Ruteplanlegging for dyretransport - fra spesialiteter til allmenne lærdommer

I utgangspunktet virker ruteplanlegging for dyretransport som et tema for spesielt interesserte. Men etter å ha pratet med Johan Oppen, førsteamanuensis i logistikk ved Høgskolen i Molde, innser du at her finnes nyttige erfaringer også for godsforsendelser.

Olav Hermansen

Ruteplanlegging må ikke anses som en isolert øvelse. Også produksjon og lager må innkalkuleres for at planleggingen skal bli effektiv, framhever Johan Oppen.

- Men er ikke gårdbrukere og kjøttforedlingsindustrien konservative bransjer når det gjelder å ta i bruk datastøtte og nye planleggingsverktøy?

- Det er klart det er en del «slik pleier vi å gjøre det» holdninger også her. Men vi ser nå at slakterikjeden Nortura, i samarbeid med den danske programvareleverandøren Transvision, vil ta i bruk nye elektroniske ruteplanleggingsverktøy.

- Kan du nevne noen forbedringspunkter i forhold til dagens praksis?

- En åpenbar forbedring er å få ned antall kjørte kilometer. Her har vi beregnet et innsparingspotensiale på fra 10 til 20 prosent. Mange dyretransportører sitter i dag med mye kunnskap om hvordan de bør organisere sine rundturer. Men via ruteplanlegging og simuleringer kan vi finne fram til besparingspotensial bortenfor det som ligger i dagen - og egne erfaringer.

Logistikkoperasjoner med mange djevelske detaljer

Under sitt doktorgradsarbeid innså Johan Oppen for alvor hvor sammensatt dyretransport er og hvor mange faktorer som må tas i betraktning for å få regnestykkene til å gå opp. Han har derfor også et nøkternt forhold til hva som er optimal ruteplanlegging i virkelighetens verden.

Hensyn til dyrehelse står sentralt i dyretransport. Det betyr blant annet at transporten ikke kan vare mer enn åtte timer for noen av dyrene i lastebilen.

- Hva med fyllingsgraden ved dyretransporter?

- Det ligger jo i kortene at vi ikke kan plassere for eksempel okser og sau i samme bås. Så du får sjelden noen hundre prosents løsninger på området for dyretransport. Men her kan vi simulere plassbehov via ruteplanleggingsverktøyer. Det finnes to etasjes biler hvor oksene kan stå i første og sauene i andre etasje. Slakteribedriftene er allerede flinke til å styre tilgangen på dyr via prising.

- Hva med den geografiske avgrensningen av rutene?

- Her er det spennende ting på gang i den forstand at tradisjonelle kommune- og fylkesgrenser er i ferd med å brytes ned når det gjelder hvilken transportør som betjener hvilke områder. En rundturtransport har ofte fysisk en tilnærmet pæreform når det gjelder kjøreruten. Vi har funnet ut at det særlig på tilbakeveien til slakteriet ofte er rom for å fylle opp bilene mer.

- Er dyretransportene dømt til å kjøre tomme ut fra slakteriene?

- Nei, ikke nødvendigvis. Og det er fordi slakteriene i sitt «sortiment» også har livdyr som de formidler og transporterer mellom bøndene. Her er det et uutnyttet potensiale. Men for at dette skal tas i bruk kreves nok omorganiseringer internt hos aktører som Nortura og Fatland.

Bønder = gode planleggere?

- Hva med produsentleddet, det vil si bøndenes evne til å varsle inn sine behov?

- Her tror jeg faktisk andre sektorer har en del å lære av mange bønder. Gjennomgående melder bøndene inn slaktebehov og salgsønsker en uke i forveien. Vi har sett ytterligere forbedringspotensiale her ved at slakteriene, i dialog med bøndene, kan styre sine inntak ved å jevne ut tilførselen av dyr gjennom uken.

- Men hvor nøyaktig er egentlig bøndene i sin innmelding?

- Røft sagt kan du si at de treffer med rundt 90 prosent. Du vil alltid ha usikkerheter som nødslakt, dyr med sykdommer og liknende. Det finnes også gode og mindre gode informanter blant bøndene.

- Hva med opplastingen ute på gårdene?

- Her ser vi store forskjeller bøndene i mellom. På enkelte gårder er det meget god tilrettelegging, på andre steder er dette til dels svært tungvint. Ruteplanleggingssystemene er her åpne for innlegging av erfaringstall. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil bli innført systemer som i økende grad belønner leverandører som har tilrettelagt for effektiv opplasting. Fatland praktiserer dette allerede delvis i dag.

- Hvordan opplever du den tidshorisonten bøndene opererer med i forhold til andre bransjer?

- Jeg jobber nå blant annet mot steinprodusenter. Man har en mye kortere planleggingshorisont i denne bransjen. Når jeg snakker med mine kollegaer ved høgskolen får jeg inntrykk av at flere bransjer her har noe å lære av norske bønder, avslutter Johan Oppen.

---------

Johan Oppenhar ingen A4-forskerkarriere. Han vokste opp på et småbruk ved Sognefjorden med sau- og geitehold. Etter å ha jobbet i Posten i en rekke år startet han sine studier i godt voksen alder. Det er spesielt innenfor den mer matematiske delen av logistikken Oppen har spesialisert seg ikke minst pga. sin programmeringsbakgrunn. Hans doktorgradsarbeid omhandler ruteplanlegging innen dyretransport. Ruteplanlegging er også blant disiplinene han foreleser i på Høgskolen i Molde der han er tilknyttet lnstitutt for Økonomi, Informatikk og Samfunnsfag som førsteamanuensis i logistikk. Ellers foreleser han innen lagerstyring og produksjonsplanlegging, med hovedtyngde på kvantitativ logistikk.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!