En svært sprek femtiåring

Etter at Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) ble slanket i 2001, og nå står igjen med tre fast ansatte, har organisasjonen endret karakter. I dag er TF først og fremst premissleverandør til de syv organisasjonene som er medlemmer, og lobbyist overfor politikere, etater, råd og utvalg som steller med transportsaker.

Christian Ryg

Ifølge direktør Jo Eirik Frøise er TF representert i flere råd og utvalg, og har blant annet sittet i referansegruppen for NTP.

- Målet for TF i dag er å kunne arbeide med saker begge veier. På den måten får organisasjonene et nettverk og kan gå ut med felles front overfor myndigheter og etater, sa Frøise til Logistikk & Ledelse da vi snakket med ham rett før jubileumskonferansen.

Denne var et godt eksempel på hvilken tyngde organisasjonen har. Her møtte samferdselsministeren representanter for transportbrukerne fra fire bedrifter og organisasjoner. De kunne legge fram sine synspunkter og ønsker for en framtidig samferdselspolitikk, og vise til hva som er nødvendig for at norsk næringsliv skal få best mulige rammebetingelser når det gjelder logistikk. Dette skjedde samme uke som Regjeringens krisepakke ble presentert.

Det er viktig å kunne jobbe både på lengre sikt og å kunne flagge enkelte nøkkelsaker vis-à-vis Stortinget. På lengre sikt må man sitte slik til at man representerer transportbrukerne i høringer der premissene for utvikling av samferdselspolitikk og infrastruktur trekkes opp.

TF sitter også i organisasjonen Business Europe i Brussel. Dette er en organisasjon der alle NHOs søsterorganisasjoner i EU pluss Island og Norge er tilstede, og der man kommer med innspill og deler erfaringer om saker som angår hele EØS området.

Har vunnet fram i flere saker

- Vi må arbeide for at flest mulig politikere, enten på Stortinget eller i Regjering, ser sammenhengene i transport og logistikk, og forstår hvor viktig dette er for hele det norske næringsliv. Det gjelder å levere fakta til politikerne slik at beslutninger fattes med bakgrunn i fagkunnskap. Som eksempel på enkeltsaker som TF har arbeidet for gjennom lengre tid, kan vi ta 25,25 meters vogntoglengde. Her sto organisasjonen på helt fra 1994, og leverte fakta til politikerne for å vise hvilken betydning en slik endring ville ha for næringslivet og transportnæringen. Saken ble endelig kronet med hell i 2006, da samferdselsministeren kunngjorde prøveordningen. Da gjorde hun det på Transportbrukerkonferansen. Det sier litt om hvilken vekt konferansen har fått også i politiske kretser.

En annen enkeltsak der vi har vunnet fram er økning i aksellast på enkelte jernbanestrekninger fra 22 til 25 tonn. Det har stor betydning for tømmerindustrien som kan spare betydelige beløp i årlige transportkostnader.

To saker i jubileumsåret

Frøise understreker at det er to saker som peker seg ut som spesielt viktige i jubileumsåret. Den første er å se på og arbeide meget aktivt for et skikkelig løft i NTP når denne planen kommer i endelig form. Det må ikke bare bli med fagre løfter på konferanser og i planene, men også skikkelig økonomisk oppfølging.

Det andre er at TF som interesseorganisasjon må være en best mulig kunnskapsleverandør som kan gi både fakta og synspunkter til politikerne i årets valgkamp. TF må sørge for at næringslivets logistikk blir ivaretatt på best mulig måte, og at flest mulig politikere virkelig forstår denne viktige saken.

Han sier at tiltakspakken fra Regjeringen er spennende og inneholder mye godt for utbygging av infrastruktur i landet. Det gjelder å arbeide for at de midlene som settes av blir omsatt i best mulige prosjekter og gir mest mulig tilbake til samfunnet. Det betyr bl.a. at man fjerner flest mulig flaskehalser, men også at drift og vedlikehold får et løft.

