Transportøkonomi:

Transportproduksjon krever høy kompetanse i alle ledd

Kravene til yrkesutøvere skjerpes uansett bransje. Konkurransen blir tøffere. Transportbransjen er ikke noe unntak. Prisene presses og må kompenseres via smartere måter å produsere på ellers går det på bekostning av inntjeningen. Transportproduksjonen er et meget viktig ledd i næringslivets verdiskapning. Det ser enkelt ut å flytte en vare fra A til B, men det er en komplekst sammensatt produksjon som krever at alle involverte gjør de rette tingene allerede første gang. Da må all relevant kompetanse nyttiggjøres på beste måte.

Finn T. Lien

For å kunne kjøre en lastebil settes det krav til førerkort av klasse C eller CE. Sjåføropplæringen blir stadig mer omfattende og i framtiden vil sjåfører i større grad ha bredere utdanningsbakgrunn. Stikkord i denne sammenheng er fagbrevutdanning. Selv "ufaglærte" sjåfører må ha gjennomgått nødvendige kurs med hensyn til kranførerbevis, behandling av farlig gods (ADR), truckførerbevis og annet i den grad arbeidets art krever spesielle kunnskaper ikke minst innen IT. Oppdragsgiver verdsetter at transportøren i tillegg til å frakte varene, kan utføre tilhørende funksjoner i samband med jobben.

Opplæring i bruk av materiellet gir mindre risiko for skade på såvel varer, materiell og personer. Dette er elementer som teller for kunden; å få varene skadefritt fram til riktig sted og tid. En del av den tekniske opplæringen inneholder momenter som virker motiverende. Deltakerne får større innblikk i hvorfor jobben gjøres, men selve førerkortopplæringen inneholder lite og ingenting om markedsføring eller kundebehandling. Nå er det ingen som forventer at bileiere skal kunne absolutt alt, men det hjelper både arbeidsgiver og arbeidstaker å ha noen basiskunnskaper på felt utover det å bruke materiellet.

Vanskelig å skaffe total markedsoversikt

Tradisjonelt har transportnæringen vært sterkt opptatt av bil og materiell. Nesten uten å bry seg om hvilke behov markedet hadde, investerte man i biler den ene større og mer utstyrt enn den andre. Tipp- og kranbiler var og er kjekt å ha. Dessverre er det blitt litt for mange av dem, mens man i andre segment til tider kan mangle kapasitet. Årsaken kan ligge i for lite kunnskap om hvor sammensatte markedsbehovene egentlig er.

Innen transportbransjen finner vi mange utøvere som har dybdekunnskaper om egen produksjon. Som følge av en struktur med mange små foretak, blir det ikke lett å skaffe seg en overordnet oversikt over markedssituasjonen. Selv de største oppdragsgiverne er ikke tilstrekkelig bevisste med hensyn til å sette krav til produksjonen. Det blir oftest til at hvert oppdrag produseres enkeltvis. I altfor liten grad planlegger man utfra et mer helhetlig perspektiv. Resultatet blir relativt dårlig utnyttet transportkapasitet.

Selgerne må ha fagkunnskap

Dyktige selgere har kunnskaper om produkter og kundenes behov. Han/hun selger løsninger, og ikke prisavslag. Målrettet og systematisk arbeidsinnsats er nødvendig. Salg kan læres og den læringen omfatter langt mer enn å snakke fort og høyt. En dyktig selger jobber planmessig, og oppsøker de delene av markedet som har behov for nettopp de varene/tjenestene han/hun har å selge. Å ha selgere som ikke kan sitt fag, gir lav inntjening som følge av relativt få og til dels dårlig betalte oppdrag.

Det er transportselgerne som skal ha kunnskap om markedet og kunne se oppdrag i sammenheng. Ved å søke etter kombinasjoner, hvor transportmidlenes transportkapasitet også kan nyttes på returen, får man merkbart reduserte transportenhetskostnader. En slik måte å jobbe på synes dessverre ikke være regelen selv hos de største norske transportselskapene.

Informasjonsinnsamlingen må systematiseres

Muligens kan det være vrient å skaffe seg god markedsoversikt. Da skal man huske på at det er mange i ens egen organisasjon som kan komme med innspill. Ikke minst gjelder det sjåførene, som ute hos kunder og ellers kan observere hva som transporteres og av hvem. Setter man slik form for informasjonsinnhenting i system, vil det gi nyttige opplysninger for bruk i markedsføring og salg.

Kundebehandling er et viktig element. Sjåfører er i stor utstrekning i direkte kontakt med kundene. Ikke alle transportoppdrag er like attraktive, og det hender en gang i mellom at sjåfører i klartekst forteller kunden hva han mener om kunden som person og bedriften som oppdragsgiver. Noen jobber kan være et ork, men de må likevel utføres. De kan være inngangen til mer attraktive oppdrag. En sjåfør skal ikke finne seg i alt, men framfor å ta et oppgjør på stedet, kan det være hensiktsmessig å la en annen person ta en samtale om problemet med kunden. Vi uttrykker oss forskjellig, og personlig kjenner jeg en kar som kan be oss "dra til h." på en slik måte at vi gleder oss til turen.

Markedsføring er mer enn annonser og brosjyrer. Markedsføring omfatter alt som direkte og indirekte påvirker kundens oppfatning av en leverandør. Igjen kan vi starte med bil og sjåfør, og er materiellet og den ansatte representative? Eller ser bilen ut som en rullende møkkahaug og sjåføren som den som har spadd skiten på?

Kundene krever profesjonalitet

For kort tid tilbake deltok vi i en jobb sammen med ansatte fra et transportfirma. Samtlige ansatte gikk i rene kjeledresser av samme farge og firmamerking. Bilene var ikke av nyeste modell, men de var rene. Vi satt igjen med det inntrykket at her hadde vi å gjøre med et seriøst firma. Kommentarer fra de vi var sammen med antydet at en slik framtreden syntes viktig for en transportør.

