Forventninger til den nye Regjeringen

I skrivende stund er det er mange som har høye forventninger til den nye regjeringen. En rekke organisasjoner og selskaper har den senere tid sendt brev til Soria Moria for å informere om hvilke forventninger de har til den nye regjeringens politikk - av og til blir de fremstilt som rene krav, og av og til har de mer karakter av å være fromme ønsker.

Jeg har fundert på dette - skal TF sende et brev til Soria Moria for å informere om hvilke forventninger vi har til den nye Regjeringen? Kanskje det er en god ide? En besnærende tanke, men desto mer jeg tenker på det, desto mer avtar lysten til å skrive noen veloverveide setninger og sende dem til eventyrslottet.

Hvorfor ikke? spør du kanskje. Tja, ville jeg svare. Vi har alle våre ønsker og behov for å informere regjeringen om dette og hint (enkelte kaller det endog 4-år med kontinuerlig voksenopplæring...), men jeg synes det er viktig at når vi går ut for å informere, så er det med sikte på å være en konstruktiv alliansepartner til den nye Regjeringen.

Å være alliansepartner innebærer nemlig å være i et tillitsforhold, og det første vi må gjøre er å skape tillit til den nye regjeringen - tillit og gjensidig respekt. Dette vil være nødvendig for å utvikle en ny politikk for de neste fire årene - for vi trenger en ny politikk for samferdselssektoren, hvor hovedmålet må være en styrking og utvikling av vår infrastruktur.

Jeg har likevel ikke valgt å skrive brev verken til Jens, Åslaug eller Kristin. Jeg tror vi må gå inn i det forpliktende samarbeid hvor også vi må bidra de neste fire årene. Bare da kan vi få til et løft i samferdselssektoren, som regjeringspartiene har gitt signaler om at de ønsker i løpet av valgkampen. Det er skapt forventninger om en satsing, og vi skal hjelpe den nye regjeringen med dokumentasjon, argumenter og støtte for å sikre at dette vil være mulig å få til gjennom et bredt, politisk samarbeid med næringslivet.

Ole A. Hagen

----------------

Mer lønnsomme samferdselsinvesteringer

Finansdepartementet har sendt ut et nytt rundskriv som innebærer at kalkulasjonsrenten for nybygg reduseres fra 8 % til 4 %. Dette innebærer at en rekke prosjekter som i NTP er beregnet som ulønnsomme, nå blir lønnsomme. Kalkulasjonsrenten er nå på nivå med kalkulasjonsrenten i Sverige.

Linda S. Sjåstad

Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) har jobbet målbevisst sammen med medlemsorganisasjonene for å redusere kalkulasjonsrenten som er benyttet i lønnsomhetsberegningene i Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015. Vi har hatt som mål at lønnsomhetsberegningene i samferdselsprosjekter må bygge på tilsvarende kalkulasjonsrenter som i nabolandene våre. Finansdepartementet har nå revidert sine retningslinjer og kommet frem til at nivået på kalkulasjonsrenten skal reduseres.

Renten skal reflektere hva det samfunnsøkonomisk sett koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse, for eksempel investeringer i vei og jernbane. Jo høyere rente, jo mer skal til før en investering blir samfunnsøkonomisk lønnsom.

Høyere rente for noen prosjekter

Normalrenten på 4 % består av en risikofri realrente på 2 % og et risikotillegg på 2 %. I tilfeller med betydelig systematisk risiko anbefaler veilederen å benytte en kalkulasjonsrente som er høyere enn 4 %. Finansdepartementet antyder en kalkulasjonsrente på 6 % i spesielle tilfeller. Tolkningen av veilederen med hvilke kriterier som skal legges til grunn for valg av en rentesats på 4 eller 6, vil være av stor betydning. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med fagmiljøene konkretisere dette for samferdselssektoren.

Betydning for samfunnsøkonomiske analyser

Under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan ble det reist spørsmålstegn ved kalkulasjonsrenten, og unødvendig mye oppmerksomhet har blitt viet dette tema. Verken politikere, interesseorganisasjoner eller fagmiljøene så noen logikk bak en så høy rente som Finansdepartementet hadde fastsatt. Transportetatene legger ned mye hardt arbeid med å utvikle nyttekostnadsanalysene, og kritikken mot kalkulasjonsrenten førte til svekket troverdighet til beslutningsgrunnlaget. Mange veiprosjekter som i tidligere planlegging hadde vært samfunnøkonomisk lønnsomme, ga ikke lenger netto nytte, til tross for at både køproblemer og ulykkessituasjonen hadde vært stabil eller blitt verre.

Samfunnsøkonomiske analyser gir ikke svar på alle spørsmål, men de er viktige for å sikre et entydig og etterprøvbart grunnlag, f eks for valg av utbyggingsrekkefølge, vurdering av alternative traseer, og i noen grad for prioritering av prosjekter på tvers av sektorene (her er det fortsatt mye som må gjøres for å sikre at analysene blir troverdige). TF mener at analysene er nyttige, og de bidrar til å synliggjøre hvilket handlingsrom politikerne har, ut fra et samfunnsøkonomiske hensyn.

Fra ulønnsomme til lønnsomme prosjekter

Nå når Finansdepartementet har halvert kalkulasjonsrenten fra 8 til 4 %, har dette medført at mange veiprosjekter går over fra å være ulønnsomme til lønnsomme. Fagpersoner i Vegdirektoratet anslår at ca. 15-20 prosjekter i stamveinettet går over fra å være ulønnsomme til lønnsomme. I tillegg kommer prosjekter i øvrige deler av riksveinettet. Dette styrker argumentene for et investeringsløft.

I samarbeid med Vegdirektoratet har NHO utarbeidet en liste over 10 veiprosjekter som er blitt lønnsomme etter rentekuttet. Det gjelder blant annet utbyggingen på Ulven/Sinsen i Oslo. Også de store utbyggingene i Rogaland er blitt atskillig mer lønnsomme. Særlig gjelder det fastlandsforbindelsen til Finnøy (Finnfast), og riksvei 13 i Rogaland til Ryfylke (Ryfast), hvor nytteverdien er oppe i over fem milliarder kroner, mot vel to milliarder tidligere.

--------------

Europeisk transportpolitikk

Vurderer større vogntog

Britiske myndigheter behandler søknader fra to lastebilselskaper om å øke maksimalvekten på enkelte strekninger til mellom 60-84 tonn. Maksimal lengde ønsker de skal settes til 25,25 meter. Freight Transport Association (FTA) er positive til større vogntog, og sier at det vil føre til færre vogntog på veiene, og behov for færre sjåfører. Det er mangel på sjåfører i Storbritannia.

Parlamentet presser på for liberalisering

Europaparlamentet ønsker fortgang i liberaliseringsprosessen på jernbanen. Internasjonale passasjerruter kan bli åpnet for konkurranse i 2008 og nasjonale i 2012, dersom Parlamentet får det som de vil. En sterk gruppe land med Frankrike i spissen, motarbeider liberaliseringsprosessen.

Ny rapport om Motorways of the Sea

Generaldirektoratet for energi og transport har nylig publisert en studie om «Motorways of the Sea». Rapporten foreslår servicetilbud/infrastrukturendringer som kan bidra til mer gods på sjø. Studien er utført av British Maritime Technology (BMT) og finnes tilgjengelig på:http://europa.eu.int/comm/transport/int

 www.tf.no 

www.logistikk-ledelse.no© 2005

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!