Transportpolitikk: Ny giv for TransportbrukerKonferansen
Ny giv for TransportbrukerKonferansen
Årets brukerkonferanse var helt ny. Nytt sted, ny programregi og mange nye politikere i debatten. Ny samferdselsminister med bare kort tid i stolen var også et spenningsmoment. Den politiske debatten var i år mer spennende og hardere enn på mange år. Det lover godt for arrangøren Transportbrukernes Fellesorganisasjon i årene som kommer.
Liv Signe Navarsete - ny samferdselsminister med både visjoner og klare satsingsområder. Foto: Bjørn Sigurdsønn / SMK
Christian Ryg Gardermoen
Allerede i sitt foredrag, «Samferdsel - et satsingsområde for regjeringen», la samferdselsminister Liv Signe Navarsete fram både visjoner og klare satsingsområder. Hun la vekt på at regjeringen vil oppfylle Stortingets vedtak for NTP i fjor. Etterslepet er et dårlig utgangspunkt, sa hun. Men det skal ikke hindre at man øker bevilgningene og sikter mot å komme à jour.
Hun ønsket også analyser av virkninger av investeringer på næringslivet som vil nyte godt av spesifikke investeringer. Hun stilte seg også positiv til å vurdere både kalkulasjonsrenten og kost/nytte analyser av prosjekter. Kalkulasjonsrenten er for høy, har mange politikere og fagfolk hevdet. At samferdselsministeren nærmest inviterte både transportnæringens organisasjoner og næringslivets organisasjoner generelt til et samarbeid og til å komme med begrunnede innspill, ga positive signaler for framtiden.
Den nye regjeringen er kritisk til tidligere regjerings utstrakte privatisering og konkurranseutsetting av offentlige etater og tjenester. Navarsete mente at bl.a. nedbygging av Jernbaneverket må stoppes og reverseres. Altfor mye ekspertise går tapt og sikkerheten trues. I debatten sa hun at oppsigelser i Jernbaneverket helst burde trekkes tilbake, og senere har statsråden som kjent vist handlekraft og fått omgjort oppsigelsene.
På en improvisert pressekonferanse før paneldebatten uttrykte hun også skepsis til konkurranse i postombæring i Norge. Hun henviste da til EU, der mange land ikke ønsker privatisering på dette området. Hvorfor skal Norge gå foran, og legge oss åpne for konkurranse, når vi ikke får konkurrere ute i Europa til gjengjeld, spurte hun. Dette har ikke noe med motstand mot EU å gjøre, men om like vilkår.
Hva vil hun så satse på?
I utgangspunktet er det ikke uventet at hun ga uttrykk for ønsket om å ta hele landet i bruk. Næringslivet i distriktene har andre behov enn hva som gjelder for byene. Man må se hva som er viktigst for ulike deler av landet. Men at det må satses på hele riksveinettet og på vedlikehold var klart. Også jernbanenettet må opprustes, her kanskje særlig i det sentrale Østlandsområdet. Ferger som binder sammen riksveinettet må gradvis bli billigere, selv om hun foreløpig ikke kunne love gratis ferger. Aller viktigst sett fra godstransportens side var uttalt vilje til å arbeide for gode tilknytninger og gode terminalløsninger.
- Hele transportnettet må bindes bedre sammen, sa Samferdselsministeren. Flaskehalser, uansett hvor de befinner seg, må fjernes.
Positiv til CargoNet
Navarsete uttalte seg også positivt til utviklingen som har foregått i godstransport på bane. At infrastrukturen må bedres og utbygges er også viktig i arbeidet med å få mer gods fra vei til bane og sjø. På den måten tjener man både trafikksikkerhet og framkommelighet. I tillegg til bedret infrastruktur, må man arbeide for å fjerne el-avgift og senke kjøreveisavgiften, slik at godstransport på jernbane får like vilkår som veitransporten. For sjøsidens vedkommende er også lavere avgifter av vesentlig betydning. At både havner og terminaler står sentralt i effektive logistikknett, var hun fullt klar over. At gode kombiløsninger er helt avhengig av god sammenknytning mellom ulike transporter var også noe hun la vekt på.
Alt krever bevilgninger. Og her var hun helt klar; budsjettet fra den avtroppende regjering er for dårlig. Man bare øker etterslepet. Det må allerede i år finnes fram flere milliarder, dersom vi skal få snudd den negative utviklingen.
