Nye internasjonale leveringsbetingelser - gamle feil?

The International Chamber of Commerce, ICC, forventes å utgi en ny og oppdatert versjon av de internasjonale leveringsbetingelsene i månedsskiftet september/oktober. For å ha full nytte av de nye Incotermsreglene trenger en rekke praktikere først å luke ut gamle feil og misforståelser.

Olav Hermansen

La det med en gang være sagt. Jeg har truffet en rekke dyktige brukere av Incoterms på mine mange bedriftsbesøk og arrangementer rundt om i Norges land, fra Stavanger til Alta. Problemet er ofte at selgerne og innkjøperne, de som legger føringene for bedriftens bruk av leveringsbetingelser, ikke er tilstrekkelig klar over hva ICCs International Commercial Terms eller Incoterms er - og ikke er.

La oss derfor se på noen gjengangerfeil ved bruken av det nåværende regelverket, Incoterms 2000. Poenget er å unngå at «gammel moro» blir med på lasset når Incoterms 2010 ® foreligger.

Vi snakker om varer under transport

Overføring av software, konstruksjonstegninger og liknende over Internett kan aldri bli en Incoterms-sak. Ingen forbyr deg å kalle dette «transport», men det er ikke noen fysiske varer inne i bildet.

En norsk eksportør fikk laget et vareparti i Tyskland som skulle selges til en kinesisk kjøper. For sent ble den norske selgeren klar over at trepallene varepartiet stod på ikke var varmebehandlet og merket i samsvar med internasjonale regler (ISPM 15), et krav kineserne er strenge på blir overholdt. Det oppstod på dette grunnlag en opphetet diskusjon mellom den norske selgeren og den tyske leverandøren om hvem som skulle betale for å losse godset av pallene, fjerne dem, framskaffe lovlige paller og laste opp og sikre godset på nytt. Poenget her er at denne «lagerdiskusjonen» IKKE dreier seg om Incoterms, da transport til den kinesiske varemottakeren ikke var påbegynt.

Eksempelet over illustrerer også en annen problemstilling som blir mer og mer aktuell. Selger og kjøper iht. salgskontrakten trenger slett ikke å befinne seg på det stedet, eller i det landet går til eller fra. Uansett, Incoterms forholder seg alltid til stedet der den fysiske transporten begynner og dit den går.

Transportøren er ikke en Incoterms-part

Det er kun selger og kjøper, dvs. de partene som avtalerettslig inngår en avtale som blant annet innebærer forsendelser av varer, som er Incoterms-part - ingen andre. En transportør, samme hvor flink og stor vedkommende er, har rollen som selgers eller kjøpers forlengede arm, avhengig av valgt leveringsbetingelse. En rekke saker som har vært oppe for ICCs ekspertpanel omfatter spørsmål der en av partene, det være seg selger eller kjøper og transportøren, har gjort en tilsynelatende lur avtale seg imellom. Problemet er at den av partene som ikke har fått høre om og godtatt dette arrangementet er i sin fulle rett til å si, «sorry dette er jeg ikke bundet av».

Det finnes dessverre transportører som i fraktdokumentet endrer leveringsbetingelser, for eksempel fra FCA til DDP i et CMR-veifraktbrev. Juridisk sett er dette selvtekt fra transportøren side, som altså selv IKKE er en Incoterms-part. En helt annen sak er at den beste løsning nesten alltid er at den av partene som etter Incoterms står for frakten i forkant avklarer med sin transportør om fraktorganisering og leveringsbetingelse henger på greip.

Incoterms gjelder varekvalitet under transport

Levering i «Incoterms-språk» dreier seg om hvem av partene som har en forpliktelse mht. hvor varen skal leveres, når og i hvilken tilstand. Hvorvidt levering er hos selger - og/eller der transporten fysisk starter - eller hos kjøper - og/eller der transporten fysisk slutter, eller på et angitt sted i transportløypa, kommer an på hvilken leveringsbetingelse partene har valgt.

Men tilstandsløftet for varen, dvs. risikoen for skade på og tap av godset, er for Incoterms vedkommende kun knyttet til hva som måtte skje under transporten. Hvis jeg som en uhederlig leverandør selger poteter som allerede på mitt lager har groer på seg eller for øvrig er av undermåls kvalitet er ikke dette et Incoterms-spørsmål. Derfor er det så viktig å presisere krav til varens kvalitet i salgskontrakten. Blir derimot potetene ødelagt eller forringet under transport, for eksempel ved at groer vokser ut fordi de blir utsatt for altfor mye varme under frakten, kan jeg som selger komme til å sitte i klisteret. Det forutsetter selvsagt at varene ikke er levert i henhold til avtalt leveringsbetingelse.

Incoterms dreier seg ikke om eiendomsretten til varen

Dette er nok en klassisk misforståelse. La meg illustrere dette med et eksempel. En større norsk eksportbedrift opplevde for noen år siden, og med korte mellomrom, at to av deres kunder gikk konkurs mens varene var under transport - altså under veis. Da jeg gikk inn i saken så jeg fort at varene i begge tilfelle var levert i henhold til valgt leveringsbestemmelse og oppgitt sted.

I og med at den norske bedriften ikke hadde sikret seg betalingsmessig i noen av tilfellene, for eksempel gjennom forskudd, remburs eller kredittforsikring, var det i utgangspunktet «game over». Poenget er her er at eiendomsrettsforbehold er noe selger og kjøper må bli enige om i salgskontrakten. Hvorvidt en slik bestemmelse virkelig er et ris bak speilet avhenger som regel til syvende og sist av lovgivning og rettspraksis i kjøpers hjemland.

Hadde bedriften solgt varepartiene på en «dør-dør» leveringsbetingelse, for eksempel DDU, ville jo transportøren vært selgers forlengede arm hele veien. Da kunne selger lettere ha snudd transporten, spesielt om han hadde sikret seg via en bestemmelse om stansningsrett eller ved å ha fått tatt inn en sperreklausul i fraktdokumentet. Slike «føre var tiltak» kan ha mye for seg, ikke minst i disse finanskrisetider. Men igjen, den juridiske eiendomsretten til dine varer ved salg må sikres på andre måter enn via Incoterms.

---------------

Artikkelforfatter Olav Hermansenarbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel. Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.

---------------

ICC Norge. De nye Incoterms-reglene, i likhet med det nåværende regelverk, Incoterms 2000, og en rekke andre nyttige oppslagsverk og internasjonale handelsregler, vil bli å få kjøpt via.ICC Norge

Utvalg for internasjonal handelsforenkling, i regi av, har engasjert seg aktivt i arbeidet med nye Incoterms, og har gitt tilbakemeldinger og kommentarer i forbindelse med alle de tre foregående høringsrundene. Innspillene er videresendt til Christian Lien, Fender Marine AS, som har samordnet de norske synspunktene overfor «the drafting committee» hos ICC Paris.NorStella

www.logistikk-ledelse.no © 2010