Økt interesse for transport

Sittende samferdselsminister, Liv Signe Navarsete har gjort en glimrende jobb så langt, mener Frøise. Hun har satt søkelyset riktig vei, bokstavelig talt. Men han understreker at stadig flere politikere og embetsmenn har blitt lettere å komme i dialog med de senere årene. Det er en økende interesse for området. At statsministeren går ut og sier at vi skal ha en infrastruktur vi kan være stolte av, er et av bevisene på denne interessen. Nå gjelder det at man ikke hviler på laurbærene, men holder trykket oppe og fortsetter utbygging og forbedring.

TF holder fast ved at transportkorridorene er av overordnet betydning. Det forhindrer ikke at det mange steder i distriktene finnes industri som er sterkt avhengig av gode veiforbindelser for sin eksport og tilførsel av varer.

Men ikke bare kreves det gode veiforbindelser til industri i distriktene. Rundt de store byene skaper køer og kork unødig lang framføringstid for varer og personer. Det koster penger i tillegg til utslipp av klimagasser som vi må bli stadig mer bevisste på.

Fortsatt slank organisasjon

Frøise ser ikke for seg noen stor vekst i TF. Organisasjonen vil fortsatt være slank, og det betyr at tid ofte er mangelvare, og at man må prioritere hvilke saker som det skal arbeides med. Trykket må legges på rett sted til rett tid. TF må følge med i utviklingen på en rekke områder, ikke minst når det gjelder klimaspørsmål og -politikk i årene som kommer. Helst bør man ligge i forkant av utviklingen, slik at man kan komme med gode premisser og påvirke utviklingen i best mulig retning.

- I arbeid vis-à-vis politikere og embetsverk må vi være løsningsorientert, ikke negative og kritiske. Jeg er overbevist om at det er den rette måten å gå fram på for å oppnå de beste resultatene, avslutter Jo Eirik Frøise.

---------------

TF den gang og nå

Transportbrukernes Fellesorgan ble stiftet 1. juli 1959. Den gangen var det ni organisasjoner som sto bak TF. Det var Norges Industriforbund, Befraktningsutvalget, Landbrukets Sentralforbund, Norges Treforedlingsråd, Morges Kooperative Landsforening, Norges Handelsstands Forbund, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund og Skogbruksforeningen. Den første direktør var Hans Wabeck Hansen.

I jubileumsåret er det sju organisasjoner innen TF, som i mellomtiden har skiftet navn til Transportbrukernes Fellesorganisasjon. Det er NHO, NHO Reiseliv, Norges Skogeierforbund, Byggenæringens Landsforbund (BNL), Maskinentreprenørenes Forening (MEF), Norsk Industri og Norsk Landbrukssamvirke.

Fra første år har TF hatt to typer virksomhet. Den ene er å sette fokus på rent praktiske spørsmål av betydning for norsk næringsliv og utrede slike spørsmål. Den andre er overordnede spørsmål omkring transport og transportens betydning for næringslivet.

Fra årsberetningen for det første hele året TF var i virksomhet, kan vi se at det var en stor møtevirksomhet, og de ble arrangert over store deler av landet. Aktuelle transportproblemer ble drøftet i en rekke byer, fra Lillehammer og rundt kysten fra Drammen til Bodø i løpet av høsten.

Allerede i 1961 ble den første Transportbrukerkonferansen arrangert i Sandefjord i midten av oktober. Årsberetningen fra dette året kan fortelle at mer enn 100 deltagere kom, og at samferdselsminister Trygve Bratteli åpnet konferansen. Det er altså lange tradisjoner for politisk interesse og deltagelse på konferansen.

De første årene ble det sammen med samferdselsdepartementet drevet prøvetransporter med containere for å analysere mulighetene denne transportformen innebar for rasjonell og billig godshåndtering, som det heter i årsberetningen for 1960. Allerede året etter kom det i gang standardiseringsarbeid innen ISO med sekretariatet i Norge lagt til TF.

