Yrkesrettet grunnutdanning:

Transport- og logistikkutdanningen legges ned

Norsk næringsliv har økt fokus på logistikkprestasjonene. I tillegg finner vi ofte uttalelser som uttrykker bekymring for at transportkostnadene her hjemme ligger høyt sammenliknet med næringslivet i andre deler av Europa. Kompetansegap er sannsynligvis en viktig delårsak til det høye kostnadsnivået. Hvilken utvikling kan vi vente oss, når det vesle vi har av utdanningstilbud rettet mot operative medarbeidere synes å forsvinne? Er det myndighetenes ansvar alene å opprettholde utdanningstilbudet?

Faglærer Leif Boris Dalen (t.v), avdelingsleder Bjørn Windelstad og alle elevene på transportfag på Bleiker videregående skole i Asker retter en advarende pekefinger til byråkratene som vurderer å legge ned den grunnleggende transport- og logistikkutdanningen. Illustrasjonsfoto: Henning Ivarson

Finn T. Lien

Utdanningstilbudet i Norge innen transport- og logistikkfagene har vært lite påaktet. Vi snakker om et fagområde som teller mer enn 220.000 arbeidsplasser. Utdanningskapasiteten og elevsøknaden er og har vært lav i mange år. Senest i høst var det kun 424 elever som søkte seg til Transportfag VK I. Elevtallet må ses i lys av at det årlig er 5 - 6.000 stillinger, som fortrinnsvis burde vært besatt med kompetente nye medarbeidere, gjerne med fagbrev.

Når det er så få elever som søker utdanning innen de nevnte fagene, sier det seg selv at vi kan komme i en situasjon med stor knapphet på kvalifiserte medarbeidere. I den sammenhengen er det på sin plass å peke på at kvaliteten på utførelsen av transport- og logistikkfagene har også en samfunnsøkonomisk side. Norsk næringsliv har på en del områder dårligere drifts- og rammebetingelser enn de vi finner selv i våre nærmeste naboland. Vi bor grisgrendt. Det meste av eksportrettet næringsliv har lengre avstand til de sentrale markedene enn de fleste konkurrentene.

Grunnutdanning - forutsetning for gode prestasjoner

Høy kompetanse kan til en viss grad kompensere for merkostnader som følge av konkurranseulemper. Kompetanse åpner for å kunne jobbe smartere og derved mer kostnadseffektivt enn uten. Relevant grunnutdanning er dog en viktig basisforutsetning for å kunne lykkes. Ikke bare relatert til sjåføryrkene, men også i samband med lager- og terminalprestasjoner. Høyt kvalitetsnivå i logistikkløsningene styrker konkurransekraften generelt og bidrar spesielt til opprettholdelse av levedyktige bedrifter i utkant-Norge.

I juni i år leverte Kvalitetsutvalget en utredning (NOU 2003: 16 I første rekke), hvor man blant annet uttaler seg om hvordan man ser for seg yrkesutdanningen i de videregående skolene. I dag finnes det 15 studieretninger. Transportfag VK I og VK II bygger på grunnkurset Mekaniske fag. Transportfag VK I gir teorigrunnlaget for yrkessjåførfagene (buss og lastebil), lager- og terminalarbeiderfaget og gjenvinningsfaget. Undertegnede har siden høsten 1977 undervist ca 200 praksiskandidater fra de nevnte fagområdene. Uten tvil har så vel deltakerne som deres arbeidsgivere hatt nytte av formidling av relevant teori.

302 sider uten et ord om logistikk!

I den foreliggende utredning har man redusert antall studieretninger til 7. Jeg skal villig innrømme at jeg ikke har lest samtlige 302 sider i rapporten, dels fordi at jeg allerede i forkant hadde mottatt signaler om at den ikke inneholdt noe som helst om transport- og logistikkfagene.

Utrolig, vil noen si, men likevel sant! For å gjøre det lett for meg selv, la jeg hele utredningen inn på harddisken som elektronisk dokument. Det gjør det enkelt å søke på nøkkelord. Søk på ordene samferdsel og logistikk ga null treff. Søk på ordet transport ga to treff, men da i setninger som hadde å gjøre med transport til/fra undervisning.

Ordene terminal, sjåfør og materialadministrasjon fikk ett treff hver, men da i en tabell som viste dagens opplegg. Endelig søkte jeg på ordet kommunikasjon. Her fikk jeg flere treff, dog ingen relatert til samferdsel, transport eller logistikk.

Eget utdanningsprogram for logistikk?

Jeg har videre vært i kontakt med Opplæringsrådet for transportfag (ORTRANS). Dessverre kan de bare bekrefte observasjonene. I tillegg fikk jeg opplyst ORTRANS mest sannsynlig vil bli lagt ned. Innstillingen går på å etablere ett opplæringsråd for hvert av de 7 yrkesrettede opplæringsprogrammene. De er som følger:

Det har så langt vært umulig å få konkret svar på i hvilket utdanningsprogram man tenker seg en eventuell videreføring av dagens tilbud innen transportfagene. Noen har antydet at det muligens vil bli lagt i utdanningsprogrammet for service. I og med at vi snakker om tjenesteproduksjon, høres det umiddelbart fornuftig ut. Det er når man leser programbeskrivelsen at man blir noe mer betenkt.