Paneldebatt med sting
Etter Samferdselsministerens positive foredrag, kom paneldebatten, og der ble temperaturen raskt høy. Fra opposisjonens side kom en haglskur av påstander om at Navarsete allerede flyktet fra Soria Moria erklæringen. Fra regjeringspartienes side var angrepene tilsvarende klare og skarpe når det gjaldt avtroppende regjerings løftebrudd og manglende oppfølging av NTP.
Tidligere samferdselsminstre fra både borgerlig og sosialdemokratisk side var der. Johan J. Jacobsen (Sp) ledet paneldebatten. Han innledet med noen bemerkninger om den avtroppende og påtroppende regjering og forskjellene mellom dem. Det er et spennende bakteppe for debatten sa han. De to regjeringene har klare forskjeller i synspunkter. Både økonomiske rammer som foreslås, i og med at Navarsete legger stor vekt på å følge opp Stortingsvedtaket fra i fjor og plusse på med 20 milliarder i sin periode, vektlegging av oppbremsing og til dels reversering av konkurranseutsetting og privatisering markerer disse forskjellene.
Enighet om noe
De fleste politikere som blir spurt om hvilke tiltak som er viktigst, kommer opp med trafikksikkerhet som et moment. Så også her. Av øvrige tiltak rangerer utbygging av stamveinett som viktig for et flertall. Høyres Trond Helleland la stor vekt på konkurranseutsetting, mens lederen av den nye transport- og kommunikasjonskomiteen, Per Sandberg (FrP) var den eneste som framhevet regulering av luftrommet for mer effektiv trafikkavvikling og fjerning av dobbeltbeskatning på veitrafikken. Jan Sahl (Krf) mente at partiets nullvisjon når det gjaldt trafikkulykker måtte plasseres meget høyt, sammen med stamveinett og overføring fra vei til sjø og bane. Bodil Tenden (V) hadde fire punkter; trygg trafikk, kollektivtrafikk, stamveinett med hovedvekt på E6 og E18 og satsing på fortsatt konkurranseutsetting.
Regjeringspartiene stilte seg for så vidt bak Navarsetes synspunkter. Torstein Rudihagen (Ap) la vekt på at næringsliv i distriktene og den spredte bosettingen krever gode transportløsninger. NTP må oppfylles, med større budsjett enn tidligere. Dessuten må miljøvennlige løsninger prioriteres. Også Hallgeir Langeland (SV) understreket viljen til å følge opp NTP og Stortingsvedtaket. NTP må få mer penger var hans korte krav.
Uenighet om løftebrudd
Temperaturen steg raskt da debattantene kom inn på avtroppende regjerings erklæring i forhold til hva som ble oppnådd, størrelsen på etterslepet og fordeler eller ulemper ved konkurranseutsetting og privatisering. Den nye regjerings erklæring og eventuelle raske tilbaketog i de uttalelser som nå kommer og det man mener å se av bevilgninger og budsjetter fikk også sitt fra opposisjonens side. Det hele minnet til tider om ordskifte og debatter i Stortinget.
Vedlikehold kontra nye prosjekter og investeringer på veisiden var preget av om politikeren som snakket hørte til regjeringspartiene eller opposisjon. Vedlikehold ble framholdt som viktigst av opposisjonen, mens regjeringskameratene nok ønsket mer investeringer, selv om vedlikeholdet ble framholdt som viktig å ivareta. Fra alle tre ble det sagt klart at Stortingsvedtaket i forbindelse med NTP er viktig, og at slik vedtak skal følges opp av en regjering. Også Per Sandberg ga helt klart uttrykk for at et Stortingsvedtak er viktigere enn en regjeringserklæring, enten fra Sem eller Soria Moria. Budsjettet må opp med 2,2 milliarder i forholdt til avtroppende regjerings budsjett. Hvis ikke vil etterslepet bare vokse. I tillegg til avtroppende regjerings synder, har man også tidligere løftebrudd som også er med å generere et stort underskudd i investeringer, understreket han.
Konkurranseutsetting eller ikke
Debattlederen stilte spørsmål om investeringer eller vedlikehold. Han sa at investeringer er det som gir størst politisk gevinst, men at man må huske vedlikeholdet allikevel, og siterte veidirektøren på at vedlikeholdet er altfor dårlig i dag.
Helleland la stor vekt på hvor vellykket han mente konkurranseutsettingen i vedlikeholdssektoren hadde vært. Den fungerer også bra på investeringssiden, og man får mer vei pr krone, sa han.
