Unik studiekombinasjon skipsfart og logistikk

Høgskolen i Vestfold er en av partene i arbeidet med å realisere Norges Maritime Utdanningssenter i Vestfold. Oslofjordområdet har lange maritime tradisjoner, og i Vestfold har det vært drevet maritim utdanning sammenhengende siden 1859. - Disse tradisjonene kan vi best ivareta med et slikt senter, mener professor Harald Westhagen, dekan ved Avdeling for maritim utdanning ved Høgskolen i Vestfold.

- I dag er vi den eneste høgskolen med en komplett utdanning av sjøoffiserer på dekk og maskin og nå logistikk, sier professor Harald Westhagen. Foto: Trond Schieldrop

Trond Schieldrop

Det har en tid vært en økende erkjennelse av at maritim utdanning i Norge er altfor fragmentert - det er for mange små enheter. I den siste skipsfartsmeldingen gis det da også klart uttrykk for at Regjeringen ønsker en konsentrasjon om noen få maritime utdanningssentra, hvor de forskjellige utdanningsnivåer er samordnet.

- Dette er forøvrig en utvikling vi ser også i andre land, som Sverige og Danmark, sier Harald Westhagen.

Kniving om plassering

Fire maritime regioner; Vestfold, Haugesund, Ålesund og Tromsø kniver nå om hvor disse utdanningssentrene skal plasseres.

- Vi mener det er naturlig å plassere ett av dem i Vestfold. Over tre fjerdedeler av Norges befolkning bor i Oslofjordområdet og vi har et betydelig innslag av internasjonal skipsfart, sier Westhagen. - Vi har de siste par årene arbeidet med utviklingen av dette senteret, i godt samarbeid med Tønsberg maritime fagskole, Borre Havarivernskole, Opplæringskontoret for maritime fag og fylkeskommunene Vestfold, Telemark og Buskerud.

Fylkeskommunal støtte

Fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold har gitt økonomisk støtte til prosjektet og jobber for at utdanningssenteret skal bli en realitet.

- Vi har som nevnt fått klarsignal fra sentrale politiske myndigheter om at denne utviklingen mot større og færre enheter i maritim utdanning er ønskelig. Men, sier Westhagen, - det hadde jo vært fint om sentrale myndigheter også kunne bidratt økonomisk til det dette er, nemlig en omstrukturering av norsk maritim utdanning. Vi har ellers hatt kontakt med næringens organisasjoner underveis, og med Sjøfartsdirektoratet, som alle er for en slik utvikling. En intervjuundersøkelse vi har gjort i en rekke rederier i Sørøst Norge peker entydig i samme retning.

Primus motor

Professor Harald Westhagen har vært en av pådriverne i etableringen av bachelorstudiet innen skipsfart og logistikk. Høsten 2003 ledet han en prosjektgruppe som utarbeidet en plan for studiet.

- I mars 2004 la vi denne frem for høgskolestyret hvor den ble godkjent. På høsten begynte de første 25 studentene på den nye studieretningen. Vi har hatt et nært samarbeid med Sjöfartshögskolan ved Chalmers i Göteborg. De startet et tilsvarende studium to år før oss, og har hatt en meget god rekrutteringen av studenter. De første studentene derfra er nå uteksaminert, og de har vært etterspurt i arbeidsmarkedet. Det lover godt for denne type studium.

Westhagen legger til at de har hatt flere møter med Chalmers hvor de har diskutert det faglige innholdet.

- Selv om vi til en viss grad er i et konkurransemessig forhold, har de vært meget samarbeidsvillige. For øvrig samarbeider vi nå med to finske og to svenske maritime høgskoler om å tilby et nordisk maritimt mastergradsstudium (ledelsesorienterte fag innen maritim virksomhet).

Rekrutteringen til Skipsfart og Logistikk var høyere enn skoleledelsen hadde forventet.

- Vi satte en minimumsgrense på 15 studenter, men fikk altså 25 ved første forsøk. En meningsundersøkelse blant våre studenter tyder på at de er fornøyd med studiet, sier Westhagen. Han legger til at logistikk blir utviklet og drevet som sammenhengende prosesser hvor alle aktører blir helt eller delvis integrert med hverandre.

- Derfor blir det et økende behov for logistikkunnskap for både vareeiere og aktører som deltar i gjennomføringen av logistikkprosessene.

Forundersøkelse

En forundersøkelse fra 2001 om «Høyere maritim utdanning» konkluderte med at fag som ledelse og administrativ styring var spesielt viktig.

