TietoEnators store spørreundersøkelse:

Fra transportør til logistikkpartner - mer enn bare ekstra pallplasser, del 2 av 2

TietoEnator har gjennomført en spørreundersøkelse blant store transportkjøpere i Norden. Vi vil i to artikler trekke ut de viktigste konklusjoner fra denne undersøkelsen samt beskrive de utfordringer transportbransjen står overfor og noe av det som skal til for å møte disse. I forrige utgave beskrev vi den generelle situasjonen transportbransjen befinner seg i og de utviklingstrekk som preger bransjen. Denne gang skal vi ta for oss konkrete forslag til løsninger og tiltak som kan være nødvendige for å møte de nye kundekrav.

Lasse Berg og Ole Christian Remen

I forrige artikkelbeskrev vi de forskjellige logistikksegmentene fra 1PL til 4PL. I tillegg presenterte vi resultatene fra TietoEnators nordiske kundeundersøkelse gjennomført som dybdeintervju av store transportkjøpere. Sett i lys av segmenteringen som ble gjort, er det åpenbart at forskjellige typer bedrifter har forskjellige syn på kravene til sine transportører/logistikktilbydere. Dette er ikke spesielt oppsiktsvekkende når bedriftene har store forskjeller i sine verdikjeder m.h.t. leverandører, kunder, produktets beskaffenhet (verdi, vekt, form etc.). Vi ser også at bedriftenes overordnede mål og strategier er avgjørende for valg av logistikk/transportstrategi.

Hvordan skal transportbransjen makte å tilfredsstille økte krav?

Før vi tar stilling til dette er det viktig å presisere at den enkelte logistikktilbyder må gjøre et klart valg om hvilke produkter og tjenester de ønsker å tilby - og på hvilket grunnlag de ønsker å konkurrere. Det er neppe hensiktsmessig eller mulig at «alle» transportører har kapasitet, kunnskap og kapital til å konkurrere med de store innenfor 4PL, mest sannsynlig ikke innenfor 3PL heller. Noen (de mange små) bør fortsatt gjøre det de er gode til - frakte varer fra A til B, og heller inngå allianser med de store for å ta del i de voksende integrerte verdikjedene.

For en logistikktilbyder må utfordringen ligge i å overta mer og mer av bedriftens logistikkprosesser for derigjennom å gjøre seg selv til en nødvendig part i verdikjeden. Da vil også terskelen til å bytte «Transportør» være langt høyere og det ensidige fokuset på «rater» vil avta.

Transportørene i dag skiller seg lite fra hverandre - og få, om noen, har laget, eller tilbyr kundene sitt eget unike konsept. Der har nok kurérbransjen vært flinkere - og har i hvert fall gitt kundene og publikum det inntrykket av at de har et unikt konsept som du kan ha gleden av å ta del i.

Til transportørenes «forsvar» kan vi gjerne legge til at det er ikke veldig mange kunder som etterspør så mye annet enn rutenett og rater - men det er i dag.

e-Logistikk og en LSP-bedrift

Det blir mer og mer opplagt at e-logistikk er nødvendig for å klare og tilfredsstille disse økte krav. Men hva er e-logistikk? Det finnes ulike definisjoner av begrepet. I TietoEnator bruker vi begrepet e-logistikk for å beskrive den elektroniske interaksjon som er nødvendig mellom de ulike partene for å oppnå en effektiv logistikk. Det kan være EDI-løsninger, internettløsninger og mobile løsninger. Alle integrert opp mot bedriftens og kanskje kundenes og leverandørenes ERP-løsninger. Når vi bruker begrepet e-logistikk knytter vi altså de tradisjonelle logistiske utfordringer sammen med nødvendigheten av å ha elektroniske løsninger for å løse disse. Dette skal resultere i:

Dette er kun mulig å oppnå gjennom nye teknologiske løsninger og når LSP-bedriften har full kontroll over de logistiske prosessene og informasjonen knyttet til logistikken. Dette kommer av at det må være én aktør som koordinerer og er ansvarlig for den totale eksterne logistikkprosessen.

