SAS Cargo blir eget AS: Lufthansaflørten fortsetter
Men Peter Grønlund understreker at SAS skal ha majoriteten i det nye selskapet i et lengre tidsrom. De som har spådd at Lufthansa vil overta kontrollen ser altså ut til å ta feil foreløpig. Derimot vil Lufthansa Cargo, SAS Cargo og Singapore Airlines danne New Global Alliance på fraktsiden. Dette er et foreløpig arbeidsnavn, og ikke nødvendigvis det endelige, men konseptet er et felles, verdensomspennende nett for frakt.
SAS Cargo vil ikke satse på rene fraktfly i denne omgang. Med introduksjon av Airbus 330 og 340 regner Grønlund og hans stab med en økning i kapasiteten på nesten 40%, som skal være tilstrekkelig til å ta unna de fraktmengder det er snakk om til og fra Skandinavia. I tillegg kommer den plassen man har i Lufthansas og Singapore Airlines fraktfly. SAS Cargo forventer å transportere rundt 300.000 tonn gods i løpet av året. Det skal gi en omsetning på 2,7 milliarder SEK. Det er bestilt fire Airbus 330-300 og seks A340-300. Begge flytyper har 40% høyere kapasitet enn Boeing 767, når man snakker om maksimal fløyet distanse.
- Vi har brent oss på å operere kun ett fraktfly. Den Boeing 747 maskinen vi leaset ble en kostbar operasjon, og vi har ikke noe ønske om å sette igang på samme måte på nytt, sier Grønlund. I tillegg til å koste for mye, er man sårbar med bare ett fly i drift. Det gir dessuten liten fleksibilitet.
Det blir ingen børsnotering av det nye selskapet. Allikevel understreker ledelsen i SAS Cargo at opprettelsen av et aksjeselskap er en forutsetning for å kunne trekke til seg profesjonelle investorer. Det kan altså komme inn selskaper fra andre transport- og logistikkområder som medeiere. Peter Grønlund understreker at SAS Cargo vil holde seg innen sitt "fagområde"; flyfrakt og logistikk. Med overgang til aksjeselskap skal det fokuseres på kundetilfredshet og resultater, heter det i en offisiell uttalelse.
Økt fokusering på frakt som et helt selvstendig forretningsområde, og stadig sterkere forandringer i markedet, er blant de viktigste drivkreftene bak en utskilling av SAS Cargo som selvstendig selskap. Speditørene fusjonerer i stigende grad. Markedet spør etter integrerte, globale løsninger og one-stop shopping. Ledelsen i SAS Cargo legger ikke skjul på at selskapet hverken har tilstrekkelige kapital eller det nettverket man må ha, dersom man vil være med og konkurrere internasjonalt. Derfor presset både aksjeselskapet og New Global Alliance seg fram som løsninger.
Ikke bare lillebror
Når SAS Cargo går inn i allianse med de to store, Lufthansa og Singapore Airlines, vil man ikke være bare lillebror. Det understrekes at alle tre er likeverdige partnere. Allikevel er det ingen som overser fakta. SAS er liten i forhold til de to andre, og har ikke noen egen flåte av fraktfly. Men man ønsker å utvikle sitt hjemmemarked, og være med å skape et globalt nettverk som er sterkt nok til å konkurrere med andre store grupperinger. At det i denne sammenheng også er snakk om et samarbeid mellom SAS Cargo og Finnair, er interessant. Finnair er for tiden i samarbeid med bl.a. British Airways.
Om New Global Alliance er forløper for en fusjon ønsker man foreløpig ikke å kommentere, annet enn ved å si at det er en tretrinns rakett. Første trinn er å få harmonisering av prosesser, rutiner og produkter. IT-system skal velges og innføres. Dessuten skal de tre samarbeide om salg og markedsføring av frakttjenester og logistikk.
I andre fase vil de tre se på sine nettverk og tilpasse seg hverandre, for å utnytte sine ressurser best mulig. Først i tredje fase håper partnerne å presentere en integrert flyfraktvirksomhet. I øyeblikket finnes ingen konkrete planer for gjennomføring av fase to og tre. Grønlund legger imidlertid vekt på at alle tre partnere har samme tanker om framtiden. Et felles selskap er ingen umulig tanke, selv om prosessen vil ta tid.
Nye ruter - mer kapasitet
I mai startet SAS en ny rute til Washington. Området rundt hovedstaden regnes i dag som det neste største hightech-senteret i USA, etter Silicon Valley. I tillegg bor det rundt 10 millioner mennesker i regionen som sokner til Dulles Airport. Fem ganger i uken skal SAS fly en Boeing 767 på denne ruten allerede i oppstarten, men øker på fra slutten av juni til daglige avganger.
For fraktselskapet betyr Washington en kraftig innsparing i transporttid mellom Skandinavia og sørøstlige områder i USA. Rundt ett døgn mener SAS Cargo at man sparer ved å slippe unna New York.
Fra høsten av kommer de første Airbus 330 og 340. Det betyr at SAS Cargo igjen kan tilby containerfrakt i buken på sine egne fly, og en tiltrengt kapasitetsøkning. Også utskiftingen av fly på europeiske ruter vil bety mulighet for containertransport i buken. Airbus 321, som det er bestilt 12 stykker av, er innrettet for å ta containere. Samtlige Airbus på interkontinentale ruter har dessuten langt høyere kapasitet på de virkelig lange, interkontinentale rutene enn hva dagens Boeing 767 kan operere med.
De første tre rutene som får Airbus er Delhi, Bangkok/Singapore og Tokyo i løpet av høsten og fram til jul. Neste år følger New York og Beijing. Først om to år kommer ytterligere ruter til å bli trafikkert med Airbus. Alle rutene skal ta utgangspunkt i København.
I tillegg til de interkontinentale rutene som SAS selv skal åpne eller som skal gå over til å bli fløyet med Airbus, samarbeider man med DHL om en fraktrute til Riga. Denne blir fløyet med en wet-leased maskin fra Lufthansa. Fra oktober i år vil dessuten frekvensen på Japan bli økt med ytterligere en avgang i uken.
Hva med Sverige?
Innen utgangen av dette året må SAS Cargo bestemme seg for hva som skal skje med fraktterminal og lokalisering på Arlanda utenfor Stockholm. Dagens terminal kan godt bygges om og på, men da må tilførselsveiene bli bedre. Alternativet er å lokalisere fraktterminalen til området syd for lufthavnen. Forutsetningen for en slik flytting er, ifølge Grønlund, at det svenske luftfartsverket og driftsselskapet for Arlanda kommer opp med en konkurransedyktig løsning. Det står først og fremst på prisen. Helt klart er det at innen utgangen av neste år, vil Lufthansa ha flyttet sammen med SAS Cargo også på Arlanda, og da må man ha økt kapasitet i terminalen.