For at kunden skal føle tillit, må hele organisasjonen framstå som profesjonelle. Vi mener ikke at de ansatte skal være ufeilbar, men de skal kunne nok om sitt arbeidsområde til å kunne gjøre en best mulig jobb. Selv fakturering er del av kundeoppfølging. Kunden skal motta faktura på de tjenestene som er levert til den prisen som ble avtalt.

Medarbeiderne må få delta aktivt i endringsprosessene

Skal samtlige ansatte kunne yte sitt beste, må de ha tilstrekkelige kunnskaper innen sitt fagområde og de skal ha en klar oppfatning av ansvarsområdet. Ofte utarbeides det tilhørende stillingsinstrukser. De forteller nærmest i detalj hvilke plikter, som følger med jobben. I liten grad blir den ansatte informert om hvorfor jobben bør gjøres nettopp slik som beskrevet. Her stilles det krav til ledelsen om la den enkelte medarbeider bli aktivt involvert med utarbeidelsen av prosessbeskrivelser.

Selv om transport først og fremst oppfattes som operative gjøremål, er det viktig å ha en del teoretisk kunnskap som ballast. Utdanningstilbudet på høyskolenivå er heller beskjedent sett i forhold til næringslivets faktiske behov. Lærebøkene som benyttes er ofte utenlandske eller de behandler modeller utviklet for andre og større markeder enn det norske. Her ligger det en risiko for en for teoretisk anlagt produksjonsplanlegging.

Datamodeller må tilpasses bruksområdet

EDB gir muligheter for utvikling av effektive planleggingsverktøy. Bruk av regneark og andre teknikker gir grunnlag for planlegging. Rett nok blir dataprogrammene stadig mer sofistikerte, men det finnes viktige forskjeller herfra og til den praktiske hverdagen. Undertegnede benytter selv dataverktøy ved analyser og konseptutvikling. Det er et fantastisk verktøy, dog er det vesentlig for resultatet å være bevisst begrensningene.

I en rekke oppdrag har jeg benyttet idéer som er kommet til ved å sitte og "leke" på PCen. Utkast til løsninger er så blitt drøftet med de som i det daglige skal utføre gjøremålene. Ved å gå inn i dialog med brukerne av en løsning, blir resultatet mye bedre enn om én av partene alene skulle gjøre jobben. Gjensidig respekt for hverandres kompetanseområder er først og fremst et spørsmål om positive holdninger.

Det er et paradoks at norske transportkostnader ligger på Europa-toppen, når transportprisene er så lave som de rent faktisk er. Gjennom eget arbeid får jeg til stadighet bekreftelse på at transportprisene knapt dekker bildriftskostnadene. Nylig gjennomgikk vil bildriftskalkyler med oppdragsgiver og bileiere. Begge parter var enige om at kalkylene avspeilet de virkelige kostnadene. For å komme à jour prismessig ville det være nødvendig med drygt 10 prosent tillegg ved dagens produksjonsopplegg.

Økt utnyttelse gir færre biler

Å øke pris i et presset marked gir risiko for kundeflukt. Konsekvensen ble derfor å søke etter forbedringsmuligheter som både var konkurransedyktige og i tillegg økte bileiernes inntekter. Det ble en prosess som involverte langt flere enn bare sjåførene. Utfordringen lå i å produsere godsmengden med bedre utnyttelse av hver bils kapasitet, og med færre enheter enn det man så langt hadde benyttet.

Prosessen omfattet alt som direkte og indirekte påvirket bruken av kjøretøyene. Tenk bare på hvor mye produksjonstid som kan gå tapt, når biler står opptil flere timer i kø i påvente av last. Det kreves heller ikke så stor innsats å koordinere levering og henting hos den del av kundemassen hvor det er mulig. Vi snakker ikke om store omveltninger, men mindre justeringer av alle delaktiviteter som inngår i transportproduksjonen.

Kompetansedeling gir kompetanseheving

Totalt sett finnes det mye kompetanse, men fordelt på flere personer, sogar fordelt hos henholdsvis transportkjøper og selger. Gjennom holdningsskaping finnes det et betydelig potensial for kompetanseheving gjennom kompetansedeling. Uansett hvor skolert eller erfaren en er, bør vi påminne oss selv om at alt kan gjøres litt bedre. Omgivelsene er i stadig endring, nye hjelpemidler utvikles og vi selv lærer noe nytt hver eneste dag.

Vi snakker om mer enn ren fagteknikk. Ser vi på pensumet til fagbrevutdanningen er det ikke så rent lite kunnskap en forventer at deltakerne skal tilegne seg. Tilsvarende gjelder på høyere nivå. Det jeg likevel savner, er opplæring og trening i å se ulike kunnskapsnivå og ferdigheter i sammenheng. Som sagt innledningsvis krever utvikling av optimale transportopplegg en balansert miks av teoretisk og praktisk kompetanse. Holdningene er i ferd med å endres til mer positive samarbeidsrelasjoner, men ennå er det et stykke innen man kan si å være i mål.

-----------

Artikkelforfatter Finn T. Lien arbeider som bedriftsrådgiver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt. I tillegg til å jobbe for næringslivet, deltok han aktivt i oppbyggingen av logistikkstudiet ved Høgskolen i Bergen. Han har også vært markeds- og salgssjef i et større internasjonalt selskap med ansvar for edb-baserte trafikkstyringssystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom årenes løp skrevet ca 200 artikler knyttet til logistiske emner.

E-mail:finn.lien@bedriftskompetanse.no

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!