23948sdkhjf

700 deltakere på Transport og Logistikk: Den største transportbrukerkonferansen noensinne

Den største transportbrukerkonferansen noensinneMed 700 deltakere var årets Transport og Logistikk den største transportbrukerkonferansen som noensinne har blitt avholdt her i landet. Riktignok var de...

Den største transportbrukerkonferansen noensinne

Med 700 deltakere var årets Transport og Logistikk den største transportbrukerkonferansen som noensinne har blitt avholdt her i landet. Riktignok var det noen flere tilstede i fjor, men det var i forbindelse med at Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) var vertskap for European Shippers Councils årsmøte. Konferansen er absolutt inne i et riktig spor. Det man nå må arbeide med, er å få flere vareeiere til å møte.

Christian Ryg

Direktør Jo Eirik Frøise i 50-års jubilanten Transportbrukernes Fellesorganisasjon forteller at arrangørene er svært fornøyde med konferansen i TFs jubileumsår. I tillegg til det store deltakerantallet, var det hele 40 stands. Også denne messedelen av konferansen har utviklet seg veldig positivt i løpet av de siste årene.

Utviklingen de siste fire årene har vært meget god. For fire år siden møtte 192 deltakere til konferansen, og mange så nok for seg at den var på vei mot graven. Men med godt samarbeid og hard innsats har man altså blåst nytt liv i konferansen. Nå mangler det bare flere deltakere fra vareeiersiden. Selv om Frøise kan peke på en positiv utvikling også på den side, gjenstår mye og hardt arbeid for å jevne ut forskjellen mellom vareeiere og logistikkbransjen i antall deltakere. Vi etterlyser ikke bare flere store industrikonsern slik som Borregaard, Jotun og Coca-Cola Norge som alle var representert på konferansen. Også mange mellomstore og mindre bedrifter har mye å hente og mange fornuftige kontakter å knytte på Transport og Logistikk. De har sikkert også litt av hvert å bidra med i debatter eller som innledere. Jo flere deltakere konferansen får, desto mer vekt får den også politisk.

Regjeringskabalen kom sent

Det har vært vanlig at samferdselsministeren har vært tilstede. De siste årene har ministeren så absolutt vært med i debatten om norsk samferdselspolitikk og vært en populær deltaker. I år tok det tid å legge regjeringskabalen, og Magnhild Meltveit Kleppa ble først klar som ny samferdselsminister på konferansens siste dag. At konferansen da måtte «nøye seg med» statssekretæren var høyst forståelig. Til og med viser det hvor viktig konferansen vurderes å være for ledelsen i Samferdselsdepartementet og andre toppolitikere. Normalt skulle statssekretæren vært på jobb i departementet ved et ministerskifte.

Erik Lahnstein møtte opp og overbrakte hilsen fra den nye samferdselsministeren, som uttrykte ønske om å fortsette og videreutvikle det gode forholdet til transportnæringen. Han la vekt på at i forrige stortingsperiode har Senterpartiet lagt mye arbeid i å få økte ressurser og en ombygging av samferdselssektoren. Det har vært viktig for næringsliv og en langsiktig utvikling av hele landet. Norsk næringsliv sliter med høye logistikkostnader på grunn av geografi, da er det spesielt viktig at transportene kan framføres sikkert, raskt og med minst mulig miljøbelastning. Dette gavner hele samfunnet understreket Lahnstein.

Han understreket at gjennom forrige periode har regjeringen sørget for en sterk vekst i samferdselsbudsjettet, og at det budsjettet som nå er lagt fram fortsetter denne trenden. Stamveinettet har fått en øking på 34%. Også det øvrige riksveinettet, som nå overtas av fylkene har fått solid påplussing i budsjettet. Fylkene får dermed handlingsrom, sa han. I tillegg er det gitt store bevilgninger til rassikring.

Mer effektivitet i arbeidet både på nye anlegg og innen vedlikehold har bidratt til å gi mer vei for pengene. Framdriften av prosjektene er lagt om, slik at man skal bygge ferdig prosjekter i en runde og ikke stoppe og sette i gang igjen. Enkelte prosjekter er også satt ut som egne poster. Dessuten ønsker man å se på erfaringer fra OPS prosjekter og videreutvikle de beste sidene ved dette. Også på jernbanesiden har det skjedd mye positivt og det vil fortsatt skje mye. Utbyggingen av dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes og den nye dobbeltsportunnelen mellom Lysaker og Sandvika har krevet så store ressurser og bundet opp så mange mennesker at man har måttet sette enkelte andre prosjekter på vent.

Både Jernbaneverket og Statens Vegvesen har utviklet nye kontraktsstrategier for å få best mulig pris for prosjekter.

Vi må ha en samferdselssektor som ser ulike transportformer under ett og fremmer intermodalitet. Lahnstein nevnte Alnabruterminalen og utviklingen der som eksempel. Her skal kapasiteten dobles innen 2011, og investeringene skal senke håndteringskostnadene. Næringslivet skal få reduserte kostnader fordi varene kommer raskere fram. Han understreket at press fra bransjen har vært med å få fram større bevilgninger til samferdsel gjennom siste fire års periode.

Samferdselsdebatten

Flere av medlemmene i den nye Transport- og kommunikasjonskomiteen fikk presentert seg og lagt fram sine synspunkter i den avsluttende debatten.

Knut Arild Hareide (KrF) er ny og formann for komiteen. Også første nestleder Anne Marit Bjørnflaten (A) er ny, mens Hallgeir Langeland (SV) var en gammel kjenning for forsamlingen. Til stede var også Bård Hoksrud (FrP) og Øyvind Halleraker (H). Begge satt også i forrige komité, men var nye på konferansen som de siste årene har vært frontet av partikollegaene Per Sandberg og Trond Helleland.

