Verdens største containertransportør:

Maersk vil også bli en total logistikkleverandør

Verdens største containertransportør, Maersk Sealand, vil ha hånd om hele logistikkjeden. Sjøtransport alene er ikke noen økonomisk gullgruve, og kundene vil dessuten ikke kontakte en rekke aktører innen transport og logistikk. One-stop-shopping er etter hvert konseptet for stadig flere virksomheter. I løpet kort tid vil Maersk Logistics i Norge ha utvidet sin egen organisasjon og ha minst en egen terminal. Dessuten ønsker man trafikker til de større sentra i Norge. - Dels vil dette skje gjennom egen vekst, dels gjennom oppkjøp av eksisterende firmaer, sier adm. direktør Erik Bjørnerud i Maersk Logistics Norge AS, og adm. direktør Gunnar Sund i morselskapet Maersk Norge AS, som er Maersk Sealands norske datterselskap.

Christian Ryg

Totale logistikkleveranser er ikke noe nytt for Maersk Sealand. Allerede i 1977 ble selskapet Mercantile dannet, med hensikt å betjene amerikanske selskaper som handlet med selskaper i Hong Kong, Taiwan og Singapore. Mercantile skulle konkurrere med speditørene i Stillehavsområdet. Til Norge kom selskapet elleve år senere, som et rent fortollingsselskap. A.P. Møllerkonsernet har gjennom 1990 årene også utviklet supply chain management og flyfrakt som konsepter.

Men det er først de siste årene utviklingen her i landet har skutt fart. Gunnar Sund sier med et lite smil at det var da Erik Bjørnerud kom til stillingen som adm. direktør i selskapet fra Tollpost-Globe Airfreight at det ble fart i virksomheten. Fra begynnelsen av fjoråret ble navnet Mercantile erstattet med Maersk Logistics verden over, og selv om selskapet eies 100% av A.P. Møller Gruppen, så er Maersk Logistics et selvstendig selskap som skal handle inn tjenester der det er riktigst og mest lønnsomt for dem selv og for kundene. At det allikevel er meget tette bånd til rederisiden er klart, og i Norge sitter de to administrasjonene i samme bygning med utsikt over Jernbanetorget i Oslo. Logistikkselskapet har foreløpig ikke mer enn 13 ansatte, men dette vil endre seg raskt, understreker de to direktørene for Maerskselskapene i Norge.

I følge Sund er filosofien i konsernet klar:

- Vi skal gjøre alt selv. Da har vi kontroll fra begynnelse til slutt i kjeden, sier han.

Selv om logistikkselskapet er selvstendig, søker man først og fremst å finne løsninger der Maersk Sealand er transportør til sjøs. Ute i verden har man allerede utviklet landtransportselskaper, og i Sverige og Danmark ligger selskapet noe foran det norske logistikkselskapet i utvikling av slike tjenester, men nå står de foran en lignende utvikling også her i landet.

Må kjøpe opp for å nå mål

- Den veksten som ligger i våre femårs planer for Norge, er for stor og skal skje så raskt at vi kan ikke nå målene ved ren egen vekst og utvikling. Det kan bli nødvendig med oppkjøp her i landet av eksisterende spedisjons- og transportfirma, eller firmaer, sier Sund, og understreker at Maersk Sealand er klart størst innen feeder til og fra Norge, og med sitt transportnett langs kysten fra Trondheim og sørover. Rederiet har stor transport av norsk frossen fisk fra flere terminaler til oversjøiske destinasjoner.

At logistikkdatteren skal ha en lignende posisjon innen landtransport og logistikktjenester i Norge innen få år, er ingen umulighet, og absolutt med i strategisk planlegging, forstår vi.

Maersk Logistics er imidlertid ikke ute etter det norske markedet for eksport av fersk, kjølt oppdrettsfisk.