- Dette var aktuelle områder for et eget masterstudium, sier Westhagen. - Men i stedet for å gå løs på en master, mente vi det var bedre å tilby et tredje bachelorstudium innen området Skipsfart og Logistikk. Studieretningen har sin bakgrunn i at skipsfart er blitt mye mer enn bare å skipe gods fra havn til havn. Det er blitt en integrert del av det sikre, effektive og miljøvennlige totale transportsystem som er i ferd med å vokse frem.

Tøffe rammebetingelser for norsk skipsfart

Skipsfart og logistikkstudiet ble etablert av to grunner; Avdelingen for maritim utdanning ved høgskolen var moden for fornyelse. Dessuten var denne studieretningen helt i tråd med den faglige omstillingen som Rederiforbundet og næringen selv mener de maritime høgskoler bør gjennomføre.

- Kandidater fra den tradisjonelle utdanning til sjøoffiserer på maskin og dekk har i de senere år hatt problemer med å få den opplæring om bord (kadettplass) som er nødvendig for å kunne utløse sine sertifikater. For noen har dette betydd en forsinkelse før de kom i fast arbeid etter endt utdannelse. Dette skyldes for en stor del at rammebetingelsene for norsk skipsfart er blitt forverret de senere årene, med dyre norske sjøfolk og utflagging som resultat. Sammenlikner vi oss med Sverige og Danmark som opererer med europeiske rammebetingelser, er prisen på norske sjøoffiserer 30 til 40 prosent høyere. Når det gjelder asiatiske land er prisforskjellen enda større. Særlig fra 1998/99 har dette gått sterkt ut over rekrutteringen til maritime studier. Norsk ungdom kjenner til disse forholdene. Derfor er det mange som ikke tør å ta en slik utdannelse, sier Westhagen.

Komplett utdanning av sjøoffiserer

- I dag er vi den eneste høgskolen med en komplett utdanning av sjøoffiserer på dekk og maskin og nå logistikk, sier Westhagen. - Til tross for de nevnte forhold har vi derfor klart å holde studentrekrutteringen på et jevnt brukbart nivå de siste 3-4 årene. Og vår erfaring er at de aller fleste kandidater herfra har tross alt fått seg jobb innen rimelig tid.

Et positivt resultat av Skipsfartsmeldingen er opprettelsen av et fond som kalles Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det finansieres gjennom en avgift som rederiene som deltar i nettolønnsordningen betaler.

- Pengene brukes bl.a. til å gjøre det billigere for norske rederier å ta inn kadetter. Dessuten tjener jo rederiene penger som aldri før, så noen lyspunkter er det jo, sier Westhagen.

Europeisk transportpolitikk

Høgskolen i Vestfold har stor tro på det nye studiets fremtid.

- For godstransport har hviteboken «European transport policy for 2010» som hovedmål å dempe veksten i veitransport og overføre gods fra lastebiler til jernbane, sjø- og vannveier. Dette skal oppnås uten at den økonomiske veksten reduseres. Kvaliteten og kostnadseffektiviteten til transportene skal opprettholdes og forbedres. Det skal bl.a. utvikles fire regionale sjøtransportsystemer som går under navnet «Motorways of the sea», hvor Nordsjøbassenget og Baltikum er en av regionene. Det er også viktig å skaffe logistikkbedrifter friere adgang til å utøve sine tjenester i havnene. Man skal også støtte utviklingen av virksomheter som integrerer sjøtransporten med alle andre typer logistikktjenester og hvor vareeierne er en viktig part. Sist men ikke minst skal det iverksettes tiltak for kontroll av virkningene av globaliseringen, sier Westhagen. Slike virkemidler vil generere mer transport og føre til større behov for logistikkompetanse. Volumet av transport kommer etter hvert til å øke kraftig på grunn av stor spredning i produksjonssteder globalt.

Nasjonal Transportplan dekker ikke på samme måte problemstillinger knyttet til logistikk og næringslivets transporter.

- Men, sier Westhagen, - det er ingen tvil om at utviklingen innen EU vil virke førende på utviklingen i Norge.

Forverrede rammebetingelser

Maritim utdanning står i faresonen. Som følge av kvalitetsreformen er finansieringen og rammebetingelsene til universiteter og høgskoler blitt sterkere knyttet til antall studenter og produksjonen av studiepoeng.

- Høgskolen har et rammebudsjett å forholde seg til. Skolens fem avdelinger må sloss om sin del av rammebudsjettet. Den utslagsgivende faktoren er hvor mange studenter som begynner og fullfører studiene, sier Westhagen, og da står jo maritim avdeling svakt.

Han er enig med dem som mener at kvalitetsreformen dreier seg mer om kvantitet enn om kvalitet, slik den hittil har vært opplevd i praksis.

