Havnedirektøren i Grenland:

Miljø og finans representerer store havneutfordringer

- Miljøproblemer og finansiering av havneanlegg er to store utfordringer for de fleste trafikkhavner i Norge. Ingen av disse spørsmålene har så langt virkelig vært satt på dagsorden, sier havnedirektør Finn Flogstad i Grenland Havnevesen. Gods må konsentreres for å få bedre retningsbalanse, frekvens og forutsigbarhet. Derfor er det behov for samarbeid, mener han.

Christian Ryg Brevik

Miljøutfordringene for norske havner er formidable. I de fleste større trafikkhavner og i områder med stor og gammel industrivirksomhet, er bunnsedimentene fulle av miljøgifter. Dersom man eksempelvis undersøker Skienselva oppover fra Porsgrunns havneområder, finner man miljøgifter som i utgangspunktet har vært i sedimentene utenfor elveoset. Disse har virvlet opp når skip går inn til kai, og blitt ført med understrømmer oppover elva. I Oslo havn er store deler av sjøbunnen fylt opp med gifter som har kommet fra industri langs Akerselva. I dag kreves det at havnevesenet må rydde opp i forhold som man aldeles ikke har vært med å skape.

Uten at statlige og kommunale myndigheter kommer inn og tar sin del av ansvaret, har ingen havner i Norge økonomi til å ta seg av problemene. Samtidig er det ingen havner - muligens med unntak av Oslo - som har ekspertise på området. SFT har foreløpig engasjert seg i enkelte pilotprosjekter, men har ikke vist foreløpig spenstighet og risiko til å gå inn på prosjekter som har utradisjonelle angrepsvinkler.

Havnedirektør Finn Flogstad i Grenland Havnevesen understreker at problematikken omkring forurensede sedimenter i havnebasseng ikke er spesielt stort i Norge, i forhold til en rekke kontinentale havner. Det ble i høst arrangert en europeisk konferanse i Rotterdam som tok for seg mulig anvendelse av forurensede sedimenter som et alternativt råstoff. Dette er utprøvd enkelte steder i Europa og man har hatt forskjellig grad av suksess. Samfunnsmessig er det avgjørende at nasjonale ressurser blir økonomisert og satt på områder som en er sikret miljøgunstig virkning. I Rotterdam håndterer man mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter årlig av bunnsedimenter. Her vektlegger man bl.a. gjenbruk av sedimenter til bygningsbransjen. I Hamburg har man produsert teglstein av bunnslam, og i New York er man i ferd med å dra i gang et større pilotanlegg for anvendelse av tungt forurensede sedimenter for kommersiell utnyttelse.

- Man må kanskje begynne å vurdere forurensede sedimenter som en ressurs, ikke bare som et problem. Her må forskere fra flere fagområder inn. Det eksisterer viten på området, og mulige løsninger, dersom man undersøker rundt om i Europa, understreker han.

Må ta tak i den finansielle siden

Den nye havnedirektøren i Grenland mener at havnene også må ta tak i den finansielle siden. Utbygging av nye havneanlegg er en meget kostbar affære, og man må økonomisere med ressurser. For eksempel tanken om spredning av gods og trafikk i Oslofjorden, og en regional løsning på trafikkproblemene i Oslo, har sider som må vurderes meget nøye. Det er egentlig bare tre naturlige punkter: Grenland/Larvik, Borg og Oslo, med Drammen som spesiell havn for enkelte godstyper. Han holder Slagentangen utenfor denne vurderingen, på grunn av dens spesielle karakter.

- Dersom vi skal få til løsninger som samfunnet og ikke minst næringslivet er tjent med, må havnene kreve bedre rammebetingelser og et større engasjement fra statlige myndigheter. Dessuten må man se havnene som del av infrastrukturen og utvikle de havnene som naturlig peker seg ut som knutepunkter for godstransport - enten det dreier seg om containere, bulktransport eller fergeterminaler med rullende last. Det mangler reell vilje i mange havnevesener til å se behovet for gode regionale havneløsninger. Man er alt for ofte opptatt av sitt eget revir. Det er kundene vi er til for. For å oppnå regionale løsninger kan det hende en må gi for å få. Her bør våre kunder være langt sterkere med sine synspunkter og evne å løfte seg opp i et regionalt perspektiv. For å oppnå lavere kostnader i framtiden, må bedrifter våge. Det kjennetegner flere av industribedriftene i Grenland.

