Men gjelder det for norske bedrifter?

I en liten notis som jeg kom over, sto det å lese at i løpet av de siste 20 årene har logistikkostnadene i større europeiske bedrifter hvert år blitt noe redusert. Spådommen man nå fremmer, er at bedriftene har blitt så flinke at trenden synes være i ferd med å snu. Det antydes at logistikkostnadenes andel av omsetningen vil øke fra 7,8 prosent i 2003 til 9,5 prosent i 2008. Vil vi oppleve utviklingsendring også her hjemme eller nytter vi nå sjansen til å styrke konkurranseevnen?

Finn T. Lien

Det er fristende å skjele til utviklingen i andre bedrifter både i Norge og utenlands nær sagt for å finne unnskyldninger for egen status innen logistikken. Generelt tør jeg hevde at vi ikke har gode nok verktøy for å sammenligne våre ytelser med de man oppnår ellers i Europa. Vi har en tendens til å skylde på at ramme- og øvrige driftsbetingelser er dårligere i Norge enn i land det er aktuelt å sammenligne med. Det er korrekt at vi har ulemper som følge av at vi er relativt få innbyggere spredt over et stort geografisk område. I utgangspunktet gir det en kostnadsdrivende effekt.

Basert på tilgjengelige tall har jeg satt utviklingen i logistikkostnadene her hjemme og ellers i Europa inn i en graf (tallene må betraktes som cirkatall og ikke som absolutter). Umiddelbart gir diagrammet inntrykk av vi er i ferd med å nærme oss europeisk nivå. Faktum er at i hvert fall en del norske bedrifter har gode forutsetninger for ytterligere forbedringer.

Inntil 50 % kutt i logistikkostnadene

Fra tid til annen blar jeg i den rapporten som Norsk Logistikkbarometer presenterte i januar 2004. Det er lagt ned et omfattende arbeid. Rapporten og tilhørende resultatoversikt kan gi innspill med hensyn til hvilke delfunksjoner man bør ta tak i for å oppnå reduserte logistikkostnader. Tar man i tillegg for seg en eller flere av logistikkanalysene som Transportbrukernes Fellesorganisasjon har produsert i årenes løp, har man et godt teoretisk grunnlag for tiltak som kan iverksettes både i egen bedrift og i den verdikjeden man er en del av.

Det har tidligere vært offentliggjort rapporter, som indikerer at norske bedrifter med relevant kompetanse har logistikkostnader som ligger drygt 20 prosent lavere enn bedrifter som bare lar det skure og gå. I Norsk Logistikkbarometer påstås det at Best Practice kan gi inntil 50 prosent reduksjon i logistikkostnadene. Når det er sagt, snakker man da ikke om gjennomsnittet, men for de bedriftene som ligger i det øvre sjiktet.

I samme rapport påstås det også at transportene har et potensial på inntil 35 prosent reduksjon etter de samme kriteriene. Sett på bakgrunn av de foran nevnte tallstørrelsene, er det ikke urealistisk å kunne forvente at vi her hjemme i ennå noen år skal kunne oppleve ytterligere kostnadskutt i logistikksystemene. Den viktigste forutsetningen for å kunne realisere gevinster, er at topplederne blir bevisste på at logistikk er noe langt mer enn å flytte pakker fra A til B.

Logistikk er et toppleders ansvar

Strengt tatt er det ikke så veldig stor interesse for logistikklitteratur. Det ble solgt rundt 100 eksemplarer av den siste logistikkveilederen som Transportbrukernes Fellesorganisasjon produserte. Tilbakemeldingene fra folk som har lest dokumentet, går på at den burde vært tema på toppledermøter. Hva som er årsaken til den labre interessen, kan vi bare gjette oss til. Skal jeg si noe med bakgrunn i egne erfaringer, føler jeg at så vel undertegnede som andre fagkyndige er for lite flinke til å få fram de kommersielle aspektene ved velfungerende logistikksystem.

I gjennomsnitt går drygt 10 prosent av omsetningen til logistikkaktiviteter. Det er ikke mange bedriftsledere som med hånden på hjertet kan si at de har full oversikt over tilhørende økonomi. Heller ikke er man skikkelig klar over hvem som er premissgiverne for et optimalisert logistikkoppsett. «Hansen på lageret» har langt fra den myndigheten han trenger for å legge til rette for en mer kostnadseffektiv logistikk. Muligens har han også for liten totalkompetanse til å kunne se hvilke av kollegaene som må trekkes inn i prosessene. Rammeverket for en velfungerende logistikkløsning bygger på bedriftens retningslinjer for henholdsvis innkjøp og salg. I tillegg er det viktig å kunne samhandle med leverandører og kunder.

Det er ikke mange dagene siden at en mellomleder på høyt nivå ga uttrykk for at administrerende direktør ikke helt klarte å se sammenhengene. Som logistikksjef blir han ofte påminnet om nødvendigheten av å kunne framvise kostnadskutt. Når han så opplever til stadighet at påfunn fra markeds- og salgsavdeling gir produksjonsforstyrrelser med tilhørende merkostnader, blir han litt matt. Tar han saken opp på ledermøter, får han beskjed om at markedsinnsats er viktig for å øke omsetningen.