LSP

Betegnelsen LSP (Logistics Service Provider) brukes om en bedrift som tilbyr samtlige tjenester innenfor en logistikkprosess fra leverandør til sluttkunde. En LSP-bedrift kan bruke sine egne ressurser (bl.a. biler) eller leie inn nødvendige ressurser (av for eksempel underleverandører). Det viktigste med en LSP- bedrift er at de tar totalansvar for den logistiske prosessen uansett kundens behov og ressurser. Kritisk i denne modellen er antallet og typen av grensesnitt (til leverandører, sluttkunde og ulike logistiske underleverandører). Det dette egentlig dreier seg om er altså outsourcing av bedriftens logistikkoppgaver. Det være seg transport, logistikkledelse, fysisk lager, lagerstyring, personal, fakturering, IT-systemer osv. Bedriften kan konsentrere seg om sine kjerneområder som kan være salg, produksjon eller tjenesteyting.

Se prinsippskisse av en LSP-bedrift.

(Med referanse til begrepet e-logistikk er betegnelsen e-LSP-bedrift kanskje mer korrekt og beskriver de reelle utfordringer og innhold bedre).

Kundens behov

Flere faktorer er avgjørende for om kunden vil gå til det skritt å sette ut hele eller deler av sin logistikkvirksomhet til underleverandører (LSP-bedrift). En viktig faktor er bedriftens strategi og deres evne og vilje til å stole på at andre kan håndtere det som for dem ikke er definert som sitt kjerneområde.

Figuren under er et forsøk på å illustrere bedriftens valg av logistikkstrategi. Vi ser av figuren at to forhold er viktige for at bedriften vil ønske å sette ut «hele» sin logistikkvirksomhet. For det første tror vi at bedriften må definere logistikk til å ligge utenfor sitt kjerneområde. For det andre må det finnes kompetente LSP-tilbydere i det geografiske området bedriften opererer i.

Vi tror på kort sikt det nesten utelukkende vil være de store transportørene som vil være i stand til å kunne tilby kvalitative 4PL-løsninger for derigjennom å bli en fullgod Logistic Service Provider. Hvorfor? - jo fordi de har bred kundebasis, kapital, IT-ressurser og kompetanse nok til å være visjonære. Det kan neppe være tilstrekkelig kvalifikasjon at man har noen pallplasser ledige på terminalen for kunden, eller tar en telefon eller to til en underleverandør på kundens vegne. Det er trolig også en forutsetning for å få lønnsomhet at virksomheten har et visst omfang for å forsvare investeringer i IT, kommunikasjon og for å utnytte personell.

TietoEnator tror vi i fremtiden innen visse markeder vil se spennende allianser mellom transportbedrifter, konsulenthus og leverandører av IT- og applikasjonsdrift. Til sammen vil disse kunne tilby et sett av tjenester som vanligvis ligger utenfor bedriftenes kjerneområder og bedriftene kan konsentrere seg om de kan og vil. Kravet til samordning og kommunikasjon mellom ulike aktører i verdikjeden øker samtidig som teknologien gir økte muligheter. Det er ikke alle gitt å ha ressurser til å følge med i utviklingen og samtidig utnytte de muligheter som finnes. Her ligger fremtiden til (e)LSP-tilbyderne.

----------

Om artikkelforfatterne

Lasse Berg er sjefskonsulent i TietoEnator Consulting AS innen forretningsutvikling, logistikk og innkjøp. Han har bred industriell erfaring og har ledet sentrale prosjekter både som ansatt, og som konsulent.

e-post: lasse.berg@tietoenator.com

Ole Christian Remen er seniorrådgiver i TietoEnator Consulting AS innen logistikk og innkjøp. Han er utdannet diplomøkonom med spesialisering innen logistikk. De siste 10 årene har han arbeidet i forskjellige virksomheter med logistikk/innkjøp som fagfelt, bl.a. som logistikksjef i større norske virksomheter.

e-post: ole-christian.remen@tietoenator.com

www.logistikk-ledelse.no© 2002