Samarbeid offentlig - privat

Med utgangspunkt i Grenlands havnedistrikt, som omfatter såvel offentlige anlegg som store private havner for industribedrifter, kan man se mange muligheter for privat og offentlig samarbeid - ikke bare i Norges største industriområde, men også i andre deler av landet.

- Det er viktig at havnenes ledelse ser seg selv som tilretteleggere for kundene. Jeg kommer selv fra industrien og har vært ansvarlig for godshåndtering og logistikktjenester i en årrekke. I Hydro var vi svært opptatt av kostnadsjakt innen transport. Vi fant da at med mulighet til å bruke større skip inn til havneanlegget i Frierfjorden, kunne vi senke våre kostnader pr. transportert tonn radikalt for oversjøiske destinasjoner til spesielt Asia. Det viste seg at regelverket satte for strenge grenser for størrelsen på skip som kunne passere Brevikstrømmen. Sammen med havnevesenet fikk vi i gang en prosess overfor Kystverket som har endt opp med en bedre tilpasning til de virkelige forholdene. I dag kan større skip passere gjennom strømmen. Samtidig har vi fått til at Brevikstrømmen er på kartet i Norsk Transportplan (NTP), og det utredes og planlegges for å få fjernet enkelte undervannshindringer, slik at man får en bedre adkomst til fjorden innenfor og sikrere passering av strømmen. Næringslivet i distriktet har også engasjert seg i denne saken, sier Flogstad.

I området ligger syv store industribedrifter som har gått sammen og populært benevner seg G7-gruppen (Grenland 7). Representanter for disse sju har jevnlig møter og arbeider for å komme fram til områder der man kan samarbeide og finne løsninger som utnytter ressurser hos den enkelte og i fellesskap på best mulig måte. Foreløpig har man kommet fram til felles opplegg for vedlikehold, beredskap og framover vil man se nærmere på logistikk. Samordning av materiellinnkjøp, serviceavtaler og revisjon av sertifikater, er områder der man også kan spare penger. Dersom private kaianlegg også kan utnyttes av andre enn eier, kan Grenland Havnevesen spare kostbare nyinvesteringer, samtidig som brukerne av havnen får et godt og tjenelig tilbud.

- Med så mange og store anlegg som finnes her i området, gjelder det for oss å få utnyttet alle ressurser før vi begynner en videre utbygging. Ved Nordsjøterminalen rett innenfor Brevik, har vi få muligheter for utvidelse. Avgjørende for havnen er at lavkostutvidelser blir fokusert på først. Men om det skulle bli nødvendig kan vi bygge ut Skien Havneterminal. Her er det foreløpig bare 70 mål. Vi har imidlertid lagt fram ønsker om regulering av ytterligere 450 mål til havneformål. Når det gjelder industrilast, så har Hydro Porsgrunn et godt anlegg som også kan håndtere last for andre bedrifter. Her holder Hydro på med en revisjon av reguleringsplan for industriområdet på Herøya, sier Flogstad.

Som tilrettelegger for havnen, mener han det er viktig at havnevesenet er involvert i industrielle reguleringsplaner. Følgelig er GHV også sentralt plassert i den prosessen.

For å bringe mer gods fra vei til sjø, ønsker Flogstad også at man utvikler feedertrafikken i Oslofjorden. Her er faktisk også virksomheten i Grenlandsområdet et forbilde. I dag feedres mye gods fra de private kaiene til Nordsjøterminalen, for videre transport ut av landet. Kystdirektoratet mener at en slik modell kan benyttes mange andre steder, og at statlige stimuleringstiltak kan komme på tale for å få til en slik ordning.

Flogstad understreker at han ser på seg selv, og havnevesenet i første rekke som tilrettelegger for brukerne. Da er det viktig å vite mest mulig om kundenes behov og virksomhet. I så måte kan den trenden vi har sett i et par år når det gjelder nye havnedirektører er riktig. Stadig flere nyansatte direktører har ikke maritim bakgrunn, men kommer fra forvaltning, andre etater eller privat næringsliv. De trekker inn helt andre erfaringer og synsvinkler, og kan se problemstillinger fra andre sider. Havnene blir å betrakte som knutepunkter mellom land og sjø og må betraktes som mest mulig effektive sluser i store logistikksystem.

www.logistikk-ledelse.no© 2003

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!