Transportsentraler går sammen om etterutdanning

Transportsentraler i Osloområdet har gått sammen om å utvikle kurs for sjåfører, slik at de skal kunne tilfredsstille de nye kravene i EUs sjåførdirektiv. Dette skjer i samarbeid med NBI Norge som skal være sentral i utvikling av kursmateriell og stå for undervisningen. Sammen har de dannet Sjåførkompetanse AS.

Christian Ryg

EUs sjåførdirektiv gir alle yrkessjåfører en utfordring. Hvert femte år må sjåføren gjennom en etterutdanning på 35 timer. Denne utdanningen skal foregå etter klart definerte krav, og kunne dokumenteres. Det betyr en betydelig skjerping i forhold til dagens forhold.

- Vi i Transportsentralen Oslo så at dette ga oss en betydelig utfordring, sier adm. direktør Phillipp Engedal til Logistikk & Ledelse. - Vi kunne ikke bare støtte oss på de tilbud som fantes, men måtte gjøre noe i egen regi. Tilbudet måtte være tilpasset de som treffes av de nye reglene, yrkessjåfører som skal fornye førerkortet.

Vi har rundt 500 biler som kjører for oss og konkurrerende virksomheter. Kurstidene må tilpasses slik at alle har anledning til å delta. De som underviser må kunne formidle kunnskapene på en måte som går hjem hos sjåførene, og de må selvsagt kunne sine saker selv. Og ikke minst måtte prisen for kursene være akseptabel for elevene.

Engedal opplyser at de fort fant ut at de ikke var store nok alene. Derfor søkte sentralen samarbeid med både konkurrenter og med noen som kunne utvikle kursmateriell og stå for driften.

- Da kom vi i dialog med Tor-Arne Eliassen i NBI Norge. Det mente vi var en god konstellasjon. Derfor dannet vi firmaet Sjåførkompetanse AS mot slutten av fjoråret. For å få et tilstrekkelig stort grunnlag for kursvirksomheten, har vi gått sammen med Oslo Transportservice, Transportformidlingen, Transportsentralen Lillestrøm, Transportsentralen Asker og Bærum og dessuten vårt eget datterselskap Moss Transportforum. Tanken er at kurstilbudet skal være tilgjengelig for alle yrkessjåfører, men at våre egne sjåfører skal få rimeligere tilbud.

Komplett utdanningsinstitusjon

Tor-Arne Eliassen understreker at det er en rekke tilbud som etter hvert kan bli aktuelle, og at Sjåførkompetanse tar sikte på å bli en komplett utdanningsinstitusjon. I første omgang gjelder det å registrere alle sjåfører i transportsentralene, med dato for når førerkortet deres utløper. Da kan man styre tilbudet direkte til den enkelte sjåfør når behovet kommer opp for etterutdanning.

Det siste som har skjedd med Sjåførkompetanse AS er at også Norges Lastebileier-Forbund har gått inn på eiersiden, og dermed ytterligere styrker firmaet og dets grunnlag i markedet.

- Yrkessjåfører er gode på praktiske løsninger når uventete situasjoner oppstår, men ikke alltid like flinke på planlegging og administrasjon. Det er grunner til at man velger å knytte seg til en sentral som skal utføre en del slike tjenester. Vår tanke er at sjåførene skal kunne konsentrere seg om sin primæroppgave, nemlig å utføre transporttjenester. Så skal vi sørge for innkalling til etterutdanning når tiden nærmer seg.

Direktivet er trådd i kraft, og stiller krav om 35 timer hvert femte år, delt opp i ulike moduler. Noen av modulene er obligatoriske, mens andre kan man velge mellom. Dette kommer i tillegg til dagens utdannelse for å få yrkes-

sjåførbevis på 280 timer. Både Eliassen og Engedal mener at en slik økning i kravene på sikt vil være med og heve status for yrket og gi større seriøsitet i transportnæringen internasjonalt. Dette er selvsagt avhengig av at alle europeiske land stiller forholdsvis like krav til gjennomføringen. Forskriftene vil gjøre yrkessjåførutdanningen til en yrkesutdanning på en annen måte enn i dag. Utfordringen blir å utdanne tilstrekkelig antall sjåfører hvert år, slik at man kan holde tritt med behovet.

Mange spørsmål åpne

Foreløpig er ikke fagplaner utarbeidet, og det kan heller ikke skje før Vegvesenet har kommet med konkrete krav. Så fort det skjer, vil Sjåførkompetanse legge fram sine planer og søke om godkjenning. Men det haster. Allerede i annet halvår vil en rekke sjåfører trenge fornyelse av sine førerkort, og dermed ha behov for utdanning. Neste år vil man kjøre for fullt, og den store bølgen kommer i 2012.

Det er en rekke spørsmål som fortsatt står åpne og som krever svar. Hvordan skal opplæringen foregå? Hvilke konsekvenser får en utdanning som også omfatter praktiske kjørekurs for kjøre-/hviletidsbestemmelser? Vil det være mulig for en sjåfør å delta på kurs i helgen og fortsatt kjøre på mandag, eller må man sette av dager til langhvil? Dessuten ligger det krav om at hver av de fem modulene som skal gjennomføres skal gjennomføres i sin helhet og at alle modulene må være gjennomført på seks måneder. I motsatt fall må man starte på nytt. For å få til dette kreves en ganske omfattende logistikk, slik at alle sjåfører som har meldt seg får anledning til å gjennomføre kurset.

- Her må vi være i forkant og sørge for å bli antatt som høringsinstans, sier Engedal. Dette er en lavmarginbransje, slik at sjåfører ikke må belastes ytterligere. Det gjelder å komme fram til ordninger vi kan leve med i bransjen. Dessuten må kursene holdes på et rimelig prisnivå. Vi ser allerede tendens til store svingninger i pris på kurs, og vi akter å legge oss på en fornuftig pris som yrkessjåførene kan ta.

Det stilles også strenge krav fra Vegvesenet om kurstilbydere. Man må ha godkjente kjøreruter for kurset. Egnede lokaler skal forefinnes og lærere må holde visse krav. I tillegg må tilbyder godkjennes i hvert fylke. Eliassen sier det er et ganske byråkratisk opplegg, men at det må holdes dersom man skal få godkjenning.

www.logistikk-ledelse.no © 2010