Transportbrukernes Fellesorganisasjon:

En infrastruktur Norge kan være stolt av

Norsk næringsliv har med glede registrert at Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete den siste har tiden flagget behovet for «en infrastruktur Norge kan være stolt av. De må gjøre ordene til handling med en dobling av rammene for Nasjonal transportplan (NTP), og opptrappingen må starte allerede i statsbudsjettet for 2009. Å starte på byggingen av «en infrastruktur å være stolt over» vil være grunnsteinen i arbeidet med tryggere, mer miljøvennlig og mer effektiv transport.

Stoltenbergs utspill gir oss håp om å nå dette målet, men næringslivet vil ikke juble før han kommer med konkrete beløp. En dobling av rammen er det minste vi må ha i neste NTP-periode, og opptrappingen må starte med statsbudsjettet for 2009. Vi regner med at Stoltenbergs lovnader om «en ambisiøs plan for et skikkelig samferdselsløft» går utover det mandatet transportetatene har blitt gitt i forslaget til NTP med +20 prosent ut fra dagens nivå.

Næringslivet er avhengig av et pålitelig transportnett. I tillegg til den varslede storsatsingen på samferdsel bør pengene brukes der de kaster mest av seg samfunnsøkonomisk. Arbeidet regjeringen gjør nå må være preget av dette. Et samlet næringsliv har i lengre tid pekt på det store behovet som eksisterer både for vedlikehold og investeringer i hele samferdselssektoren. God infrastruktur er en forutsetning for verdiskapning, som er grunnleggende for velferdsstaten.

Transport er en kritisk innsatsfaktor i norsk næringsliv. Sjåførmangel og manglende kapasitet på jernbane har forsterket bildet av transport som en kritisk innsatsfaktor for næringslivet. Næringslivet har klare synspunkter på hva som trengs, og det er viktig for å styrke verdiskapingen at transportpolitikken gjenspeiler behovene til «de som har skoen på».

Transportbrukernes Fellesorganisasjon har arbeidet i 50 år på vegne av norsk næringsliv for et skikkelig samferdselsløft. Vi har sett lønnsomme og opplagt viktige prosjekt har blitt lagt på is med dagens rammer blir lagt til grunn. Det forventes at Norges oljeinntekter økes vesentlig de neste årene. Selv med nøkterne anslag for oljeprisen vil det bli et betydelig større rom for offentlige investeringer i henhold til handlingsregelen.

Fremtidens konkurranseevne vil i stor grad avgjøres av effektiviteten i leveringskjeden. Med lang avstand til markedene har norsk næringsliv en utfordring med tanke på miljø, pris, punktlighet og tilstanden til godset ved levering. Alle disse parameterne er avhengige av gode transportårer. En fornuftig bruk av investeringene vil også gi oss en mer miljøvennlig godstransport. Målet vil også være at infrastrukturen er med å kompensere for det norske avstandshandicap, og slik bidrar til et konkurransedyktig norsk næringsliv også på lang sikt.

Stamveinettet er bærebjelken i vårt nasjonale transportsystem. Stamveiene binder de ulike landsdelene sammen og knytter oss til utlandet. Over hele landet har stamveinettet viktige funksjoner i transportnettverket. I dag utgjør stamveinettet om lag 30 % av det samlede riksveinettet, men avvikler om lag 55 % av trafikken. Erfaringsmessig ser vi at stamveiene har en økende trafikkbelastning.

Vi må øke fremkommeligheten i og rundt de største byene våre. Flaskehalser i sentrale strøk, og spesielt i navet Oslo, gir store konsekvenser i resten av landet. Dette kommer særlig frem når signalfeil i Oslotunnelen stadig rammer det meste av togtrafikken i landet. I tillegg til å få et bedre veinett vil også infrastrukturinvesteringer være en faktor som kan stimulere til regional utvikling. Et forbedret stamveinett kan bidra til å utjevne press i arbeidsmarkedet og boligmarkedet på regional basis ved at tidsavstander kortes ned.

Fremkommeligheten i og rundt regionsentrene bør imidlertid også økes gjennom bedring av kollektivtransporten. Bedre kollektivtilbud gir færre personbiler på veien, noe som igjen øker fremkommeligheten for næringstransportene. Etter en kraftig opprustning av kollektivtilbudet mener næringslivet at veiprising kan være egnet som virkemiddel for å øke fremkommeligheten i de største byene.

Vi må bruke pengene smart. Erfaringene fra de gjennomførte OPS-prosjektene viser at det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å finansiere større vei og jernbaneprosjekter som sammenhengende prosjekter. Kontraktsformen i OPS-prosjektene og prosjektfinansiering viser at man kan ferdigstille prosjektene på nesten halvparten av tiden, sammenlignet med en tradisjonell kontraktsform med årlige bevilgninger. Økt bruk av OPS eller tilsvarende kontraktsformer kan dermed bidra til en langt mer rasjonell utbygging av vei og jernbane.

Så til Stoltenberg og Navarsete: En dobling av rammene, brukt smartere og på riktig sted vil være nøkkelen til en infrastruktur å være stolt over.

www.logistikk-ledelse.no © 2008