Har tatt i bruk 9 tungtrucker over hele landet

CargoNet satser på nytt toppmateriell for tiden. Ikke bare har man inngått avtale om nye og bedre lokomotiver. I løpet av februar i år ble de siste 32 tonns gaffeltruckene fra Svetruck levert på Alnabru. Til sammen 9 stykker av disse maskinene er levert til godsterminalene i Oslo, Stavanger, Bergen, Åndalsnes og Trondheim. Ordren har faktisk vakt oppmerksomhet også internasjonalt og ble omtalt i tidsskriftet World Cargo News.

Christian Ryg

Ordren er på rundt 30 millioner kroner og består av de ni 32 tonnerne med typebetegnelsen 32120-50. Løftehøyden for maskinene varierer mellom 4,5 og 5,5 meter. Hensikten er at disse truckene skal håndtere 20 fots containere og vekselskap i de fem terminalene. Det dreier seg først og fremst om lossing og lasting av togstammene, ofte med korte tidsfrister og høyt tempo. I følge terminalkontroller Jan Strandvik i CargoNet på Alnabru, gjør konvensjonelle motvektstrucker med vanlige gafler denne jobben raskere enn reachstackere eller maskiner med toppåk. Mer enn 75% av lasten på de 600 meters togstammene består av 20 fots containere og vekselskap. På grunn av den høye frekvensen for intermodal transport med tog med Alnabru som nav, vil en stor del av håndteringen foregå direkte mellom tog og bil, enten det dreier seg om lossing eller lasting av togstammene. Hurtig håndtering er altså en forutsetning for at trafikken skal bli avviklet presist.

Dersom containere skal stables er det tilstrekkelig areal på alle terminaler til at stabling i to høyder kan praktiseres.

Også reachstackere

Samtidig har CargoNet fått levert nye reachstackere, men de fleste av disse har gått til terminaler i Sverige. Disse maskinene skal håndtere 40/45 fots containere og semitrailere med toppløftaggregater. Disse maskinene kommer fra Kalmar LMV, ettersom Svetruck ikke produserer reachstackere. Disse maskinene er betraktelig dyrere enn motvektstrucker, og krever mer vedlikehold.

- Hvorfor splittet dere ordren for maskiner, slik at Svetruck fikk leveransen av motvektstrucker, Strandvik? Ville det ikke vært mer naturlig å velge en leverandør for alle maskinene?

- Vi har gjort forsøk med ulike motvektstrucker tidligere. Våre erfaringer er at Svetruck har de laveste livstidskostnadene, selv om maskinene er noe dyrere i innkjøp. I tillegg har vi svært gode erfaringer med driftssikkerheten for Svetruck. Det er viktig for oss ettersom vi har høyt tempo og store krav til presisjon i driften.

Spesiell konstruksjonsfilosofi

- Vi lager en unik 32 tonner, sier salgsdirektør Dan Johansson i Svetruck. Han understreker at mens de fleste konkurrentene holder på samme chassis for 28, 30 og 32 tonnerne sine, så bruker Svetruck chassis fra en 50 tonner. Dette blir kortet noe ned og utstyres med smalere aksler, men i hovedsak er det altså snakk om en konstruksjon som er beregnet på å håndtere vesentlig tyngre last. Man bruker i hovedsak samme motor og drivverk og andre mekaniske komponenter. Dermed mener Johansson at maskinen har innebygget ekstra styrke og tåler større slitasje enn konkurrentene. Han hevder også at man kan bevise dette om man tar for seg konkrete tilfeller der ulike maskiner har vært prøvd ut i tur og orden.

- Jeg vet bare hvilke belastninger vi utsetter maskinene for her på Alnabru, sier Strandvik til dette. - Siden vi fikk den første maskinen i fjor sommer, så har den gått mer enn 3.000 timer. Normal kjøring er rundt 5.000 timer i året. Den første Svetruckmaskinen fikk vi her på Alnabru i 1993. Da den byttet inn mot en ny truck, hadde den gått mer enn 40.000 timer. Det mener jeg sier en del om slitestyrken på truckene fra den svenske produsenten, og forteller kanskje hvorfor vi har holdt oss til denne leverandøren. Ved siden av at førerne er godt fornøyde med dem. Vi har også gode forhold til service og vedlikeholdsfolk som arbeider for Svetruck. Det er Knudsen Maskin AS som holder til på Jessheim, så de har ikke lang vei i tilfelle noe går galt, eller når truckene skal ha service, avslutter Jan Strandvik.

www.logistikk-ledelse.no © 2009

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!