Rammebetingelsene som både fremmer og hemmer internasjonal vareflyt

Norge og EFTA-landene har inngått en rekke frihandelsavtaler med andre land. Et viktig innslag i disse avtalene er opprinnelsesreglene. Vi inviterte opprinnelsesekspert Sjur Klætte i Innovasjon Norge til å fortelle oss hvordan disse reglene påvirker internasjonal vareflyt.

Olav Hermansen

Et viktig poeng med frihandelsavtalene er å gi næringslivet i medlemslandene tollfordeler eller tollpreferanser. Et sentralt instrument i så henseende er opprinnelsesreglene. De presiserer hva som må gjøres med en vare for at den skal oppnå opprinnelsesstatus. Det vil si at varen under ellers like forhold kan skaffes til veie billigere fra en bedrift i «fordelsklubben» enn fra en bedrift i et utenfor- eller såkalt tredjeland.

Feil opprinnelse = høy ekstratoll?

- Kan du gi oss eksempel på at varekjøp innenfor og utenfor et frihandelsområde får betydning?, spør vi Klætte.

- En norsk bedrift ønsket å utstede opprinnelsesbevis for å unngå enn toll opp mot 20 prosent. Men på grunn av strenge opprinnelsesregler for denne varen ble ikke innsatsmaterialene bearbeidet tilstrekkelig slik at kjøper likevel fikk denne tollbelastningen. I dette tilfellet var det også problemer med tilstrekkelig tilgang på innsatsmaterialer innen frihandelsområdet.

- I dag legges ut eller outsources mye produksjon til land i Østen, land vi i EFTA stort sett ennå ikke har frihandelsavtaler med. Tenker «outsourcerne» opprinnelsesregler?

- I en rekke tilfeller hadde nok bedriftene her vært tjent med å tenke mer tollstrategisk. Tenk deg for eksempel en produksjon i EØS-landet Estland uten tollbelastning kontra en vareimport fra Kina med 10 prosent toll.

«Tilstrekkelig bearbeidet» - synsing mot fakta?

I sitt rådgivingsarbeid støter stadig Sjur Klætte på bedriftsrepresentanter som viser til «60-40 regelen» for når en vare er «tilstrekkelig bearbeidet».

- Finnes det en slik generell 60-40-regel i frihandelsavtalene?

- Svaret på det er klart og entydig NEI. For å finne ut hvilke krav som gjelder for eksportproduktet må du gå inn i listereglene for hver frihandelsavtale. Regelen kan være kan være 60-40, men like gjerne 70-30 eller 80-20. Du må sjekke konkret, ikke synse.

- Er det flere kriterier enn økningen av varens verdi som brukes i frihandelsavtalene?

- Ja, vi har også den såkalte posisjonsskifteregelen. Man tar da gjerne utgangspunkt i de fire første sifrene i tolltariffen, i noen tilfelle de to første sifrene, når det gjelder innsatsvarer. Tankegangen når dette kriteriet legges til grunn er at en vare som er tilstrekkelig bearbeidet skifter tollposisjon.

Forsendelsesregelen - og moderne logistikkorganisering

Et annet vilkår for at en vare skal oppnå tollfordeler er den såkalte forsendelsesregelen. Hovedregelen er at varene skal sendes direkte fra avsender- til mottakerland.

- Dette høres ut som en nokså urealistisk regel i dagens logistikkverden.

- En vare kan gjerne sendes på godkjente transitteringsdokumenter via et annet land. Forutsetningen er at varene da er under det vi kaller «tollvesenets kontroll».

- La oss ta som eksempel en vareforsendelse fra Sør-Afrika som vi, EFTA, har frihandelsavtale med. Handelshuset AS kjøper et vareparti i Sør-Afrika både for salg både i EU-land og i Norge. Varene skipes i første omgang til Rotterdam. Er forsendelsesregelen da brutt?

- Så lenge varene er under tollvesenets kontroll, for eksempel ligger på et godkjent tollager i Rotterdam, er forsendelsesregelen ikke brutt. Det er imidlertid viktig at eksportøren i Sør-Afrika utsteder egne opprinnelsesbevis både for varene til EU-markedene og til Norge. Dette er fordi EU og EFTA har hver sin separate frihandelsavtale med Sør-Afrika.

- Men har ikke «avtaleskriverne» fått med seg at konsolidering og splitting av vareflyt i sentralt beliggende transportknutepunkt er «smør og brød praksis» i moderne logistikk?

- Jo! Og heldigvis ser vi oppmykninger på dette punktet i flere av de nyeste frihandsavtalene, blant annet de EFTA-landene har med Mexico og Chile.

Er dokumentasjonen på plass?

At gitte varer har frihandelsstatus og er berettiget til tollfordeler må bevises. Bevisdokumentasjonen for land vi har frihandelsavtaler med er gjerne i form av en fakturaerklæring eller det mer gammeldagse Varesertifikatet EUR.1. Sjur Klætte forteller at i 2006-2007 strammet tollvesenet inn på kravene for å kunne være såkalt godkjent eksportør. En godkjent eksportør vil som utgangspunkt alltid kunne benytte seg av fakturaerklæringer. De kan lett legges inn i fakturaen eller fakturamalen. Med Varesertifikatet EUR.1 må du derimot troppe opp på tollboden for å få dokumentet stemplet for hver eneste forsendelse. Det er en mildt sagt tungvint praksis, ikke minst for bedrifter i distriktene.

Les hele artikkelen i Logistikk & Ledelse nr. 10/2010.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!