- Bedre standard på veiene bidrar også til lavere vedlikeholdsutgifter, sa Sandberg. Sahl mente at samlet sett har den avtroppende regjering tatt godt vare på veinettet og sørget for mye nytt.
Konkurranseutsetting er tydelig blitt et ideologisk skille mellom de to regjeringene, og blir et debattemne i årene som kommer. Statsråden understreket at regjeringen er mot den utviklingen vi har sett de siste fire årene. En del viktige oppgaver som har med sikkerhet å gjøre, skal ikke drives av selskaper som arbeider etter profittmotiv. - Avkastning skal ikke styre sikkerhet, sa hun.
Jernbanekrangel
Da jernbanen kom opp i debatten, hevdet Navarsete at Jernbaneverket ikke hadde fått midler tidligere til å planlegge nye prosjekter skikkelig.
- Det nytter ikke å bare pøse penger inn nå, først må prosjektene planlegges, sa hun.
På denne uttalelsen fikk hun kraftig kritikk både fra Sahl og Helleland som mente at dette bare dekket over at samferdselsministeren allerede nå løp fra løfter i regjeringserklæringen.
Navarsete svarte at det hadde kommet som en overraskelse på henne at JBV ikke hadde tilstrekkelig planer liggende, og at denne saken må forseres. CargoNet er i en god utvikling som kan gi flere kunder dersom man sørger for gode terminaler og et godt jernbanenett, med tilstrekkelig krysningsspor og bygger ut dobbeltspor i sentrale områder.
Langeland understreket hvor viktig det er å skaffe nok materiell.
- Regularitet, tilbud og materiell må stemme med kundenes forventninger, sa han.
----------
Fødd på ny!
Da tidligere samferdselsminister Kjell Opseth inntok talerstolen på TransportbrukerKonferansen for å gi samferdselsminister Liv Signe Navarsete gode råd, ga han følgende startreplikk: Godtfolk, å stå her er som å verta fødd på ny. Ni år etter sin egen ministertid, føler han med de som sliter med å få samferdsel på banen, sa han.
Christian Ryg
Hans første gode råd til den nye statsråden var kort og greit; det du ikke får bevilgninger til i første budsjett, tar du aldri igjen!
Hvordan hadde samfunnet vært uten samferdsel, spurte Opseth. Samferdsel er krumtappen og livslinjen i samfunnet. Vi må få mer midler til bygging av infrastruktur. En krone brukt på investeringer i infrastruktur, er ikke en krone tapt.
Opseth sa at han aldri hadde forstått annet enn at investeringer i infrastruktur er noe helt annet enn utgifter til vask av regjeringskontorer. Statlige investeringer i dette er investeringer for norsk næringslivs beste. Man kan mistenke at Finansdepartementets frykt for økte investeringer i realiteten er en frykt for å miste kontroll over departementene.
Et annet råd han la stor vekt på var; ikke spre investeringene i klatter på mange småprosjekter eller delvis gjennomføring av prosjekter. Et problem med for små bevilgninger er at man driver urasjonelt. Dersom det fantes tilstrekkelig store midler, ville driften av nye prosjekter gått raskere og mer rasjonelt. Samle i alle fall det som finnes tilgjengelig, slik at man kan ferdigstille prosjekter så raskt og rasjonelt som mulig.
Opseth sluttet seg også til kritikerne av dagens kalkulasjonsrente. 8% er vanvittig og forunderlig. Hvordan man enn regner på prosjekter, vil de aldri bli lønnsomme med dagens rentenivå sa han. Vi må få en mer realistisk kalkulasjonsrente for å få bygd ut infrastrukturen i dette landet.
Drift og vedlikehold kontra investeringer er også et emne der man må tenke grundig og nøye. Ikke nedprioriter vedlikeholdet, advarte den tidligere samferdselsministeren. Forsømmelser på dette området blir kostbart i det lange løp. Forebyggende vedlikehold er langt rimeligere enn senere kostbare og store reparasjoner. Allikevel må man skille drift og langsiktige investeringer. Vi må se annerledes på investeringene enn tidligere. Varige verdier forsvinner ikke. De tjener hele nasjonen og i særdeleshet er de viktige for at næringslivet også i distriktene skal få akseptable rammevilkår. Samferdselsministeren må arbeide for økt engasjement og støtte omkring samferdsel og transport. Alle er avhengige av god infrastruktur og dess tyngre engasjement man får, dess enklere er det å skaffe tilstrekkelige midler til både utbygging, investering og drift.
www.logistikk-ledelse.no© 2005