- Nei det er ikke i våre planer som noe kjerneområde. Våre kunder i dag er først og fremst importører og kjeder for klær, sko og sportsutstyr. H&M, KappAhl, Varner og Helly-Hansen, og nå i år Gresvig, med G-sport- og Intersportkjedene. Her har vi utviklet løsninger basert på kundenes ønsker om hvor grensesnittet mellom vår logistikkjede og deres eget ansvar skal gå. Men vi tilbyr våre kunder, som handler mye fra Det fjerne østen, en tett ordreoppfølging fra våre lokale kontorer på stedet, enten det er i Kina, Taiwan, Singapore eller andre steder. Vi har satt avviksrapporter og status for ordrene i et meget godt system. Kundene, så vel som vi selv, kan følge varene gjennom hele transportkjeden. Dette er kunder som har store varestrømmer inn i landet. Logistikken og distribusjonen her i landet er ofte komplisert og krever et finmasket nett, men dette er foreløpig ikke Maersk Logistics område.

Forbrukervarer i import

Når det gjelder nye kundegrupper innen annen virksomhet, ser Bjørnerud for seg at alle importbaserte næringer kan være interessante, kanskje med særlig vekt på importører som baserer seg på produsenter i Det fjerne østen. Maerskkonsernet var meget tidlig ute i Kina, og Maersk Sealand var faktisk det første utenlandske rederi som registrerte seg i landet. Produsenter og importører av elektroniske forbrukervarer, gaveartikler og andre høyverdivarer kan være aktuelle for utviklingen av Maersk Logistics i Norge.

I følge Bjørnerud er nettopp Maersks verdensomspennende nett en av de store fordelene. Fordi man er så tett knyttet opp mot rederisiden, og arbeider med samme informasjonsnettverk, har man bedre muligheter for tracking and tracing enn de fleste andre konvensjonelle transport- og spedisjonsselskaper.

- Dessuten har vi en carrier som tradisjonelt er så sikker at vi kan stille klokken etter skipsanløpene, sier Bjørnerud og Sund, som opplyser at det ikke finnes agenter i Maersk nett, bare datterselskaper.

- Dette er en klar styrke for konsernet og en fordel for kundene. Fordi vi kan styre varestrømmen og garantere korte framføringstider, kan mottaker ofte korte ned bestillingstid i forhold til leveringstidspunkt med betydelig gevinst som følge.

Eksporten øker

Men hvordan er situasjonen på eksportsiden? Utviklingen peker også her oppover, i følge Bjørnerud. Det er opprettet kontor på Gardermoen i næringsparken. Varer for eksport kommer fra elektrisk og elektronisk industri i Norge.

- Dette er eksportører som ofte krever oppfølging fra vår side når varene kommer til mottakers land. Våre kontorer i ulike land følger opp videre innlands transport i sitt eget system, slik at varene hele veien finnes innen vårt eget logistikksystem, og vi eller kunden har kontinuerlig oppdatert informasjon om hvor varene befinner seg. Men mye av de fysiske transporttjenestene på land kjøpes inn lokalt i kontrakter med lokale transportører. Dette vil allikevel variere i ulike land, alt etter hvor utviklet transportnæringen er der vi skal levere varer i faste kontraktsforhold. I enkelte deler av verden må Maersk Logistics selv være med og utvikle transportsystemer helt ut til mottaker, andre steder finnes transportselskaper man kan kjøpe tjenester fra. Hovedsaken er at vi kan kontrollere varestrømmen og garantere framføring til riktig tid, slik at kundene får et strømlinjet logistikksystem som de kan stole på.

Maersk Sealand har 325 kontorer i mer enn 100 land, og Logistics kommer raskt etter, med 220 kontorer i 100 land. Logistics er allerede oppe i en omsetning på mer enn en milliard dollar på verdensbasis. Mens enkelte andre rederier har flagget ut av logistikksystemer og landtransport, mener Sund og Bjørnerud at konsernet har ressurser store nok til å utvikle slike tjenester, både internasjonalt og innen Norge.

www.logistikk-ledelse.no© 2001