- Fokus dreier seg i for stor grad om alt som kan veies og måles i kroner og øre. Jeg har over 30 års erfaring fra norsk næringsliv og mener å ha god forståelse for betydningen av økonomisk styring. Men universiteter og høgskoler skal bl.a. drive med forskning. Reformen stimulerer etter min mening ikke i tilstrekkelig grad den frie tanke. Intensjonen om å følge opp studentene er bra, men skal vi lykkes med det må vi ha flere lærekrefter. Det har vi pr dags dato ikke sett noe til.

Kan bli nedlagt

På spørsmål om det maritime høgskolestudiet står i fare for å bli nedlagt, svarer Westhagen: - Helt klart, og det er noe jeg har sagt fra om i mange fora. Det virker på meg som om departementet ikke er særlig opptatt av den maritime høgskoleutdanningen i Norge. Meldingen derfra er i hovedsak at høgskolene har fått stor frihet, og at det er opp til dem å bestemme hvilke studier som skal opprettholdes eller legges ned. Når det gjelder maritim høgskoleutdanning betyr det at dette ansvaret er lagt til de fire høgskolene i Vestfold, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Dette opplever jeg som ansvarsfraskrivelse. Norsk skipsfart er fortsatt en viktig bærebjelke for den økonomiske veksten i Norge. Da er det merkverdig at man på høyeste politiske nivå er så lite bekymret for maritim høgskoleutdanning.

Westhagen mener kombinasjonen skipsfart og logistikk er en farbar vei når det gjelder å omstille og utvide de maritime høgskolers faglige tilbud.

- Vi har hatt følere ute og tilbakemeldingene er meget bra. Vi legger vekt på at utdanningstilbudet skal være mer konkret og jordnært enn den generelle logistikkutdannelsen, og ha et større innslag av skipsfart. Vi ser på alle som driver med vareflyt fra produksjon til sluttbruker/mottaker. Studiet er interessant for de som jobber innen skipsfart, og for de som er mer interessert i å organisere og effektuere logistikksystemer. Studiet kvalifiserer folk til arbeid innenfor et vidt spekter av bedrifter, som rederier, meglerforetak, innkjøps- og skipningsavdelinger i industribedrifter, havne- og terminaldrift, spedisjons- og stevedorevirksomhet, avslutter han.

------------

Bachelorstudiet gir unik kompetanse

- Det nye Bachelorstudiet skipsfart og logistikk på Høgskolen i Vestfold gir studenter en unik kompetanse tilpasset sjøfartens rolle i fremtidens logistikksystemer, sier høgskolelektor Halvor Schøyen på Høgskolen i Vestfold.

Uteksaminerte kandidater er kvalifisert for ulike stillinger innen ulike logistikk- og transportbedrifter, i tillegg til generell skipsfart. Schøyen, som har undervist flere år i nautikk og marinteknisk drift, har klokketro på det nye studiet.

- Tradisjonelt har vi utdannet personell til drift eller navigering av skip, men hele grunnlaget for skipsfart baserer seg på behovet for å frakte varer over hele verden. Logistikk har betydning for måten vi transporterer gods på. Skipsfart dreier seg mye mer om å frakte gods fra havn til havn. Den blir en mer integrert del av det sikre, effektive og miljøvennlige totale transportsystemet, som vokser frem. Skipsfart og logistikk er et etterspurt studium og er tilpasset endrede rammebetingelser i bransjen.

Generell studiekompetanse

- Hvordan er det faglige nivået blant 1. års studenter?

- Skipsfarts- og logistikkstudentene jobber hardt og er målbevisste, og gjør det godt i studiet. Like før jul i fjor var det kun 2 studenter som hadde sluttet, og det er bra, sier Schøyen.

For å komme inn på skipsfart og logistikk må kandidatene har generell studiekompetanse med tilleggsfagene 2MX (matematikk) og 2 FY (fysikk). Dersom studentene mangler matematikk og fysikkfagene, tilbyr høgskolen sommerkurs for disse. Også søkere som ikke har den formelle utdanningsbakgrunnen, kan være aktuelle kandidater, gjennom realkompetanse opptak.

