Transportbrukernes Fellesorganisasjon:

Fjern kjøreveisavgiften!

Det nødvendig å redusere kostnadene ved jernbanetransport. Dette kan oppnås gjennom økte investeringer, økt konkurranse og effektivisering, men i tillegg er det nødvendig å redusere de kostnader ethvert jernbaneselskap står overfor.

TF mener det er på høy tid at regjeringen fjerner kjøreveisavgiften på jernbanen. Avgiften forverrer konkurranseevnen til norsk tømmer og annen industri. Avgiftens utforming påfører særlig næringslivet i distriktene ekstra kostnader.

Kjøreveisavgiften er fordelt mellom relativt få bedrifter. Disse bedriftene har ofte små overskudd, og derfor kan avgifter som dette utgjøre det loddet på vekten som gjør bedriften ulønnsom. Kjøreveisavgiften utgjør ca. 8 - 9 % av transportkostnadene til berørte bedrifter. Avgiften er i tillegg konkurransevridende, fordi Sverige har mye lavere avgifter.

TF går inn for at kjøreveisavgiften for all godstransport på jernbane fjernes umiddelbart.

Kjøreveisavgiften utgjør et proveny for staten på vel 41 mill. kroner. Med tanke på hvor lite staten tjener inn, - kan avgiften vanskelig forsvares. TF oppfordrer Stortinget til gå inn for å fjerne avgiften under behandlingen av NTP nå i vår.

Jan-Terje Mentzoni

----------------

Nasjonal Transportplan 2006 - 2015:

Imøtekommer ikke fremtidig transportbehov

Samferdselsministeren hadde få overraskelser i veska, da hun la frem den nye versjonen av Nasjonal Transportplan i midten av mars. Inntrykket er at planen i større grad tar sikte på «å holde hodet over vannet», enn å dekke opp for infrastrukturbehovet til befolkning og næringsliv.

Linda Sjåstad

Samferdsel har ikke vært et prioritert satsingsområde, verken for denne eller foregående regjeringer. Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2006-2015 legger opp til at denne tendensen skal fortsette.

For å sikre fremkommelighet og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, mener TF at det er nødvendig å øke investeringsrammene for perioden 2006 - 2009 betydelig ift. de rammer departementet har lagt til grunn. Samtlige transportsektorer synliggjorde i sitt forslag til NTP et behov som langt overgår regjeringens forslag. Konsekvensen er at en rekke samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført som planlagt.

De reviderte planrammene, som ble vedtatt av Stortinget under behandlingen av forrige NTP, representerer et minimum. I NTP 2006-2015 legges forslaget til bevilgninger for riksveiinvesteringer nesten 700 mill. kr lavere per år enn planrammene for inneværende periode. Av samme årsak bør investeringene på jernbanen økes med minst 400 mill. kr per år.

Prioriterte strekninger

TF er i hovedsak enig med regjeringen i at hovedkorridorene på vei og bane må prioriteres. Dette innebærer at veiene E6, E18, E39 og veirutene Oslo - Bergen (E16/Rv7) gis prioritet.

Med økte rammer, vil TF prioritere fremskynding av følgende veiprosjekter:

På jernbanen ønsker TF en raskere gjennomføring av prosjektene rundt Oslo, pluss flere krysningsspor for godstransporten. I tillegg vil vi fjerne kjøreveisavgiften.

Svakheter i beregningsgrunnlaget

De samfunnsøkonomiske beregningene som er lagt til grunn i NTP, har liten troverdighet. Store svakheter er avdekket både når det gjelder kalkulasjonsrenta og trafikkprognosene. Departementet sier i NTP at de vil se nærmere på disse viktige elementene, men foreløpig er ikke de nødvendige justeringene gjort.

Ved beregningen av samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringer er det benyttet en realrente på 8 %. Dette fører til at svært mange veiprosjekter blir ulønnsomme.

Når det gjelder trafikkprognosene, sannsynliggjorde TF en betydelig høyere trafikkvekst, enn det som ble lagt til grunn i forrige runde med NTP. Utviklingen siden den gang har vist at vi hadde rett. Når prognosene også i den kommende planen blir satt for lave, er det bekymringsfullt av to årsaker: For det første betyr dette at plandokumentene ikke tar høyde for den vekst som kommer, og for det andre betyr dette at lønnsomheten i prosjektene undervurderes.

----------------

Europeisk transportpolitikk

EU vil beskytte flyselskap

En regulering som skal beskytte flyselskap mot urettferdig konkurranse fra land utenfor unionen, ble vedtatt 30 mars. Reguleringen åpner for en ekstra skattlegging av flyselskaper som mottar subsidier. Bakgrunnen for problemet er økninger i forsikringspremier og at flere selskaper fikk økonomiske problemer etter terrorangrepene 11/09-02. Noen land utenfor EU har gitt flyselskaper finansiell støtte og «skjulte subsidier». Fokuset har spesielt vært rettet mot økonomisk støtte til amerikanske selskaper, og det hevdes at dette har gitt dem en konkurransemessig fordel.

Open skies-avtale klar til sommeren?

Forhandlinger mellom EU og USA om et «Felles luftrom» ser ut til å føre frem. Etter fire dager med forhandlinger uttalte amerikanske representanter at en avtale trolig er klar i juni. Spørsmålet om flyselskaper fra EU-land kan få adgang til innenlands flygninger i USA, er fremdeles ikke avklart. EU mener at europeiske selskaper skal kunne fly i USA, dersom amerikanske selskaper skal fly mellom land i EU. USA på sin side sier at det er «hard luck», at EU består av en hel rekke separate land. «Open skies»-avtalen mellom USA og EU er ventet å føre til billigere flybilletter over Atlanteren og en sunnere konkurranse mellom flyselskapene.

Kommisjonen vurderer lengre vogntog

TFs europeiske organisasjon, European Shippers' Council (ESC) har arbeidet hardt for at EU-kommisjonen skal ta opp igjen spørsmålet om kjøretøysbestemmelser. ESC ønsker at det skal åpnes for modulvogntog (25,25 m) i hele EU. I dag er disse kjøretøyene bare tillatt i Sverige og Finland. I Nederland er det også stor interesse for dette, og myndighetene har derfor tillatt prøveordninger. Kommisjonen har invitert til et høringsmøte om saken 4. mai.

TEN-vedtak ventes snart

Et nytt direktiv om Trans-European Networks (TEN) ventes innen kort tid. Europarådet og Parlamentet har kommet frem til en foreløpig avtale, og det betyr vanligvis at vedtaket er klart. TEN er et nettverk av viktige transportårer, og et ledd i effektiviseringen av EUs indre marked.

Det nye direktivet vil gi grønt lys til en finansieringsplan for 29 store infrastrukturprosjekter. TEN-prosjektene har en antatt kostnad på 220 mrd. euro og skal finansieres av medlemslandene, bidrag fra EU og lån i den europeiske investeringsbanken.

www.transportbrukerne.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!