Scanias nye navreduserte aksler og overgirkasse:

God i terreng og økonomisk på vei

Med Sessvollmoen som base gjennomførte Norsk Scania et månedslangt test and drive-arrangement der et stort antall kunder fikk rik anledning til å prøve forskjellige lastebiler utstyrt med Scanias nye navreduserte aksler og den nye girkassen GRSO900 med overgir. Forsvaret benyttet samtidig anledningen til å presentere sin unike spisskompetanse på vognføreropplæring som i stor grad også kommer det sivile samfunn til gode.

I et stort krater på Aursletta var det god anledning til å prøve ut blant annet sperrer og lastoverføring for å komme seg frem på både dårlig underlag og i ulendt terreng. Scaniamotorenes høye startmoment bidro til at bakkestarten med tippsemien gikk som en lek.

Henning Ivarson Sessvollmoen

Med klar ordre fra Norsk Scania om å stille på Sessvollmoen 0830 bravo en fredag tidligere i høst, kriblet det litt i bena til en gammel pansermajor. Jeg fikk nesten lyst til å stille på arrangementet i uniform, men jeg ombestemte meg i siste liten. Det var jo tross alt Sessvoll jeg skulle til - Infanteriets gamle høyborg der titusener unge norske gutter har lært seg å håndtere feltspade og andre avanserte infanteridisipliner. Ett sted går grensen for stolte kavalerister.

Men Forsvaret er i stor endring. Infanteriet har for lengst flyttet ut fra Sessvoll og blitt erstattet av LOGUKS; Utdannings- og Kompetansesenter for Hærens Logistikkvåpen. Hvilket flott navn - spesielt for redaktøren av dette tidsskrift - som umiddelbart fikk et annet syn på garnisonen og lot tidligere rivaliseringer mellom personell med sorte og grønne beret´er ligge.

For få år siden ville det ha vært utenkelig at en stor gruppe sivilister kunne bevege seg mer eller mindre fritt inne i en militær garnison. Da vi besøkte Sessvollmoen var det ingen som reagerte hverken på oss eller at det befant seg et stort antall sivile lastebiler innenfor gjerdet. I tillegg til at Forsvaret nå har en langt mer åpen policy enn tidligere, var også Norsk Scania midt inne i et månedslangt test and drive-arrangement. Både soldater og befal var med andre ord blitt godt vant med Scaniakundene som skulle få prøve ut nye drivlinjekomponenter for krevende kjøring både på og utenfor vei. I tillegg stilte importøren med alle sine tekniske eksperter slik at bileierne også fikk god anledning til å diskutere fordeler og ulemper med eksempelvis tandem vs. boggi, luft- vs. bladfjærer etc.

Lavere turtall ved landeveiskjøring

For å sikre god fremkommelighet utenfor vei, har som regel Scanias anleggs- og tømmerbiler hatt en sluttutveksling som gjør at turtallet ligger godt utenfor det økonomiske området ved kjøring i høyere hastigheter på vei. Savnet av en girkasse med overgir har derfor lenge vært sterkt fra både leverandør og ikke minst brukere.

Som tidligere meldt introduserte Scania tidligere i år en variant av sin velkjente GRS900 girkasse. I den nye GRSO900 (O for overdrive) er 11.-gir direkte mens 12.-giret har en utveksling på 0,81. På den måten kan også Scaniaeiere nå dra nytte av navreduksjonens fordeler ved offroadkjøring samtidig med at landeveiskjøringen blir mer økonomisk gjennom redusert motorturtall. Scania er samtidig påpasselig med å informere brukerne om at overgiret medfører et effekttap på ca. et halvgir, men mener de økonomiske gevinstene likevel vil bety mer for de aller fleste bileiere. Tar man utgangspunkt i en bakakselutveksling på 4,22, vil overgiret kunne bidra til ca 6 prosent lavere forbruk sammenlignet med en ordinær girkasse. Det kan bety mange kroner i løpet av et år for anleggsbiler som går mye på vei.

Under arrangement på Sessvollmoen fikk vi anledning til å prøve to tandembiler - begge med en utveksling på 3,95 og den nye girkassen. Med overgiret ble totalutvekslingen 3,21 hvilket medførte at motorturtallet ikke var høyere enn ca. 1.250 omdreininger ved 80 km/t.

