Kristiansands nye havnedirektør Stein E. Haartveit

Maritim bakgrunn er ingen nødvendighet

Utbygging og endring for Sørlandets hovedhavn vil i tiden fremover kreve mye av Kristiansands nye havnedirektør Stein E. Haartveit. En ny havn kan bli lagt et godt stykke utenfor sentrum, i et område der det meste må skapes fra bunnen av. Haartveit ser både muligheter og problemer i den forbindelse, men er mest opptatt av en fortsatt god trafikkutvikling for en av Norges viktigste nasjonalhavner. Juristens manglende maritime bakgrunn anser han ikke som noe problem. Slik ekspertise finnes i fullt monn i havnevesenets stab.

Christian Ryg

Haartveit er Kristiansandsgutt. Han flyttet til Oslo etter avsluttet realartium, og tok juridisk embetseksamen i 1982. Ifølge ham selv var det en tilfeldighet at han nå er blitt havnedirektør i hjembyen.

- Jeg har arbeidet i Miljøverndepartementet, i Kredittilsynet og hos fylkesmannen i Østfold. Deretter var jeg tre år rådmann i Hvaler kommune. Etter hvert fant kona og jeg ut av vi ikke ønsket oss tilbake til Oslo. Med heller ingen egentlig tilknytning til Østfold, bestemte vi oss for å flytte tilbake til hjembyen når muligheten bød seg. Det var faktisk min kone som fikk jobb først - jeg flyttet med som arbeidsløs, innrømmer han smilende.

Nå forble ikke Haartveit arbeidsløs særlig lenge. Han fikk stilling som personalsjef og juridisk rådgiver for Teknisk direktør i Kristiansand kommune.

- Jeg ble spurt av rådmannen om jeg kunne overta stillingen som konstituert havnedirektør inntil en ny direktør ble ansatt, og gikk inn i den nye jobben med tanker om at det kunne være interessant å lære noe om et helt nytt fagområde. Jeg fikk bare noen få uker i stillingen som konstituert havnedirektør før jeg måtte begynne å tenke på hva jeg ville gjøre fremover. Da ble stillingen utlyst. Jeg vurderte grundig nesten helt til siste slutt, og kom til at jobben er interessant og givende, så jeg søkte stillingen. Nå er avgjørelsen falt og jeg blir ny havnedirektør.

Manglende maritim bakgrunn ser han ikke som noe problem. Det finnes ekspertise i havnevesenet på maritime spørsmål og på havnedrift. Haartveit har innsikt i både kommunal, fylkeskommunal og statlig saksgang og planlegging. Han har juridisk kompetanse og innsikt i økonomi og finansspørsmål.

Endringer

Hva blir så fremtiden for Kristiansand havn? Det har tidligere vært drevet en omfattende markedsføring, med deltakelse på messer og utstillinger i utandet og med kraftig markedsføring her hjemme, for å få stadig økende trafikk gjennom havnen. Skal Haartveit fortsette denne linjen?

- Vi vil i første omgang gå gjennom markedsføringen av havnen, med tanke på hva som skal gjøres fremover. Jeg kan allerede nå slå fast at vi kommer til å konsentrere oss mer om nærområdene rundt Nordsjøen. Sannsynligvis vil vi en periode tone ned markedsføringen noe, spesielt med tanke på cruisetrafikken. Samtidig ønsker jeg ikke noen utflating av trafikken, og både bystyret og havnestyret er innstilt på en fortsatt god utvikling for havnen.

Vel så viktig blir prosessen med tanke på hvordan havnen skal se ut i fremtiden. Det foreligger en havneplan som er vedtatt av bystyret, med utbygging vestover av nytt ro-ro anlegg. Men nylig ble det lagt frem en rapport utarbeidet av Asplan og Econ. Denne gir tre alternative løsninger for sentrale deler av havnen, og utvikling av nytt havneområde i området Kongsgård og Vigebukt, øst for byen.

Den ene muligheten er at hele den sentrale delen av havnen, bortsett fra fergeterminalen, legges ut til byutvikling. Det inkluderer også Odderøya. Da må utviklingen av områdene ved Kongsgård og Vigebukt utvikles raskt, for å ta over trafikken. Fergeterminalen er det ingen tanker om å flytte, sentralt plassert midt i hjertet av Kristiansand ligger den godt plassert for passasjerer som kan spasere rett ombord, enten de kommer til byen med buss eller tog. For godstransport er også terminalen godt plassert, særlig etter at avkjøringen fra E18 ble utbedret, delvis bekostet av havnevesenet.

En annen mulighet som rapporten peker på, er en noe langsommere utvikling i de to områdene øst for byen, mens sentrale deler av havnen fortsatt fungerer som havn.

Tredje alternativ betyr flytting fra søndre deler av havnen, slik at Odderøya blir frigitt for byutvikling.

Har tid

I følge Haartveit er man nå i den heldige situasjonen at godstrafikken har flatet noe ut de siste årene. Dermed kan havnen håndtere godsmengden i eksisterende områder, mens nye områder utvikles.

- Jo mer jeg ser på alternativene og dess flere innspill vi får, desto mer usikker blir jeg på hva som er best for havnen og byen. Det er behov for grundigere utredninger og konsekvensanalyser før den endelige beslutningen tas. Havnestyret mener også at vi må få gjennomført slike utredninger før de kan komme med en anbefaling. Vi har tid til dette, i og med at vi kan håndtere trafikkvekst i våre eksisterende områder.

En svakhet ved de nye områdene er at det ikke finnes jernbanetilknytning, og heller ingen realistiske muligheter for en slik tilknytning. I følge konsulentrapporten, er jernbanetrafikken til og fra havnen av liten betydning, slik at det er uvesentlig for lokaliseringen av en fremtidig havn i Kristiansand. Der er havnedirektøren ikke udelt enig.

- Ser vi på politiske signaler og vurderer hva som skjer i andre havner, mener jeg det er uklokt å avskjære mulighetene for jernbanetransport direkte inn og ut av en ny terminal eller havn. Kristiansand har naturlig nærområde i Norge fra Stavanger til Telemark, og mye gods til og fra Stavangerregionen kan utmerket transporteres på jernbane. Også veiforbindelsen til disse områdene fra E18 må planlegges og bygges. Vi tar nå opp denne saken med samferdselsmyndighetene, slik at vi får satt igang arbeidet så raskt som mulig.

Haartveit ser at stykkgodstransport over Kristiansand havn faktisk vil være tjent med en ny havn, mens tungindustrien i området er best tjent med dagens situasjon. Falconbridge ligger i direkte tilknytning til dagens havneområder, mens Elkem har en stor trafikk med lekter fra sine anlegg til havnen, der utskipingen foregår. En flytting av havnen østover, betyr lengre transport enn i dag for begge disse tungvekterne.

Hva som nå skjer med den tidligere reguleringsplanen, der en ny ro-ro terminal skulle anlegges vest for dagens fergeterminal, er mer usikkert. Området er tidligere industriområde, og med utfylling og utbygging, kan det forholdsvis raskt være klart til å ta imot trafikk. Uansett hva som skjer i årene som kommer, det er nok av utfordringer og oppgaver å ta fatt på for den nye havnedirektøren.

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!