Beretningen nevner også samarbeidet med både andre organisasjoner og institusjoner og med departementet og NSB for å klarlegge forholdet mellom ulike transportmidler. TF var interessert i å utrede brukernes behov og klarlegge hvilke krav som skulle fremmes overfor myndighetene.

Alt i alt kan man lese seg til at fra starten av var det stor bredde i virksomheten, og at det på mange måter er de samme spørsmålene som opptar transportbrukerne i dag som for 50 år siden. Men det var også svært forskjellige problemer som opptok organisasjonen, slik som mulighetene for å styrke rutegående transportmidlers konkurranseevne. Som en liten kuriositet kan også nevnes et langvarig arbeid fra TFs side for å få hevet akseltrykk for lastebiler fra to til sju tonn!

---------------

Egil Killi:

Sloss for transportbrukernes sak i 30 år

Selv for de som har arbeidet et langt yrkesliv innen logistikk, og nærmer seg pensjonsalder, står Egil Killi som direktøren i Transportbrukernes Fellesorgan. Han ledet organisasjonen fra 1970 til 1992, lengre enn noen annen og var delaktig i arbeidet i ytterligere 8 år. Han var med å utforme og prege organisasjonen gjennom tre tiår. Det er en ytterst sprek 81-åring som snakker om sin tid i TF og organisasjonens første 30 år.

Christian Ryg

Egil Killi er fortsatt opptatt av hvor viktig god logistikk er for norsk næringsliv. Og det henger nøye sammen med god infrastruktur. Dette er områder han brukte store deler av sitt yrkesliv for å fremme.

Han begynte etter endte studier i sosialøkonomi i Vegdirektoratet i 1954, og ble der til 1966, på slutten som økonomisjef. Deretter kom fire år på TØI. Han hadde bl.a. jobben som sekretær for Nordisk komité for transportøkonomisk forskning (NKTF) som ble etablert etter initiativ fra TØI.

- Instituttsjef Erik Olimb og instituttets styreformann, jernbanedirektør Robert Norden, var initiativtagerne og jeg fikk forespørsel om å ta sekretærjobben og være med å bygge opp organisasjonen. Det var to spennende år i en oppbyggingsfase. Da sekretariatet flyttet til Sverige, ble jeg igjen på TØI som oppdragssjef. Da TFs daværende direktør, Hans Wabeck, flyttet til USA og jobb i FN, ba han meg å søke jobben som hans etterfølger, så vidt jeg husker uten at det fantes noen andre søkere. Du kan vel si at jeg ble headhunter, for å bruke et moderne begrep, småhumrer Killi.

Deregulering viktigst

- Hva føler du var viktigst for Transportbrukernes Fellesorgan, som det opprinnelig het ?

- Den gangen organisasjonen ble stiftet, var avregulering av norsk samferdsel og transport uten tvil noe av det viktigste vi arbeidet med. Det var et strengt regulert marked som måtte liberaliseres og gjøres åpent for konkurranse, om vi skulle få et næringsliv som fungerte godt. Man måtte få bukt med den såkalte løyveadelen som var til hinder for en sunn konkurranse i godstransporten og en mer effektiv transport, men dette var en seig kamp hvor transportbrukerne måtte kjempe både mot transportutøvere og myndigheter. Den kampen varte i 20 år. Allikevel var Norge i forkant av utviklingen i Europa når det gjaldt liberalisering av godstransport. Vi kan godt si at vi, sammen med Nederland og Storbritannia lå 10 år foran EU. For dagens generasjon er det sikkert vanskelig å begripe at selv med et løyve kunne du ikke transportere utenom ditt eget fylke og ikke for mer enn to oppdragsgivere på samme tur, for å nevne noe.

Adel også i sjøtransporten.

