fra 10 til 40 prosent og utgjør milliardbesparelser, sier Waaben, som kan fortelle at John Deere i USA har spart én milliard dollar på å optimalisere lagerholdet.

Styrker kontrollen

Waaben forteller at SAP arbeider med å introdusere disse løsningene mot store dagligvareselskaper i Danmark og Sverige.

- Vi har ennå ingen aktive kunder i Norge. Applikasjonene vil hjelpe selskapene i å styrke kontrollen av matvarer frem til butikk. Våre applikasjoner er viktig for å få bukt med matvaresvinn, men ikke mot forbrukersiden. I matvaresektoren står detaljhandel og konsumentprodusenter for størsteparten av svinnet. Her har vi løsninger som kan løse dette problemet. For store norske dagligvarekjeder vil Forecast and Replenishment være til stor hjelp fra distribusjonssentre til butikker. Applikasjonen gir nøyaktig oversikt over når og hvor vareuttaket skjer. Den er allerede tatt i bruk hos store detaljhandlere i Norge som COOP og Expert, avslutter Jesper Waaben.

Ole Jørgen Hanssen, som også er gjesteprofessor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, fortalte at svinnet innbefatter alle typer matvarer som selges til husholdninger og at det fordeler seg over hele verdikjeden. Totalt var matsvinnet i Norge på 361.000 tonn i 2013.

- Hos næringsmiddelprodusentene er matsvinnet beregnet til ca. 60 000 tonn i året mens det i dagligvarebutikkene er på ca. 68.000 tonn. I grossistleddet utgjør svinnet kun 2.000 tonn. Årsaken til at svinnet er så lavt her skyldes at varene nesten ligger kort tid på lager, opplyser Hanssen.

Det desidert største svinnet skjer imidlertid i husholdningene som er beregnet til 230.000 tonn.

- Tallene er skremmende og viser hvor mye mat som går til spille i norske hjem, sier Hanssen. - Mye tyder på at planleggingen av måltider og innkjøp av mat er for dårlig. Det er vanskelig å gjøre riktig innkjøp gjennom hele verdikjeden og hos husholdninger. Vi bruker verken handlelister eller har et gjennomtenkt forhold til hvor mye varer vi trenger. En annen viktig svinnfaktor er at varer går ut på dato før vi rekker å spise den opp, og at varene oppbevares under feil betingelser i hjemmet.

Han legger til at det ikke finnes gode data på svinn fra primærproduksjonen ute hos bonden. Tallmaterialet hos storhusholdninger, hoteller, restauranter og kantiner er også mangelfull. Et forprosjekt har anslått matsvinnet her til mellom 80 til 140 000 tonn.

Manglende kontroll

I dagligvarehandelens og matindustriens felles prosjekt, ForMat (forebygging av matsvinn) er det satt mål om 25 prosent reduksjon i matsvinnet i Norge innen utgangen av 2015.

- Det er viktig med økt samarbeid om planlegging og prognoser for produksjon og innkjøp for å redusere svinnet hos produsenter og butikker. Svinnet kan også skyldes for store butikkforpakninger, sier Hanssen. Han mener det er viktig å velge riktige forbrukerpakninger enn omsetning i løpet av en salgsperiode. I noen tilfelles kan matkvaliteten forringes fordi kjølekjeden ikke fungerer optimalt. ForMat-prosjektet har sett på hva forbrukerne spiser. Resultatet er nedslående. Alt for mye av maten havner i søpla.

Holdbarhetsdato

På spørsmål om hva bransjen må gjøre for å redusere svinnet, svarer Hanssen at mye kan gjøres med holdbarhetsdatoen.

- Vi måler svinn i 80 prosent av omsetningen. Sammenhengen mellom svinnprosent og omsetning, gjør at produkter med lav omsetning har høyere svinnprosent. Jo større vareutvalg desto større svinn. Gode prognoseverktøy og forretningsapplikasjoner kan bidra til å redusere svinnet. Å oppbevare matvareprodukter under riktig temperatur og lysforhold vil øke produktets kvalitet. Jo lengre butikkene holdes åpne, desto mer utsettes produktene for lyspåvirkning. Frukt og grønt er verken glad i varme eller lys. De forringes raskere dersom de ikke har ideelle lagringsforhold, sier Hansen.

Han forteller at varer som frukt, grønt og bakervarer går igjen i tonnasje og økonomi.

- Butikker skal for eksempel ha et bredt utvalg av ferske bakervarer frem til butikkene stenger. Forbrukere er i mindre grad villig til å kjøpe bakervarer dagen derpå. På dette området har forbrukerne for høye forventninger.

Gode prognoser

På spørsmål om hvor viktig det er å ta i bruk forretningsapplikasjoner for å redusere matsvinn, svarer Hanssen at det er viktig med gode prognoser på alle produkter, men særlig på vær- og høytidsavhengige produkter med kort holdbarhet.

- Å trekke veksler på tidligere erfaringer kombinert med kunnskap om forhold som kan påvirke dagens omsetning, er avgjørende for å redusere matsvinnet. I forbindelse med kampanjer er det et stort varetrykk. Mot slutten av kampanjen sitter man igjen med et stort lager som ikke blir solgt. Tarjei Bjørnhaug fra Nortura fortalte i sitt foredrag om arbeidet med å innføre god verdikjedekontroll og styrket samarbeidet mellom leverandør og kunder for å forsere en del av produktene frem mot utsalgspunktet.

Varelagerkontroll

Stand-systemet sier at det skal være 1/3 av holdbarhet på hvert av leddene i verdikjeden frem til butikk. I en del tilfeller skaper det ekstra svinn fordi man ikke får levert produkter som er utgått på dato i tidligere ledd, selv om total holdbarhetstid fortsatt er god. Har vi kontroll med varelageret kan vi forsere frem varene og sørge for at de blir omsatt til vanlig pris. Her er vi avhengig av gode systemer som kan kontrollere varene inn og ut av lageret, sier Hanssen. Han legger til at det på verdensbasis og i EU arbeides aktivt med dette.

- I England har for eksempel Tesco et eget Food Waste Prevention Team som gjennomgår alle rutiner og systemer for å redusere svinnet.

Sanntidsvarsel

IKT-leverandører som SAP kan spille en viktig rolle i utvikling av systemer tilpasset matvarebransjens behov.

- Det er blant annet gjennomført prosjekter med bruk av RFID som bidrar til større kontroll over varestrømmen, noe som sikrer at varene kommer frem dit de skal til rett tid og under riktige forhold. Her spiller GS1 en viktig rolle i utviklingen av bransjestandarder. Jeg håper vi snart får intelligente sensorer som kan angi riktig temperatur på D-Pak med gul, rød eller grønn varsel i sanntid, sier Hanssen. - Viser det rødt står produktet under feil temperatur og ikke under godkjente forhold. Dermed får vi sanntidsvarsel om at noe må gjøres omgående, noe som kan bidra både til å redusere svinnet der og da, men også skape langsiktig forbedring ved at forholdene bedres.

Næringslivets felles dugnad

ForMat-prosjektet er næringslivets felles dugnad for å redusere matsvinnet. Her sitter Dagligvarehandelen og matprodusentene i førersetet, mens myndighetene er med som observatører og bidrar med finansiering. Dette er et viktig forum/nettverk (se www.matsvinn.no) som koordinerer arbeidet for å redusere matsvinnet.

- Her må IKT-leverandørene spille på lag med emballasje- og matprodusenter og kjedene for å oppnå dette målet, avslutter Ole Jørgen Hanssen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!