Larvik Havnesenter

Satser på nye kunder

Midt i Larvik havns nye godsterminal og havneområde, Revet, ligger industribygningen til tidligere Larvik Jernstøperi. Nå er bygningen pusset opp, og har leietakere innen transport og shipping, import og skipsfartsrelatert virksomhet. Men planene er langt mer omfattende. Fortsatt står mer enn to tredjedeler av bygningsmassen ledig. Eierne jobber med å få inn bedrifter som ønsker å bruke havnen som nav i distribusjon og transport i Sør-Norge og for eksport til Europa. Gode vei- og baneforbindelser, en rekke anløp av feederlinjer og et stort og blomstrende oppland taler for at Larvik Havnesenter skal bli en suksess.

Christian Ryg

Daglig leder Sigmund Løvall i Larvik Havnesenter ønsker i utgangspunktet å trekke inn virksomhet som hører naturlig til i havneområdet. Det kan dreie seg om transportvirksomhet av alle slag, eller importør/eksportørbedrifter som kan benytte lokalene til lager eller produksjon, ompakking, stripping og stuffing av containere og klargjøring for videre distribusjon i Norge.

- Vi mener Havnesenteret ligger ideelt til i Larvik havn. Forholdene er lagt vel til rette for mange typer virksomhet, sier Løvall, som kan vise fram 15.000 kvm som snart vil stå klare til å ta inn nye leietakere. Gulvene blir renovert og store deler er allerede lagt med glassfiberarmert belegg til klasse 1 industrigulv. Tak og vinduer er totalrenovert og skiftet. Det er lagt inn sprinkleranlegg og det gamle støperiet framstår som et nytt senter for terminalvirksomhet eller for annet bruk.

Bygger nytt

Tegninger og søknader om utvidelse er for lengst levert til kommunale etater. Larvik Havnesenter ønsker å utvide og bygge nytt på taket av det eksisterende bygget. Her kan komme kontorer og oppholdsrom med store glassflater. De planene vi fikk se, vil gi havnesenteret et helt nytt og moderne utseende, og gi plass for mange nye virksomheter.

I følge Løvall er det spørsmål om å knytte til seg leietakere som gir klar melding om at de vil flytte inn, før en utbygging tar til. Dersom alt går slik han tror, kan bygget være klart innen en femårs periode.

- Om ønskelig, kan vi gå i gang i løpet av meget kort tid, og en total utbygging kan finne sted på mye kortere tid. Dersom planene settes ut i livet, betyr det at vi har ytterligere 3.000 kvm kontorer å tilby til næringslivet i området.

Ikke for mye plass

Havneområdet Revet, som Larvik havnevesen utvikler, er foreløpig preget av god plass, men Løvall understreker at situasjonen fort kan endre seg. Skinnet bedrar, mener han. Det er begrenset plass for nye aktører, slik at situasjonen egentlig er «first come - first served».

Containerhavnen, med kran og oppstillingsområder, ligger rett ved siden av havnesenteret. En del av eiendommen til det tidligere støperiet er faktisk solgt til havnevesenet, og blir lagt til containerterminalen. Det betyr at havnesenteret ligger ideelt til for rederier, stevedoringselskaper og transportører som har containertrafikk inn og ut av landet. Adressen sier i grunnen alt når det gjelder tilgjengeligheten for senteret - Revet 1. Selv om det i dag ikke er jernbanespor helt inn i området, så mangler ikke mange hundre meter spor, og rett innenfor Revet - ved veien til E18 - finnes et område som har lange spor og muligheter for oppbygging av blokktog til Oslo og hovedterminalen på Alnabru. NSB har utredet muligheten for trafikk på Vestfoldbanen med faste pendler mellom Oslo og Larvik, og selv om planene for øyeblikket er lagt på is, ser man ikke bort fra at lobbyvirksomhet fra virksomheter som slår seg til i Larvik havn og tar i bruk området som inn- og utskipingshavn, kan presse fram en løsning.

I følge Løvall har Larvik en god beliggenhet. Innen en radius på 200 kilometer finnes både stor befolkningskonsentrasjon og store industrisentra, slik at både import, distribusjon og eksport skulle ha fordeler av å benytte havnen og havnesenteret.

Tre års historie

Larvik Havnesenter ble startet i 1999 av brødrene Asbjørn og Finn Røed, eierne av Nanset Standard AS, og Thor Lund eier av Lunds Labrador, som er en av områdets største steinbrudd, og storbruker av havnen. Daglig leder, og i følge seg selv, altmuligmann, Sigmund Løvall, kommer fra industrivirksomheter som spesialist på automatisering og oppbygging av industriell produksjon, bl.a. i Kongsberg Våpenfabrikk

Eierne ble bedt om å ta over det tidligere støperiet SAB Larvik, som ble omdannet til Larvik Støperi og så ble lagt ned i 1996. Da havnesenteret ble dannet, var den første jobben å demontere og selge unna alle maskiner og utstyr.

Havnesenteret har rehabilitert og investert flere titalls millioner i bygget. Dels har man lagt inn nye gulv og pusset opp innvendig. Dessuten er vinduer skiftet i hele bygget, og sprinkleranlegg montert. Det er også utført omfattende arbeider i vann- og avløp, elektrisk anlegg og andre tekniske installasjoner. Allerede nå framstår anlegget som et moderne bygg. I tiden som kommer skal det også settes inn rulleporter, slik at containere kan stilles inn mot bygget og losses eller lastes direkte mot hallene. I følge Løvall vil man gjennomføre utbygging i samarbeid med brukere og leietakere, for å få mest mulig skreddersydde løsninger.

LaLine styrker seg

De fire første brukerne er allerede på plass i bygget. LaLine; et forholdsvis nystartet rederi som har spesialisert seg på nærsjøfart og feedertrafikk av containere, Vekos AS; spesialister på installasjoner av ulike sikkerhetssystemer for skip, Thorsen Transport AS og importfirmaet Hong Import, har alle tilhold i bygget, med kontorer, tekniske fasiliteter eller lager.

LaLine eies av Conship, Vekos og Thoresen Transport. Selskapet har inntil i juli operert ett feederskip, men har nå satt inn nok et skip, med større kapasitet. I tillegg eier man 300 egne containere. I Norge anløper LaLine Larvik, Fredrikstad og Oslo. Det går to ruter ut av landet, henholdsvis til Antwerpen og Immingham, og til Felixstowe og Rotterdam.

Daglig leder Lars Thoresen i LaLine understreker at med to skip i drift og god forbindelser både i Norge og ute i Europa, tilbyr man dør-til-dør-tjenester på linje med konkurrerende virksomheter.

- Jeg tror vi blir tatt langt alvorligere av våre konkurrenter etter at vi satte i drift skip nummer to. Det har vært nok av kritiske røster som dømte oss nord og ned da vi startet, men som nå må tenke seg om. Vårt nett i Europa opererer gjennom vår agent Eimskip, det islandske rederiet som har gjort det godt i nærsjøfart, mens vi i Norge arbeider med Thoresen Transport her i Larvik, som i sin tid tok initiativet til opprettelsen av LaLine. Samtidig benytter vi flere av de store riksdekkende transportørene. LaLine har en fordel av at selskapet er det eneste som anløper Larvik på mandager i nordgående rute. Da ankommer begge skipene etter den nye seilingsplanen, sier Thoresen, som avslutningsvis opplyser at selskapet med tilveksten regner med en årsomsetning på rundt 60 millioner kroner det neste året.

www.logistikk-ledelse.no© 2001

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!