Studiets faglige innhold

Første studieår får studentene bred skipsfartsinnføring. Det fokuseres på matematikk, fysikk med mekanikk, kjemi med miljølære, innføring i navigasjon og skipsteknikk, skipskonstruksjon og maritime operasjoner, sjørett og sjøforsikring, statistikk, engelsk og maritim elektronikk. Andre studieår legges det bl.a. vekt på logistikk, bedriftsøkonomi, ledelse og administrasjon, markedsføringsledelse, transportrett, fysisk transport, lagring og håndtering og IT. Tredje studieår fordyper studentene seg i internasjonal logistikk, markeds- og distribusjonskanaler, integrerte leveringskjeder, befraktning og valgfag. Maritim avdeling samarbeider nært med avdelingen for samfunnsfag ved Høgskolen i Vestfold om å tilby Skipsfart og logistikk studiet.

- I løpet av siste semester skal studentene avlegge en omfattende Bacheloroppgave med fokus på logistikk, sier Schøyen.

Masterstudium

Etter endt utdannelse kan de av studentene som ønsker å gå videre innen logistikk ta en mastergrad innen logistikk ved eksempelvis Høgskolen i Molde, eller i utlandet. Mastergradsstudiet er for de mest ambisiøse studentene.

- Studenter som nå avslutter nautikkstudiet hos oss har søkt videre til mastergradsstudier i England innen internasjonal økonomi, som varer ett kalenderår. For å komme inn på disse må studentene ha gode karakterer. Når bachelorstudiet blir godt etablert, planlegger vi å starte et Mastergradsstudium innen logistikkrelaterte fag, sier Schøyen.

Fokus på sjøtransport

- Forskjellen på vårt logistikkstudium sammenliknet med andre logistikkstudier i Norge, er at vi går dypere inn på sjøtransportleddet. 80 prosent av verdenshandelen transporteres sjøveien. Logistikkompetanse kombinert med sjøtransportfordypning er en farbar vei for våre studenter, sier Schøyen. Han legger til at en del studenter ønsker å få mer logistikkfag første studieår.

- Vi prøver å ta hensyn til tilbakemeldinger fra studentene, og tar dette med oss i planleggingen for neste studieår.

Doktorgradsstipenidat

Maritim avdeling ved Høgskolen i Vestfold har nå knyttet til seg en dr. gradsstipendiat fra juni i år. I tillegg til maritim utdanning har han mastergrad fra Handelshøgskolan i Göteborg og jobber nå som sjøkaptein i Color Line.

- Dette er et ledd i å bygge opp lærerstaben slik at vi får en skikkelig faglig ryggrad. Doktorgradsstudiet tar 4 år, og 25 prosent av tiden skal brukes til undervisning. Vi er ikke akkreditert til å uteksaminere doktorgradskandidater. Derfor kommer han til å gjennomføre studiet i samarbeid med en ekstern akademisk institusjon, som har retten til dette, avslutter Schøyen.

-----------

Stor tro på spennende jobber

Halvard Andersen har alltid hatt interesse for skipsfart og store båter. Han hadde planer om å søke seg på nautikkstudiet for to år siden, men valgte et praktisk hvileår. - Da Skipsfart og Logistikk studiet ble etablert og annonsert var det naturlig å søke seg inn på denne linjen. Det er en voldsom vekst i landbasert transport på kontinentet. EU jobber nå aktivt med å få mye kanalisert mye av denne transporten over på sjøveien. Jeg har store forhåpninger til å få jobb etter endt utdannelse. Jeg har besøkt flere aktuelle bedrifter som synes det faglige opplegget på studiet er meget bra. Det er ikke utenkelig at jeg tar en Master innen Ship-Management etter endt utdannelse. Det faglige innholdet på studiet er bra, men logistikk burde vært implementert fra dag én. Andre året får vi en bredere plattform å bygge på innenfor feltene sjørett, IT, logistikk og bedriftsøkonomi, sier Andersen.

Hege Marie Thoresen begynte på Skipsfart og Logistikk i fjor høst. Hun har stor tro på å få ettertraktete jobber innen rederi- eller befraktningssiden etter endt utdannelse om to år.

- Det er ikke så mange som kan skilte med et innblikk i maritim sektor og logistikkompetanse. Så langt har studiet vært bra, men skoleledelsen burde satset på logistikkinnføring fra dag en. Til neste år får vi dypere innføring i blant annet logistikk, markedsføring, sjørett og bedriftsøkonomi mens siste studieår går med til semesteroppgave. Før Skipsfart og Logistikk ble etablert foretok skoleledelsen en spørreundersøkelse blant norske bedrifter om etableringen av et slikt studium. De fleste mente det var mangel på denne arbeidskraften, sier Hege Marie Thoresen.

I neste utgave av bladet ser vi nærmere på det maritime utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Ålesund som har vært med på å utvikle en unik logistikksimulator. Den skal både gjøre hverdagen ombord sikrere, samtidig som at logistikkjeden i Nordsjøen blir bedre (red. anm).

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!