El-avgiften for gods på jernbane må fjernes nå

- El-avgiften gir økte priser for næringslivet og reduserer jernbanens konkurransekraft, sier direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Ole A. Hagen. Han frykter at konsekvensene vil være redusert trafikksikkerhet og dårligere miljø.

Jo Eirik Frøise

Regjeringen har i Soria-Moria-erklæringen en klar målsetting om å overføre gods fra vei til jernbane, noe som rimer dårlig med regjeringens valg om å opprettholde el-avgiften.

Transportbrukernes Fellesorganisasjon har derfor i et brev oppfordret Samferdselsdepartementet om å foreta en ny vurdering vedrørende fjerningen av kompensasjon for el-avgift, da dette vil være en hemsko for det arbeid som tidligere er gjort for å få mer transport fra vei til bane.

Det er et uttalt mål at mer gods skal transporteres på bane og sjø. Det er TFs oppfatning at dette målet kun kan nås dersom jernbane og sjøtransport blir konkurransedyktig på dør-til-dør-transporter. For å få dette til må jernbane- og sjøtransport bli bedre på kvalitet og leveringsservice samt at det i tillegg er det nødvendig å redusere kostnadene ved jernbanetransport.

Fra 1. januar i år måtte transportører selv betale el-avgiften for gods på jernbane. Dette har som kjent vært utlignet ved at avgiften kompensert. TF har med beklagelse registrert at dette betyr økte priser med toget, og for mange bedrifter en avtagende interesse for å få gods på fra vei til jernbane.

Bortfallet av kompensasjonsordningen for el-avgiften fører til økte priser, noe som i sin tur betyr at fremføring av gods på vei blir mer konkurransedyktig. Som kjent regner enn med at transportprisen utgjører om lag 30 pst. av en vares totale kostnader. Økte priser på jernbanetransport vil føre til svekket konkurransekraft for norske bedrifter som bruker jernbanen

Kompensasjon for el-avgift for alle typer jernbanegods vil ikke utgjøre de aller største poster på budsjettet (anslagsvis 10- 15 mill) men gir et initiativ til å gå i riktig retning.

TF oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å fjerne el-avgiften eller gjeninnføre den kompensasjonsordningen som vi tidligere har hatt, slik at man ikke legger unødige hindringer i veien for det positive arbeidet som tidligere er gjort for å overføre gods fra vei vil bane.

---------------

Etterslep

Innen det private boligmarkedet er det vel knapt noen som er uenige om at det er viktig å holde leiligheter og rekkehus kontinuerlig i orden. Dette er viktig for ellers vil man oppleve et verditap ved videresalg. Vi kjenner altså konsekvensene direkte på pengepungen, hvis vi ikke sikrer et kontinuerlig vedlikehold av de investeringene vi gjør. Å utsette, eller å vente med vedlikehold er ofte den dyreste løsningen.

Innenfor offentlig sektor er det ikke alltid slik. Både innfor skole- og kirkebygg og samferdselssektoren er det dokumentert enorme etterslep i vedlikeholdet. Definisjonen på etterslep for veier er som følger: «Kostnaden ved å bringe objektet

fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå, slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid».

Vi har nå et beregnet etterslep på riksveinettet (27.129 km) på kr. 11.300.000.000, mens etterslepet på fylkesveinettet (27.041 km) er beregnet til kr 10.800.000.000. Vedlikeholdsetterslepet på det kommunale veinettet (37.745 km) er ikke kostnadsberegnet, men det er grunn til å tro at det totale etterslepet på samtlige veier er i størrelsesorden 30.000.000.000 kroner. Ikke rart at lederen for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Per Sandberg, beskriver tilstanden for veinettet med samme tittel som Ari Behns første bok «Trist som faen».

Jeg tror vi bør tenke nytt når det gjelder nyinvesteringer og drift og vedlikehold innen samferdselssektoren. Styringssystemene må settes opp med gulrot og pisk. Det må lønne seg å være en god vedlikeholder. Motsatt, dersom veivedlikeholder ikke gjør jobben sin, må det få konsekvenser. Politisk er dette også en utfordring, for det er mye mer interessant å bygge nytt, heller enn å sikre midler til drift.

Ole A. Hagen

---------------

Statsbudsjettet for 2007 må inneholde økt satsing på samferdsel

I et felles brev til Regjeringen har Transportbrukernes Fellesorganisasjon og 7 andre organisasjoner innenfor både person- og godstransport, anmodet Regjeringen om at det i statsbudsjettet for 2007 tas et krafttak for økt satsing på samferdsel.

Som avsendere av brevet til Regjeringen står Norges Lastebileier-Forbund, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, Transportbedriftenes Landsforening, Norges Taxiforbund, Rederienes Landsforening, Norsk Havneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund og Transportbrukernes Fellesorganisasjon.

En økt satsing er nødvendig for å bedre konkurransevilkårene for norsk næringsliv og for å sikre norske arbeidsplasser i transportnæringen og derved å bidra til økt verdiskaping i landet.

Økt satsing på samferdsel

Det er viktig å skape en positiv utvikling i hele landet gjennom å øke satsingen på samferdsel. Vi mener at hovedmålene i samferdselspolitikken bør være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, tilgang til private og offentlige servicetilbud (som skole og helse), næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet. Dette stiller krav til en variert satsing og en differensiert samferdselspolitikk der de ulike delene av samferdselssektoren sees i sammenheng.

Et godt bymiljø og en tilstrekkelig fremkommelighet

Økt satsing på samferdsel vil i byer og bynære områder måtte innebære en økt satsing på kollektivtrafikken for å løse utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og en tilstrekkelig fremkommelighet for næringslivets transporter. For distriktene betyr det en prioritering av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier. Det er også viktig å sørge for at knutepunkter og terminaler utvikles og at tilførselsvegene utbedres, slik at det legges bedre til rette for samarbeid mellom transportformene og intermodale løsninger der dette er rasjonelt, miljøeffektivt og hensiktsmessig.

De åtte organisasjonene anmoder derfor om at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 øker satsingen på samferdsel i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015.

Norges konkurranseevne

Norsk næringsliv og norske transportører har både et avstandshandikap og et handikap hva gjelder kvalitet på infrastruktur i samferdsel. Disse handikap bør kompenseres gjennom lavere avgifter for å få redusert transportkostnadene. Avgiftsnivået i våre viktigste konkurrentland tilsier også et lavere avgiftsnivå i Norge. Det er derfor av stor betydning at det arbeides videre med avgiftsharmonisering. Dette vil forbedre vår internasjonale konkurranseevne.

Organisasjonene står samlet i kravet om at Regjeringen må legge aktivt opp til en generell avgiftsharmonisering, der man eksempelvis foretar nødvendige reduksjoner i autodieselavgiften og avgiftene for sjøverts godstransport. En slik avgiftsharmonisering vil dessuten trygge norske arbeidsplasser i transportsektoren, noe som de samtidig er spesielt opptatt av.

www.logistikk-ledelse.no © 2006