Nye EU-prosjekter for enklere transport

For landeveistransport fra Norden har det stort sett vært en korridor å velge mellom. Tyskland. Alle som har trafikkert tyske motorveier i de siste 15 årene, vet hva som venter. Trafikk og køer. Lange køer. Nå koster det dessuten stadig mer penger å kjøre gjennom Tyskland. Men hva med en østligere rute?

Christian Ryg

Prosjektet REORIENT, som støttes med ca 50 millioner kroner av EU, skal utvikle kunnskap og samle data om en korridor fra Polens Østersjøkyst, til Balkan. Utgangspunktene er henholdsvis Trondheim og Helsinki. Det er vårt eget Transportøkonomisk Institutt som leder et konsortium på sju ulike partnere. I tillegg involveres 18 underleverandører fra Europa, inklusive Russland og dessuten USA. Prosjektet skal utrede en sømløs transportkorridor gjennom de østlige delene av Europa, og skal omfatte intermodale transporter. I løpet av våren 2007 skal det legges fram en forretningsskisse for EU-kommisjonen. Den skal inneholde forslag til hvordan et kommersielt godstilbud kan etableres.

EU-kommisjonen har også lyst ut et oppfølgingsprosjekt med en vesentlig høyere kostnadsramme (40 mill Euro). Her ønsker man aktører som kan utvikle operative transporttilbud. I tillegg til EU midler, må dette privatfinansieres med 60 millioner Euro.

I polske havnebyer kan man raskt nå motorveier av akseptabel standard. I tillegg finnes et godt jernbanenettverk i store deler av Polen. EU-kommisjonen regner imidlertid med at dersom korridorene gjennom Polen og videre Tsjekkia, Ungarn og nedover Balkan skal bli en realitet, må det store investeringer til.

Kartlegging av mange områder

Kartleggingen som foregår i REORIENT, skal også finne holdninger til liberalisering av jernbanetransport hos de ulike aktørene i markedet. Dessuten er det viktig å finne ut hvordan de ulike lands politiske miljøer og offentlige etater stiller seg til investering i infrastruktur, spesielt når det gjelder jernbane.

Prosjektet skal samle inn data fra en rekke eksisterende kilder, i tillegg til å samle inn nytt materiale ved hjelp av underkontraktører, forskningsinstitutter som TØI rundt i Europa. I tillegg blir det undersøkelser i felt.

Transportinfarktet må løses

Vi har i mange år hørt om lave transporthastigheter i Europa. Når det gjelder jernbane generelt ligger den så lavt som 15 km/t, viser undersøkelser. Landeveistransport kan «skryte» av 25 km/t som snitthastighet. Noen transporter greier selvsagt å komme raskere fram, men det er allikevel stort potensial for forbedringer. Blokktog, preferanse for godstog på jernbanenettet og bedre samordning mellom de ulike lands jernbaneforvaltninger er blant tiltak som må settes i verk.

Intermodalitet og interoperabilitet er to av de viktigste områdene man må få undersøkt og analysert. Innsamlet materiale vil bli analysert med tanke på å finne barrierer som hindrer sømløse transportløsninger. Deretter må man undersøke hva som skal til for å fjerne flaskehalser. Man ønsker å finne om det er spesielle forhold i enkelte land, som hindrer rask og effektiv transport, framfor alt med jernbane.

Miljømessige konsekvenser av transportkorridoren må også vurderes i prosjektet. Kost/nytteanalyser, og analyser som viser konsekvenser totalt for samfunn og næringsliv. Hvordan distribusjon vil bli påvirket og hvordan de ulike deltakerne i en slik korridor vil høste fordeler eller må slite med ulemper inngår i analysen.

Blokktog til Wien

Fra havnene i Polen har det i sommer vært gjennomført prøver med et blokktog til Wien. Prosjektet har foregått i flere år, og har fått navnet Blue Shuttle Train (BST) en rekke lands jernbaneselskaper er involvert, i likhet med andre transportører, deriblant Nor-Cargo. Tanken er å sende blokktog til Wien. Jernbaneterminalen her skal fungere som et intermodalt nav. Spredning av gods fra Norge, Sverige og Finland kan gå til Nord-Italia, Østerrike, Tsjekkia, Ungarn og videre nedover hele Balkan. Hellas blir endestasjon i Europa. Prosjektledelsen hevder at denne transportkorridoren vil gi raskere, sikrere og billigere framføring av gods til de østlige deler av Europa, men dessuten vil korridoren avlaste transportnettet gjennom Tyskland, Østerrike og til og fra Italia.

«Via Baltica» er også et prosjekt som har pågått i noen år. Hensikten er å benytte og bygge ut motorveinettet fra Tallin. Selve prosjektet er tenkt først og fremst ned til Polens østlige grense.

Det skjer mye spennende innen transportforskning i Europa for tiden, og konkrete prosjekter ligger ikke langt fram i tid.

www.logistikk-ledelse.no© 2005