Den mest seiglivede regulering har vi hatt i den internasjonale sjøtransport, i form av linjekonferanser som har kunnet avtale priser og andre transportvilkår i bestemte trades.

- Denne levning fra tidligere tider ble avviklet først siste år til tross for iherdige protester fra europeiske avskipere (European Shippers Council) de siste 40 år. Dette er et paradoks, sier Killi, på bakgrunn av den konkurranse og havenes frihet som denne næringen ellers gir uttrykk for.

Vi kan ikke forlate reguleringsordningene uten også nevne TFs engasjement i utarbeidelse standardiserte fraktbrev, konnossementer og Nordiske Speditørbestemmelser (NSAB). Det siste er et forbilledlig eksempel på samarbeid mellom vareeier og speditør for å få på plass et omforent regelverk med samme status som et lovverk.

Respekt for yrket

Å skape respekt for transporten som yrke, og som funksjon i bedriftene, sto høyt på listen av oppgaver. For å få til dette krevdes det bl.a. utdanning innen det faget som i dag kalles logistikk. TF var derfor tidlig ute med kursvirksomhet. I samarbeid med konsulentfirma Haganäs ble det utarbeidet kursmateriell og etablert en 5 ukers kursvirksomhet som fikk navnet Transportskolen. TF drev denne skolen, dels med egne og dels med innleide medarbeidere, inntil den for få år tilbake ble «fusjonert» med en annen kursoperatør.

Gjennom årene er det over 3.000 personer som har gjennomgått skolen, og på denne måten fått et bredere og mer solid bilde av hva transport betyr for bedriftene.

Samtidig har skolen bidratt til å heve transportsjefenes renommé og transporten stilling i bedriftene.

Infrastrukturen - et alfa omega

Gjennom alle år har TF nedlagt et stort arbeid i å påpeke og begrunne behovet for en bedre infrastruktur for transporten.

- Det gjelder både veier, jernbane, sjø- og lufthavner. Interessen og engasjementet har vært størst for veiutbyggingen, som følge av at det er der de største godstransportene avvikles, sier Killi.

Jernbaneengasjementet omfattet både utbygging og nedbygging. Utbygging av de trafikksterke hovedbanene og avvikling av de trafikksvake sidebaner for å få en konkurransedyktig transportør på skinner. Killi minnes at det har vært mye distriktspolitikk i samferdselspolitikken og som ikke alltid har vært i tråd med det TF har stått for. Hovedsaken er allikevel at samferdselssektoren har vært sulteforet så lenge at det er vanskelig å fylle opp det etterslepet som foreligger og som vil være et vedvarende handikap for norsk næringsliv. I dag er det vedlikeholdet som påkaller den største oppmerksomhet og som gjør det enda vanskeligere å få på plass de investeringer som kan bringe oss på nivå med de land vi skal konkurrere med.

Makt i korridorene ?

TFs oppgave var å gi transporten rammebetingelser som skulle gagne vareeierne som transportbrukere og for at næring livet skulle kunne utvikle seg. Egil Killi så mulighetene for å oppnå dette gjennom et kontaktnett til transportutøvernes organisasjoner og til myndighetene. Han var i den heldige situasjon at han var studiekamerat med etatsjefene i både veivesenet, jernbanen og kystverket og kunne derfor lett målbære de synspunkter og ønsker som TF hadde. Dermed ikke sagt mer enn at man ikke behøvde å skrike høyt for å bli hørt.

- Jeg ser tilbake på den tiden med stor glede. Den respekten for hverandre som kan etableres i en mer lavmælt dialog kan være veldig nyttig fordi sannheten og løsninger oftest er å finne «i midten», sier Killi.

Viktigst mener han det fortsatt er for TF å jobbe nært mot vareeierne og deres transportansvarlige. De har skoen på og vet hvor den trykker hardest.

www.logistikk-ledelse.no © 2009

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!