Lettere navreduserte aksler med høyere markfrigang

Den nye girkassen kan kun kombineres med navreduserte aksler. Også på dette området har Scania fornyet seg og lansert en helt ny generasjon som skal erstatte dagens aksler som faktisk er en overlevning fra Scania 1-serie fra 70-tallet. Etter det har naturligvis akslene blitt både sterkere og modifisert på andre måter, men fortsatt har de vært svært tunge.

De nye navreduserte akslene er blitt opptil 90 kilo lettere, samtidig med at markfrigangen har blitt bedre. Dette er blant annet oppnådd ved at bremseklokkene er blitt plassert 44 mm høyere. Dette reduserer samtidig faren for at de fylles opp av smuss, søle og vann. Nettopp på grunn av denne faren, tvilholder fortsatt de fleste anleggskunder på trommelbremser. De nye akslene er imidlertid også konstruert for skivebremser, og et nytt integrert smøresystem bidrar til at oljeskiftintervallene er blitt dobbelt så lange.

Kombinasjonen av svært krevende veipartier (eksempelvis Ålesund - Bergen eller Oslo - Haugesund), 50 tonns totalvekt, sterke motorer og det faktum at «gutta som regel kjører det bilen kan gå», som Scaniarepresentantene uttrykker det, medfører ifølge de samme herrer at levetiden på enkeltreduserte aksler kan bli kort. I tillegg til anleggs- og tømmerkjøring, mener importøren derfor at kombinasjonen av navreduserte aksler og overgir også har mye for seg ved slike langtransporter.

Over stubber og stein

Norsk Scania har i mange år hatt et nært samarbeid med Forsvaret. Bakgrunnen er selvfølgelig kjempeleveransen av 1.600 lastbiler på begynnelsen av 90-tallet. Etter landeveiskjøringen med metalliclakkerte lastebiler, skulle vi få anledning til å sette både oss selv og de grønnlakkerte på prøve ute i det store øvingsområdet rett nord for hovedflyplassen. Med en kyndig instruktør i passasjersetet og lavserie og langsgående sperre innkoblet, så bar det skogs. Bokstavelig talt. Opp og ned av «Gamle Grensehaug», over «Aursletta», langs med «Bivuakkskogen», gjennom «Vekatosøkket», rundt Aurtjern og til alle de andre kjente holdepunktene jeg husker så godt fra den tiden vi brummet rundt på belter med Leopard stridsvogner for flere år siden. Med en slik bakgrunn skal det mye til at man blir imponert av andre kjøretøyers fremkommelighetsevne, men tatt i betraktning at vi nå kjørte hjulkjøretøyer var det helt utrolig hvordan Scaniaen karret seg frem. Det gikk over stubber og stein, nedfalne trær og opp og ned kneiker som var så bratte at man tviholdt i rattet for ikke å falle ut av setet. Militærversjonene kan naturligvis ikke sammenlignes med en konvensjonell sivil anleggsbil som sjelden har drift på foraksel og i tillegg har en langt mindre bakkeklaring. Til gjengjeld har de en helt annen støyisolering og fjæringskomfort enn sine grønne fettere. Mens mange av Scaniakundene som hadde vært på øvingsområdet før oss kjørte i søle og gjørme, hadde telen begynt å sette seg i bakken da vi besøkte Sessvollmoen. Fagpressen fikk derfor ikke prøve i praksis hvor mye dekkvalg har å si for fremkommelighetsevnen til en anleggsbil. I et stort krater fikk vi imidlertid prøvd ut hvor effektive sperrene er, og ikke minst fordelen med lastoverføring der man løfter boggien halvveis og flytter trykket over til den andre akselen.

Scaniarepresentantene informerte forøvrig at de aller fleste tipp- og tømmerbiler nå utstyres med tandem fremfor boggi. Årsaken til den økte populariteten er god fremkommelighet og at tandemløsningene dessuten har blitt vesentlig mer komfortable enn de var for noen år siden.

Skandinavias største kjøreskole

Som mange vet har Forsvaret en generell dispensasjon fra førerkortforskriftene som gjør at eksempelvis militært personell med vanlig førerkort kl. B i tjenestesammenheng kan kjøre lastebiler som normalt krever førerkort kl. C. Dispensasjonen betinger imidlertid at personellet er kvalifisert og fått opplæring på kjøretøyet.