Programmet for service skal bli en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til tjenesteyting i vid forstand, helse og omsorg, handel, kontor, hotell og restaurant, turisme, og handverk der service er et sentralt innslag. Sammenliknet med dagens studieretningsstruktur vil en her kunne gjenfinne fag som helse- og sosialfag, salg og service, hotell- og næringsmiddelfag, naturbruk. Programbeskrivelse sier ikke noe om transportfagene.

En annen antydet at transportfagene vil bli lagt i programmet for medier og kommunikasjon. Her sier utredningen at programmet skal bli en utdanning for yrker eller studier som er knyttet til moderne medier og kommunikasjonskanaler som skapere og formidlere av informasjon, opplevelse og kunnskap. Sammenliknet med dagens studieretningsstruktur vil en her kunne gjenfinne medier og kommunikasjon og formgivingsfag. Transport er rett nok en form for kommunikasjon, men ikke slik man her definerer begrepet.

Utdanning er også næringspolitikk

I utredningens kapittel 4 framhever man at utdanning er mer enn utdanningspolitikk. Utdanningssystemet skal sørge for at ungdommen gjennom sin utdanning er vel forberedt til et dynamisk arbeidsliv. Det pekes videre på at næringslivet har behov for kompetanse og omstillingsdyktig arbeidskraft. God kvalitet og tilgang på utdanning til og med videregående opplæring er en vesentlig variabel i en vellykket arbeidsmarkedspolitikk, sier man.

Utvalget sier dessuten at mangel på spesielle typer personell kan blant annet begrense gjennomføringen av samfunnsmessig høyt prioriterte oppgaver. Det kan derfor synes viktig med en oversikt over eventuell ubalanse i arbeidsmarkedet og hvordan denne kan utvikle seg i årene fremover. Typisk nok illustreres problemstillingen med et eksempel hentet fra helse- og omsorgssektoren. Kanskje overser man transport- og logistikksektoren, fordi de involverte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene selv har lite fokus på utdanningssituasjonen?

Logistikk er mer enn transport

Det er en utbredt misforståelse å avgrense utdanningsspørsmålet til transportbransjen. All transport og tilhørende terminaltjenester produseres på oppdrag for handels- og produksjonsbedrifter. Legger vi til transportene som inngår som element i tjenesteytende produksjon, favner vi de aller fleste bedriftene samt offentlige instanser. Et godt utdanningstilbud innen transportfagene kan bidra til at transportproduksjonen blir mer rasjonell og derved rimeligere, samt at økt utnyttelse av hver enkel bil har en trafikkdempende effekt.

Flytter vi blikket til handels- og produksjonsbedrifter, synes logistikkkompetanse være en kritisk suksessfaktor med hensyn til kostnadseffektivisering og derved styrking av konkurranseevnen. Ikke minst ser man hvordan logistikk i økende omfang inngår som element i den stadig tøffere kampen om markedsmakt. En viktig forutsetning for suksess er at også de operative medarbeidere har grunnleggende teorikunnskaper. Det gir grobunn for ytterligere forbedringer.

Næringslivet må involvere seg

Det er hevet over tvil at næringslivet har behov for fagutdannede medarbeidere innen transport- og logistikkområdet. Selv om det er et gap mellom utdanningskapasitet og faktisk behov, er det et tankekors at de relativt få elevplassene likevel ikke blir fylt opp. Kan det tenkes at næringslivet har vært for lite flinke til å etterspørre medarbeidere med utdanning innen de aktuelle fagområdene? Er det årsaken til at ungdommen «svikter»?

Så lenge myndighetene ser at tilbudte elevplasser ikke blir benyttet, er det naturlig at de vurderer nedlegging av skoleplasser. De fleste av oss som jobber på utdanningssiden har fundert på hvorfor ikke næringslivet i større grad har involvert seg i utviklingen av utdanningstilbudet. Det kan jo tenkes at dagens tilbud ikke framstår som optimalt. Hvem kan best fremme forbedringsforslag om ikke næringslivet selv?

Innstillingen fra Kvalitetsutvalget skal behandles av Stortinget i kommende vårsesjon. I klartekst betyr det at man ikke har så veldig god tid på seg med hensyn til å sette seg skikkelig inn i saksområdet, samt fremme forslag som bidrar til at det fortsatt vil finnes et offentlig utdanningstilbud innen fagområdene som berører ca 10 prosent av samtlige norske arbeidsplasser. Transport- og logistikkfunksjonene er så pass komplekst sammensatte at det kreves høy faglig kompetanse på alle nivå for å kunne konkurrere i et stadig mer internasjonalisert marked.

--------

Artikkelforfatter Finn T. Lien   arbeider som bedriftsrådgiver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt. I tillegg til å jobbe for næringslivet, deltok han aktivt i oppbyggingen av logistikkstudiet ved Høgskolen i Bergen. Han har også vært markeds- og salgssjef i et større internasjonalt selskap med ansvar for edb-baserte trafikkstyringssystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom årenes løp skrevet ca 200 artikler knyttet til logistiske emner.finn.terje.lien@logiteam.no

www.logistikk-ledelse.no© 2003

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!