Transportbrukerkonferansen:

Næringslivet krever redusert dieselavgift og kalkulasjonsrente

Den beste øyeblikkelige hjelpen, særlig til næringslivet i distriktene, er senket dieselavgift. Dessuten bør man snarest senke kalkulasjonsrenten for nye veianlegg til et riktig rentenivå. Slik situasjonen er i dag, blir nye anlegg bevisst gjort ulønnsomme, hevdet flere innledere til paneldebatten under årets Transportbrukerkonferanse.

Christian Ryg Sarpsborg

Noen gode svar fra Samferdselsminister Torild Skogsholm fikk vi aldri i paneldebatten. I år som i fjor valgte hun å holde sitt innledningsforedrag om hvor bra budsjettet er for samferdsel, og så forlot hun konferansen etter en kort spørsmålsrunde. I år var departementet overhodet ikke representert i debatten, mens samferdselskomiteen derimot møtte med representanter fra regjeringspartiene og opposisjonen.

TFs styreleder, direktør Egil M. Ullebøe i Orkla ASA, sa i sin innledning til konferansen at det er skuffende når Regjeringen ikke ser hvor viktig transporten er for landet og næringslivet. Det nytter ikke å underslå at i forhold til Sem-erklæringen, har man et etterslep for veibudsjettet på 11 milliarder kroner, og i tillegg ligger jernbanens infrastruktur med ytterligere en milliard. Dersom man mener at gods skal overføres til bane med tvang og avgifter, er det omtrent like fornuftig som å sage av seg beina for å løpe raskere, mente Ullebøe.

Budsjettvinneren?

Samferdselsministeren hevdet at hennes departement er årets vinner, og la samtidig til at det selvfølgelig er mange og gode saker som fremmes. Hun ville ikke være med i hylekoret om hvor dårlig det står til, og sa at langsiktighet og gjennomføring av oppstartede prosjekter er viktig. Her mente hun å kunne vise til bl.a. forsering av arbeidet med E6 gjennom Østfold. Denne veistrekningen skulle etter planene ikke åpnes som 4-felts motorvei til Svinesund før i 2015. Hun sa at man nå ser på 2009 som et realistisk mål, og kanskje enda litt tidligere.

Norsk Transportplan må ikke sees som et budsjett, men som et mål å arbeide mot, fikk forsamlingen vite.

Skogsholm kan selvsagt vise til en god økning, 1,2 milliarder opp i forhold til i fjor. Hun kan imidlertid ikke benekte at man ligger langt etter sin egen regjeringserklæring, og at NTP neppe kan oppfylles i inneværende periode. Men i hennes tid som statsråd så langt, har man gjennomført en del effektiviseringstiltak, bl.a. når det gjelder konkurranseutsetting og innen veietaten. Hun hevdet også at effektiv og målrettet gjennomføring av igangsatte prosjekter er blitt vesentlig bedre.

Senk avgifter

Thor Bergby, adm. direktør i Linjegods, gikk i sin innledning før paneldebatten sterkt inn for en senking av dieselavgiften. Dette er et tiltak som vil gavne distriktene mest, på grunn av avstandene. Han mente at det kan finansieres ved at midler tas når differensiert arbeidsgiveravgift faller bort. Bergby er også varm tilhenger av godstransport på bane, og mente at en styrking og utvikling av infrastrukturen her vil gavne både transportnæringen og næringslivet generelt. Han viste til at de fleste transportører allerede bruker bane i stor utstrekning, slik at den politiske målsettingen allerede er oppfylt. Ytterligere overføring krever opptrapping for å være realistisk.

25,25 meters vogntog er fortsatt en sak for transportørene, og Bergby vil presse på for å få dette opp på den politiske agenda igjen. Lengre vogntog på deler av veinettet vil redusere antall vogntog, og dermed virke til mindre utslipp og trafikk, så sant vogntogene utnyttes effektivt.

Ned med renten!

Når kalkulasjonsrenten økes for veianlegg, virker det som et politisk grep for å minke antall anlegg som er investeringsverdige, mente både Bergby og flere av deltagerne i debatten. At Regjeringen prioriterer persontransport med kollektive transportmidler framfor samlasttransport av gods, kan neppe være fornuftig.

Også HSH-president, konsernsjef Carl Otto Løvenskiold i Løvenskiold-Vækerø, la vekt på betydningen av å senke dieselavgiften, særlig med tanke på at EU nå starter en harmonisering av sine avgifter. Han anklaget også Regjeringen for å «glemme» varedistribusjon i byene i NTP. Særlig opptatt var han av manglende satsing i Osloregionen som er Norges største tett befolkede område, med spesielle problemer. Generelt etterlyste også han bedret investeringstakt og avsluttet med å si at manglende bevilgninger koster dyrt i lavere produktivitet.

- I NTP 2006 - 2015 har departementet lagt inn alt for lave tall for trafikkvekst, sa Løvenskiold, og fikk tilslutning fra salen under debatten. Det ble et ordskifte om ansvarligheten av å planlegge med såpass store avstander mellom grunnlaget for planen og den utviklingen vi har sett så langt. Enkelte hevdet at tallene vil være grovt misvisende fra første år av planperioden, mens direktør Steinar Killi, Jernbaneverket, understreket at tallene er utarbeidet av eksperter fra en rekke institutter og fagetater, og at slike prognoser ofte avviker fra utviklingen uten at planene blir svakere av den grunn.

Konserndirektør Supply & Logistikk i Norske Skog, Ketil Lyng var sistemann ut i innledningene fra næringslivets side, og sluttet seg til de to andre paneldeltagerne. I tillegg ønsket han også en høyere totalvekt, 56 tonn. Han understreket at med en slik totalvekt, måtte 450 broer belastningsberegnes. Som en avslutning understreket han også at politikerne må være mer opptatte av verdiskapning og vekst enn av skatte- og avgiftsprovenyet. Dessuten bør vi få en diskusjon omkring spørsmålet om samfunnsregnskapet tjener på at vi setter krav til lønnsomhet for hvert enkelt ledd i en verdikjede. Skal for eksempel enkeltprosjekter i utbygging av infrastruktur hver for seg vise lønnsomhet?

Skill investeringer og drift

Under debatten var det liten grunn til å tro at rammene for samferdsel kommer til å øke i behandlingsrunden i Stortinget, selv om ønskene var varme og gode. Men tanken om økning av både totalvekt og lengde for vogntog var ikke helt fremmed i alle fall for opposisjonen.

Løvenskiold lanserte for øvrig et godt forslag da han mente at investeringer i infrastruktur er langsiktige positive investeringer, som bør skilles fra det årlige driftsbudsjettet. Slike investeringer må sees som midler som skal senke norsk næringslivs kostnader i framtiden. Bergby fulgte opp med ønske om investeringer som gir stor nytte og god avkastning.

Flere - både i panel og sal - hevdet også at stamveier og korridorer må prioriteres foran kostbare prosjekter i utkantene. Det er næringslivet i distriktene som først og fremst er avhengig av bedre infrastruktur.

 www.tf.no

www.logistikk-ledelse.no© 2003

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!