Den foreslåtte nye avgiften på biodrivstoff var åpningsemne i debatten, og vakte stor interesse. Spørsmålet til representantene var om de ville legge press på finansministeren for å få den fjernet. Hareide mente den virket lite gjennomarbeidet og svært gal når man arbeider for å få ned CO2-utslipp, og flere transportører har gått inn for å bruke biodrivstoff. Hoksrud sa det var interessant å se en slik avgift foreslått og skjønte bransjens reaksjoner. Langeland ønsket den også bort i en tid hvor man snakker om klimaforlik.

Per Waagan grep mikrofonen i salen og sa at en slik avgift ville ødelegge alt miljøarbeid som drives blant transportørene. Han sa at for egen bedrifts del er overgangen til biodrivstoff et 0-spill. Forbruket øker og servicekostnader øker. Men vi er stolte over å kunne bidra, sa han. Han tilføyde at han ba formannen i komiteen på sine knær om hjelp til å fjerne avgiften.

- Vi i KrF pleier å høre på de som ber, repliserte Hareide, før han gjentok sitt løfte. Waagan fikk for øvrig ros og medhold fra alle komitémedlemmer for firmaets innsats og Langeland uttrykte det sterkest med å si at Waagan kjører offensivt og det bør premieres ikke straffes.

Lahnstein - som også deltok i debatten - kom nærmest med et løfte om at avgiften aldri ville komme.

Når det gjelder spørsmålet om godstransport skal tillates å bruke kollektivfelt for å komme raskere fram, var komiteens medlemmer mer tvilende. Flere uttalte at dette hadde de ikke tatt stilling til, men avviste det ikke. Alle er selvfølgelig også enige om at man må arbeide på bred basis for å få mer gods over på bane. Utbygging av krysningsspor må intensiveres, men vi savner kunnskap om lengden på mange av dagens godstog når det snakkes om 600 meters krysningsspor. Hvorfor ikke bygge dem så lange at også 750 meters togstammer kan bruke dem?

Offentlig eller privat utbygging?

Når det gjaldt organisering og bruken av OPS for å få fart i veibygging, oppfordret Hareide regjeringen til å tenke nytt og våge prøve i større grad enn hittil. Han ble motsagt av både Lahnstein og spesielt Langeland, som hevdet at privatisering ikke har vist seg lønnsomt.

Debatten tok seg opp når man begynte å snakke om privat eller offentlig styring og utbygging. Både Halleraker og Hoksrud mente Langeland og Lahnstein tok feil, og at OPS måtte benyttes langt mer. Dessuten tok Halleraker til orde for at Jernbaneverket burde omgjøres til et statlig aksjeselskap, eller helst to, med ansvar for terminaldrift i ett av disse. Han viste til at de andre nordiske land har gjort dette med godt resultat. Bjørnflaten stilte seg skeptisk til mer privatisering og fryktet et økt byråkrati.

Både bompengeordning for å betale for nye veiprosjekter og høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge skapte den samme debatten mellom høyre- og venstresiden. «Lyntog» var det riktignok bare Langeland som uttalte seg nærmest lyrisk om, han fikk imidlertid et stykke på vei støtte fra Halleraker som sa at miljøaspektet var interessant, og slike tog kunne føre til en mer fleksibel arbeidskraft, i og med at folk kunne bo lenger unna arbeidsstedet. Imidlertid mente han at raskere «normale» tog ville virke på samme måte, og til en lavere pris. Hoksrud stilte seg svært skeptisk og understreket at tre strekninger ville koste 300 milliarder kroner. Dette burde anvendes mer fornuftig, sa han.

Lahnstein og Bjørnflaten understreket til slutt at regjeringspartiene står sammen om samferdselspolitikken, og oppfordret til dialog med alle partier og en bred debatt om samferdsel generelt.

------------

TF ikke lenger politisk påvirker

Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) rakk å fylle 50 år som samferdselspolitisk lobbyist og påvirker. Fra nyttår forsvinner TF som organisasjon og går over til å være en stiftelse.

Direktør Jo Eirik Frøise mener at omleggingen ikke er negativ for brukerne, eller for transportbransjen.

- Mediehverdagen har endret seg, og i det politiske liv kreves det mer synlighet for organisasjonene bak TF, sier han.

NHO styrker organisasjonen med en ekstra person på samferdselspolitisk side, og kan dermed drive mye av lobbyvirksomheten på en god måte. Man har også etablert en transportpolitisk gruppe som skal ha fokus på transportbrukernes interesser. Dette kommer også fra de bedriftene som står bak medlemsorganisasjonene i TF, og som forventer at de ulike organisasjonene blir tydeligere i samferdselsdebatten.

Også flere av de andre store organisasjonene bak TF trenger sin egen lobbyvirksomhet og å tydeliggjøre samferdselens betydning for deres muligheter i framtiden.

Antageligvis fortsetter Frøise på en eller annen måte i fremtiden også, uten at han vil være konkret på dette punktet i dag. At transportbrukerkonferansen vil fortsette er imidlertid helt klart.

Det er allerede bestemt at Transport og Logistikk 2010 skal avholdes 18. og 19. oktober tilneste år. Det er mulig at Norsk Industri overtar TFs rolle under neste års konferanse.

De samme organisasjonene som TF har samarbeidet med de siste årene vil fortsatt være med å arrangere kommende konferanser.

www.logistikk-ledelse.no © 2009

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.079