- Forsvaret pålegger 19-20 åringer et stort ansvar når vi setter dem bak rattet på en stor lastebil, men vi gir dem også en svært god utdannelse, poengterer major Jørn Aho, sjef for Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) som ble opprett i fjor og er pedagogisk og faglig ansvarlig for all vognfører- og instruktørutdanning (unntatt kampkjøretøyer) i Forsvaret.

FKV er en del av LOGUKS, og har 20 faste stillinger, hvorav flesteparten er sivile eller militære kjørelærere. Disse disponerer 40 skoleutrustede kjøretøyer, inkludert 4 «sivile» vogntog (MAN og Scania). Det er lagt stor vekt på at undervisningen skal være så effektiv som mulig, og det moderne skolebygget inneholder blant annet et stort dataklasserom der 24 elever kan gjennomføre Computerbased Training (CBT) som har begynt å bli svært så vanlig i Forsvaret. Det er også besluttet å gå til anskaffelse av to lastebilsimulatorer som skal være på plass i løpet av neste år. I tillegg til ren teknisk opplæring, vil disse også være et særdeles effektivt hjelpemiddel for å trene trafikksosiale ferdigheter.

Som et eksempel på dette trekker Aho frem vikepliktstrening.

- Får å få til dette idag, må vi først kjøre 45 minutter til Lillestrøm for å finne et trafikkbilde som kan gi realistisk trening. På en simulator vil vi kunne øve 10 vikepliktsituasjoner i løpet av like mange minutter, sier Aho.

Slik trening står svært sentralt i FKV, og instruktørene bruker mye tid på å fjerne unoter som de unge elevene allerede har lagt til seg.

- Dermed er vi også en viktig bidragsyter til sivil trafikksikkerhet, sier Aho.

Major Jørn Aho ser ikke bort fra at flere av kursene til Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning etterhvert vil bli tilbudt på det sivile markedet. Foto: Henning Ivarson

Stor kursprogram og mange elever

I tillegg til utdannelsen på Sessvoll, har FKV har også fagansvar for lokal opplæring på Rena i Østerdalen, Jørstadmoen ved Lillehammer, Bardufoss i Troms og Porsanger i Finnmark.

Foruten kompetanseutvikling og utdanning av vognførere, kjøreinstruktører og spesialister, har FKV en visjon om også å være en nasjonal pådriver innen tungbil og trafikkopplæring. Likeledes skal skolen bidra til samarbeid og utvikling mellom etater og bransjeorganisasjoner. Aho opplyser at det i så måte allerede er etablert et godt og samarbeid med blant annet Statens Trafikklærerskole og Vegdirektoratet.

Totalt har FKV utviklet 24 forskjellige kurs som foruten vognfører- og instruktøropplæring på forskjellige kjøretøyer blant annet også inkluderer lastebilkranfører, utrykningskjøring, truckfører, sikring av last, ADR, krokløft og vinsj. Totalt har skolen kapasitet til å gjennomføre 109 kurs i løpet av et år med i alt 2.800 elever. Skolesjefen opplyser at de har gjennomført kurs for førere av sivile utrykningskjøretøyer, og er fullt klar over at mange av kursene er attraktive for andre sivile kategorier. Foreløpig har FKV mer enn nok med etterkomme Forsvarets eget utdanningsbehov, men skolesjefen ser ikke bort fra at flere av kursene vil kunne bli tilbudt sivile dersom man har ledig kapasitet.

www.scania.no

 www.mil.no/haren/trenr/fkv

----------

Stor militærordre til Nederland

Det nederlandske forsvaret har bestilt 533 4-akslede og allhjulsdrevne biler fra Scania. Lastebilene vil bli utstyrt med krokløft eller kran, og halvparten vil bli utstyrt med armerte førerhus.

Leveransene starter til neste år og vil være ferdigstilt i løpet av 2006. I verdi representerer dette den største militærordren til Scania utenfor hjemlandet. Målt i antall biler derimot, er leveransen av 1.600 lastebiler til det norske forsvaret på begynnelsen av 90-tallet fortsatt den klart største for Scania. Og med den nedbyggingstakten de fleste vestlige land nå gjennomfører av sine væpnede styrker, skal det nok mye til at denne rekorden noen gang vil bli slått. Scania tilbyr også det nye 8x8-chassiset til sivile kunder med krevende anleggskjøring.

 www.landmacht.nl

 www.scania.com

www.logistikk-ledelse.no© 2003

2003_tr12-01_2.jpg

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!