Konstruerte interessekonflikter

Vi ser konturene av en ikke uvanlig bedriftsintern interessekonflikt. Egentlig en unødvendig konflikt, da et markedstilpasset logistikkopplegg vil bidra til å styrke konkurranseevnen samtidig som kostnadene reduseres. Det finnes flere bøker på norsk, som omhandler nevnte type egenskaper ved logistikken. Leser man en eller flere av disse, vil direktører samt markeds- og salgssjefer se at det finnes en rekke områder, hvor bedre samhandling raskt gir økonomisk målbare resultat.

Det er i denne sammenhengen fristende å sette fokus på dagligvarekjedenes logistikkstrategier. Her har man på en grei måte (sett fra deres ståsted) evnet å koble ulike bedriftsfunksjoners roller inn i en større helhet. Bedriftene har nær sagt bare fulgt de «instruksene» som man finner i en moderne lærebok i forretningsbasert logistikk, eller Business Logistics om man vil.

I tillegg til å praktisere logistisk teori, underviser jeg en del. For å gjøre teorien lettere tilgjengelig henter jeg ofte eksempler fra virkeligheten. Etter entusiastisk å ha lagt ut om hvordan bedrifter har organisert logistikken og derigjennom oppnådd både økt salg og reduserte kostnader, er ofte kommentaren fra studenter som følger: «Og hva er så glupt med det? De har jo bare gjort det som boka beskriver». Presenteres samme eksempel for en samling praktikere, blir de mer imponerte enn studentene. De har gjennom sitt arbeid opplevd at det ikke alltid er like enkelt å konvertere teori til praktisk handling.

Kunnskapsnivået øker

Utdanningstilbudet innen logistikk har blitt bedre de siste årene. Vi ser en økende interesse for å satse på logistikkstudier på høyskolenivå. Dertil tar stadig flere fagbrev innen transport- og logistikkfagene. Det er også dukket opp tilbud i form av ettårig studie i regi av Handelsinstituttet. Nivået på dette tilbudet ligger mellom videregående skole og høyskole. Disse studentene har ofte arbeidserfaring og drar ofte med seg en innstilling om at teori og praksis ikke er forenelige. Den holdningen endrer de straks de oppdager at det ligger en form for teori til grunn for hvordan de allerede har utført ulike gjøremål.

Muligens bidrar negative holdninger til at norske bedrifter ikke i samme grad som sine utenlandske har klart å kutte logistikkostnadene. Det er en utbredt misforståelse at «de på golvet» ikke evner å tenke helhetlig. Videre sies det at de er lite interessert i effektivisering og produktivitetsforbedringer. I virkeligheten er de like opptatt av at bedriften skal gå med overskudd som lederne og eierne. Tross alt er det arbeidsplassen det gjelder. Manglende kommunikasjonstrening er ofte årsaken til at medarbeidere i en bedrift opplever at det dannes «fronter» framfor arenaer for samhandling.

For en logistikkfreak er det hyggelig å se at det skjer mye positivt innen området. Det er et stort pluss at noen har fått finansiert og produsert rapporter som den Norsk Logistikkbarometer har levert. Når vi til og med kan lese at Stortinget også fatter interesse for hvordan varestrømmene går i Norge, er det grunn til optimisme. Rett nok svarer samferdselsdepartementet at det ikke er gjennomført omfattende godsstrømsanalyser i Norge. I samme åndedrett legges det til at departementet vil invitere forskningsmiljøene til å komme med forslag til hvordan slike kan gjennomføres.

Gjennomløpstiden en kritisk faktor

Transport er likevel kun ett av mange element i logistikken. Kundene blir stadig mer bevisste med hensyn til leveringsservice, heri også framføringstid. Vi ser at økt internasjonalisering medfører lengre transportavstander enn til nå for en del bransjer. Lengre avstander mellom leverandører og kunder innebærer risiko før økt lagerhold med mindre man «trimmer» alle aktørene i verdikjeden med tanke på å kunne opprettholde og sågar øke gjennomløpshastigheten. Tiltakene som iverksettes skal dessuten gi positive effekter på egen og kunders lønnsomhet samt på kundeservice.

Det blir noe Ole Brumsk over det jeg har listet opp; ja, takk - begge deler. På logistikkområdet er det mulig å få både i pose og sekk, men det krever at man har gjort hjemmeleksene i forkant og forstår hvordan teorien skal omsettes til praktisk handling. Poenget er å kunne dra veksler på den totalt tilgjengelige kompetansen. Potensialet for å oppnå reduksjoner i logistikkkostnadene i enda noen år er ikke bare til stede, det er også realiserbart.

-----------

Artikkelforfatter Finn T. Lien   arbeider som bedriftsrådgiver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt. I tillegg til å jobbe for næringslivet, deltok han aktivt i oppbyggingen av logistikkstudiet ved Høgskolen i Bergen. Han har også vært markeds- og salgssjef i et større internasjonalt selskap med ansvar for edb-baserte trafikkstyringssystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom årenes løp skrevet ca 200 artikler knyttet til logistiske emner.finn.terje.lien@logiteam.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!