Maut får konsekvenser

Den tyske veiskatten Maut får konsekvenser for transportbrukerne. For norske bedrifter som eksporterer til Sør-Europa betyr Maut at transportkostnadene øker betydelig. Det er transportkjøperen som sitter igjen med regningen. Dette svekker konkurranseevnen til alle bedrifter som transporterer varene sine med lastebil gjennom Tyskland.

Linda Sjåstad

TF har nettopp vært med på å finansiere et forskningsprosjekt, Capacity 2015, som har sett på kapasitetsproblemene i bl.a. Tyskland og virkningene av Maut. Beregningene viser at med dagens nivå på veiskatten (0,14 euro), vil godstransporten få betydelige merkostnader, og i tillegg oppleve økte køproblemer.

Forskningsprosjektet som er utført av BMT Transport Solutions i Hamburg, viser at godstransporten i Tyskland vil (med dagens nivå på Maut) øke med ca. 75% i perioden frem til 2015. Dersom veiskatten dobles (0,30 euro) vil veksten i godstransporten være 56%. Den kraftige økningen i godstransport skyldes økt handel, ikke bare øst-vest, men vi vil også få en kraftig økning i handelen mellom nordlige og sørlige Europa. Vi må også regne med en vekst i persontransporten med 45%.

Ser man på tyske investeringsplaner i motorveinettet, tas det ikke høyde for den veksten som kommer med dagens nivå på Maut. Det er derfor nærliggende å tro at køproblemer (særlig rundt store byer som Hamburg, Frankfurt, München og Berlin) vil medføre ytterligere økninger av tyske veiskatter.

Endring i varestrømmene

Innføringen av denne kraftige beskattingen i Tyskland, vil ha betydning for varestrømmene. Mange transportører vil prøve å kjøre utenom beskattede veier. Trafikken vil derfor øke på det øvrige veinettet i Tyskland. Mer gods vil også trolig transporteres via Polen. Nytt motorveisystem i Polen vil være av stor betydning, forutsatt at Polen ikke innfører tilsvarende satser på veibeskatningen.

Capacity 2015 konkluderer med at på kort og mellomlang sikt, vil vi ikke få en overgang fra vei til jernbane av betydning. Flaskehals- og generelle kapasitetsproblemer på jernbanen vil ikke kunne bli løst raskt nok. Jernbanen har heller ikke god nok service. Kapasitetsproblemene på jernbanen vil særlig være gjeldende for de samme strekningene, som Maut og køproblemer på motorveien. På lang sikt vil både jernbane og nærsjøfart kunne få større betydning.

---------------------

Nei til medbringertruck

Prior Norge har fått avslag på en dispensasjonssøknad fra kjøretøyforskriftenes bestemmelser om maksimallengde på vogntog. Slaktebilene som er produsert for frakt av kyllinger, er bygget slik at trucken med enkelhet kan festes bakpå bilen. Dette gir mer plass til last, og kan redusere den årlige kjørelengden med hele 120 000 kilometer.

Jo Eirik Frøise

Prior sin avdeling på Elverum foretok i 1998 en total omlegging av sitt transportsystem for slaktekylling og høns. Plastkasser med plass til 10 til 14 levende kyllinger ble byttet ut med spesielle containere som rommer tre til fire hundre levende kyllinger. Omleggingen ble foretatt av Prior for å bedre dyrevelferden under plukking, lasting og transport til slakteri. Den tidligere tunge og ressurskrevende manuelle løftingen ble da erstattet med truck. For bedre utnyttelse av lastekapasiteten, ble trucken festet bakpå lasteskapet i en spesialkonstruert innrettning. Prior kjørte i god tro i over 18 måneder uten at det ble stilt noen spørsmål når vogntogene ble stoppet i ulike vektkontroller. Men så ble det fastslått at dette påhenget var en del av vogntogets lengde, og at Prior brøt kjøretøyforskriftens bestemmelser hvor maksimallengden er 18,75 m.

Statens vegvesen sier at de ikke kan se noen mulighet til å avgrense en slik dispensasjon til å gjelde kun for Prior. Et unntak fra lengdebestemmelsene vil derfor kunne åpne for flere dispensasjoner til andre bedrifter med lignende transportbehov, uten at man ha noen anelse om omfanget.

- Vi stiller oss litt undrende til begrunnelsen for avslaget, sier daglig leder Bernt Snapa i Prior Norge, avdeling Elverum. Vi er i alt seks slakterier i Norge som driver med slakt av kylling og høns. Alle er i samme situasjon, og det vil ikke føre til noe ras av dispensasjoner om det blir gitt dispensasjon for dyretransport av levende fjørfe.

Prior får med avslaget store merkostnader fordi de må transportere trucken rundt om i landet på ulikt vis.

- Dersom vi må ha den inn på lasteplanet, mister vi verdifull lastekapasitet, noe som påfører oss en økning av kjørelengden på inntil 120 000 kilometer. Dette er heller ikke direkte miljøvennlig, avslutter Snapa.

---------------------

Europeisk transportpolitikk

Luxembourg i førersetet

Fra første januar 2005 overtok Luxembourg presidentskapet i EU etter Nederland. Luxemburg sin statsminister Jean-Claude Juncker fastslo at en foreløpige revisjonen av «Lisboa-strategien» står øverst på dagsordenen for EU-møtet 22.-23. mars 2005. Vi skal styrke konkurranseevnen, bærekraftig vekst, respektere miljøet og sikre sosial samhørighet. Alle tre komponenter går hånd-i-hånd.

EUs presidentskap har i agendaen for transportsektoren peket ut følgende satsningsområder:

Landtransport

Lufttransport

Sjøtransport

Næringslivet støtter Lisboa-strategien

Europeisk næringsliv, UNICE, har lansert nasjonale initiativ for å skape eierskap til Lisboa-prosessen. UNICE ber nå medlemslandene om å forsikre Kommisjonen om at de vil samarbeide og gjennomføre de nødvendige reformer for å gjøre Lisboa-stretegien til en suksess. UNICE sier også at de er positive til å starte medlemsforhandlinger med Tyrkia dersom det Europeiske Råd mener København-kriteriene er oppfylt. Les mer om dette på NHO Brussels hjemmesider:  http://brussel.nho.no

Uenighet om revidert forslag til havnedirektiv

EUs samferdselsministere har hatt den første debatten om Kommisjonens nye forslag om å åpne europeisk havnehåndtering for konkurranse. Flere av medlemslandene hadde sterke innvendinger. Storbritannia uttalte at det nye forslaget ikke var så godt som det forslaget Parlamentet avviste den 22. november 2004. Tysklands representanter mente at forslagets ordlyd trenger en grundig gjennomgang. Frankrike var urolig for tre punkter:

Reagerer kraftig på uttalelse

European Shippers´ Council (ESC) reagerer sterkt EUs Økonomiske og Sosiale komité (EESC) uttalelse om Linjekonferansesystemet. EESC ønsker at linjekonferansene fremdeles skal ha sin plass i sjøtransportnæringen i minst fire nye år. Forslaget fra EESC var skrevet av et medlem som har tette bånd til den Greske rederiforeningen (Greek Ship Owners Association).

ESC generalsekretær Nicolette van der Jagt sier i en pressemelding: - Om EESC skulle komme med samme forslag for andre sektorer innen industrinæringen, ville det bli oppfattet en stor brist i deres troverdighet.

www.transportbrukerne.no 

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!