Hvor gode er norske bedrifter på logistikk?

Norsk Logistikkbarometer er en landsomfattende undersøkelse om bedrifters logistikkytelser. Barometeret tar ikke bare for seg enkeltbedriftens ytelser, men forsyningskjedene bedriften inngår i. Så hva er 2009-status og hvilke endringer har skjedd siden tidligere undersøkelser?

Olav Hermansen

Logistikkbarometeret er basert på en spørreundersøkelse sendt til virksomheter med et tydelig logistikkbehov. Virksomhetene, som i det alt vesentlige er private bedrifter, ble bedt om å vurdere sine prestasjoner i forhold til en rekke anerkjente logistikkvariabler. De mange spørsmålene er summert i ti delindekser og en hovedindeks, hvor en perfekt indeks er lik en. Hovedindeksen gir et totalmål for bedriftens logistikkprestasjoner i forsyningskjedene de inngår i. I årets undersøkelse lå hovedindeksen på 0,59.

Nå kan det innvendes at måling av oppfatninger og påstander ikke gir oss entydige svar. Det påstår da heller ikke Logistikkbarometerets fedre og mødre (se rammesak). Men når deltakernes egenvurderinger kryssjekkes og kontrolleres mot andre, når tendensene er tydelige og det dessuten foreligger sammenliknbare indekstall fra tidligere undersøkelser; ja da blir funnene både interessante og aktuelle.

Mer fokus på forsyningskjedene

Det gamle ordtaket om at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste ledd gjelder i fullt monn innen logistikken. Oppsiden, det at et tett og tillitsfullt samarbeid med kunder og leverandører gir klare gevinster er også vel etablert og godt dokumentert i logistikkfaget.

Tendensen blant de 209 bedriftene som har svart på Logistikkbarometeret 2009 er at flere virksomheter nå oppfatter at de har evnen til å styre forsyningskjeden på en god måte. Ni prosent av de som svarte anser seg som ledende innen sin bransje. En annen indikator som underbygger denne tendensen er den økte vekten flere bedrifter legger på langsiktig partnerskap med sine leverandører.

Men kompleksiteten øker

Globalisering er ikke noe nytt. Men at globaliseringen har økt i betydelig grad, i form av flere utenlandske leverandører, fra EU, det østlige Europa og ikke minst fra Øst-Asia, er et markert endringstrekk fra 2007- til 2009-undersøkelsen.

Om oppsiden ved outsourcing er lavere produksjonskostnader per enhet er nedsiden økende kompleksitet i forsyningskjeden, i alle fall når denne går på integreringen av logistikken løs. Over dobbelt så mange som i 2007 (36 prosent) opplevde denne kompleksiteten som et stort problem. Ulike maktforhold, frykt for å dele sensitiv, men viktig logistikkinformasjon, usikkerhet rundt deling av økonomiske gevinster og håndtering av kulturforskjeller preger i stigende grad hverdagen til de som jobber med og innen internasjonale forsyningskjeder.

At finanskrisen i tillegg har slått inn i logistikkhverdagen melder nesten halvparten av bedriftene i undersøkelsen.

Tallfesting av ytelser og kostnader - mer gjetninger enn harde fakta

- Velger din bedrift i samme system å slå sammen både inn- og utgående transporter økes kompleksiteten i forhold til om inn- og uttransporter styres hver for seg, påpeker Eirill Bø, studierektor ved Handelshøyskolen BI og en av hjernene bak Logistikkbarometeret.

- I undersøkelsen gir vi et tankevekkende eksempel fra Coop når det gjelder dette, føyer hun til.

Så vel den økte kompleksiteten i mange bedrifters forsyningskjeder som evnen til å omforme logistikkstrategien til mål som igjen er målbare er en betydelig utfordring.

- Selv om mange bedrifter er blitt bedre på IKT siden siste undersøkelse er likevel mangelen på automatisert datafangst for å få opp logistiske nøkkeltall en grunnleggende svakhet hos de fleste av deltakerne i undersøkelsen, sier Eirill Bø. Sjeldne målinger og bruk av manuelle målemetoder er fremdeles svært utbredt. Og mange ytelser, særdeles innen transport måles rett og slett ikke.

Hvis vi tar for oss kostnadsmål preges disse mer av kvalifiserte gjetninger (40-60 prosent) enn av håndfaste tall. Færre enn 10 prosent av de som svarte på undersøkelsen henter tall ut fra regnskapssystemer eller tilsvarende. Vi snakker her, som det påpekes i undersøkelsen, om en kompetanseutfordring. Men tør vi også påstå at det er en betydelig kulturutfordring?

Transportstyring - en traurig virkelighet?

Transportstyring er en av delindeksene i Logistikkbarometeret som får lavest score. Mens transportøren i følge respondentene anses for å ha økt sin kompetanse på området avslører vareeiere flest på sin side at de verken har fokus på transportene eller på kostnadene knyttet til disse. Nesten 70 prosent av virksomhetene oppgir at de ikke følger opp transportkostnader på produktnivå. Hele 80 prosent sier at de ikke måler kapasitetsutnyttelsen i transport.

Her tar teamet bak Logistikkbarometeret virkelig bladet fra munnen:

Etterspørselen etter relevante nøkkeltall knyttet til sendingene har gått ned til 42 % i 2009 mot 49 % i 2007. Dette er alarmerende, og bekrefter manglende oppfølging på de viktigste parametre. Har man ikke nøkkeltall og kontroll på kostnadene er det vanskelig å effektivisere transportene.

På den andre siden er det en markant mer positiv holdning hos vareeierne til å trekke inn transportørene som logistikkrådgivere, med en økning fra 42 prosent i 2007 til 75 prosent i år. Men selv om den verbale viljen til å møte transportørene har økt, også på strategisk plan, kreves kompetanse og vilje til systematisk transportstyring hos brukerne. Uten denne forankringen er det alltid en fare for at slike møter blir mer kaffeslabberas enn kommers.

--------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel. Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, vært med på å utarbeide Incoterms 2000-regelverket og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.Olav Hermansen

www.logistikk-ledelse.no © 2009