Bruk og misbruk av leveringsbetingelsene EXW og FCA

Det kan være gode grunner for at en kjøper ønsker å styre inngående transporter så vel som at en selger foretrekker å konsentrere seg om «kjernebusiness» og overlater transporten til andre. Problemet er når vareselger og kjøpere avtaler EXW eller FCA uten å vite hva det innebærer.

Olav Hermansen

Incoterms (International Commercial Terms) er regelverket som fordeler transportrisiko, transportkostnader og ansvar for grenseformaliteter ved vareforsendelser - mellom selger og kjøper. Regelverket som nå gjelder heter Incoterms 2000. Hvor i «transportløypa» varen er levert avhenger av hvilken leveringsbetingelse partene har blitt enig om.

De to leveringsbetingelsene det er spesielt aktuelt å se på når fokus er på kjøperstyrte dør-dør transporter er:

Både EXW og «vår» FCA har det til felles at:

Derfor er begge leveringsbetingelser i utgangspunktet aktuelle når partene ønsker at det er kjøper som tar hånd om all inngående transport. MEN, så kommer vi til det partene ofte glemmer.

Ansvaret for opplasting på selgers sted

Mens det ved bruk av FCA-betingelsen i Incoterms 2000, med oppgitt adresse selgers forretningssted, er selgers ansvar å laste opp på lastebilen, fylle containeren etc. påhviler ansvaret for samme operasjon kjøper i følge EXW-klausulen.

Når jeg er rundt i bedrifter og holder kurs spør jeg regelmessig hvem det er av selger eller kjøper som laster opp transportmiddelet på selgers sted. Og - surprise - surprise - i 99 av 100 tilfeller er det selger. Grunnen er enkel. Der er selger som har folkene, jekketrallene, truckene, kranene eller hva det måtte være av aktuelt håndteringsutstyr og personale på stedet.

Og sjåføren - om vi snakker lastebiltransport - som jo er kjøpers forlengede arm - vil i mange tilfelle ikke gjøre en slik jobb selv, ikke minst på grunn av det ansvar han kan komme i.

Like fullt er det mange bedrifter som fortsetter å sverge til EXW som om lasting skulle være en ikke eksisterende operasjon. Og klart lasteoperasjoner er forskjellige, fra der hvor man fyller bilen med ferskfiskkasser på 20 minutter til der hvor lasting av stålbjelker tar en halv arbeidsdag. Men ærlig talt, det kan da ikke være så vanskelig å kalkulere inn denne kostnaden i tillegg til «fra fabrikk pris» som jo mange bruker som synonym for EXW.

Er så dette bare bagateller? Se for deg følgende situasjon. Det ligger varer for kr. 300.000 på europallen din truckfører skal buksere inn i bilen - for kjøpers regning og risiko etter EXW.

Pallen detter i bakken og varepartiet blir knust. Er det opplagt at du som selger casher ut?

Utførselsformaliteter og sikkerhet - et manglende mellomledd?

Når varer krysser grenser må de tollklarereres. Det kan også være utførselsrestriksjoner som må håndteres for at ikke vareflyten bråstopper rett etter start. Det samme gjelder de kommende kravene om forhåndsvarsel ved forsendelser til land utenfor EU og ditto import.

Etter FCA-betingelsen er dette selgers jobb, en oppgave mange selgere overdrar til en speditør, som da fungerer som selgers forlengede arm. Forklaringen på hvorfor det er slik er enkel. I Norge er det du som norsk eksportør og dine evt. speditørkontakt som normalt enklest og lettest kan ordne disse formalitetene. Tilsvarende er det, om vi ser for oss en vareimport fra Kina, den kinesiske selgeren eller hans forlengede arm som gjerne har de beste forutsetninger for å utførselsdeklarere varene effektivt.

Men med EXW-betingelsen står ikke bare kjøper som importør i sitt land. Han har også tatt på seg rollen som eksportør ut av selgers land eller avsenderlandet for varen. Men hva om

Flaks - eller Blåkorsvarianten - eller?

Det er tre måter å «løse» dette dilemmaet på, hvorav vi først skal se på «flaks- og Blåkorsvarianten». Flaksvarianten er at du som kjøper dropper disse formalitetene og satser på at toll- og andre kontrollmyndigheter tar naboen og ikke deg. En «snill» speditør kan i det stille ordne jobben. Men både der det er utførselsrestriksjoner og med kommende forhåndsvarsling kan du neppe regne med at speditøren uten videre vil og kan ta på seg rollen som «Mr. Fix».

Den andre varianten er at du selger på EXW, men i realiteten selv både sørger for opplasting og utførselsformaliteter. Dersom du ikke tar deg betalt for disse tjenestene, som fort kan beløpe seg til en del kroner, har du valgt Blåkorsvarianten - det vil si du pådrar deg kostnader du ikke tar deg betalt for.

Den tredje varianten er å skjære gjennom å bli enig med din part om isteden å bruke FCA, selgers angitte forretningssted, Incoterms 2000. For da stemmer jo faktisk kartet med terrenget, både når det gjelder hvem som tar ansvaret for opplasting og utførselsformaliteter.

---------------

Nye Incoterms-regler på gang

Incoterms-reglene revideres jevnlig, ikke minst for å ta høyde for endringer i transport- og informasjonsteknologi og nye rammebetingelser, slik som de mange sikkerhetskravene i internasjonal handel som har sett dagens lys siden 2000-versjonen. En revisjon av Incoterms-reglene er nå på gang. Undertegnede er aktivt med i dette arbeidet. Og det er også Utvalg for internasjonal handelsforenkling i NorStella, som jobber for enklere og oppdaterte internasjonale handelsbetingelser.

---------------

Aktuell kunnskap om internasjonale leveringsbetingelser - og leveringsservice

Kunnskap om internasjonale leverings- og transportbetingelser er viktig, ikke minst i vanskelige tider som disse, både for å holde god kostnadskontroll og for å være seg bevisst hvilke risiki man tar - og er villig til å ta på seg - ved internasjonal eksport og import.

For å bistå eksportører, importører og transportører med aktuelle og matnyttige kunnskaper arrangerer NorStella kurset «Internasjonale leverings- og transportbetingelser» 17. og 18. mars 2009. Mer informasjon finner du på under fanen «Kurs og seminarer».www.norstella.no

www.logistikk-ledelse.no © 2009