Sparer drivstoff og blir mer miljøvennlig

Vogntog med Lerumreklame har trafikkert veiene våre i flere tiår og omveltningene har vært store for transportøren fra Sogn underveis. Nå er Lerum Frakt BA godt i gang med forskning for å møte fremtiden. En del av resultatene fra Vestlandsforskning ble presentert på årets Transport og Logistikk i forrige måned, men de endelige svarene får vi når det stunder mot jul neste år.

Frode Tellevik

Tiden da bilene fra saft- og syltetøyprodusenten Lerum hadde plenty å gjøre med eget gods til og fra fabrikken i Sogn er forbi. Det er også mange år siden den trygge og gode Pepsiproduksjonen, som sørget for fulle lass ut og frakt av emballasje og råstoffer i retur, forsvant og hverdagen i transportbransjen inntok lokalene i Kaupanger.

Fortsatt laster bilene fulle lass med juice og saft, men mye av returgodset til fabrikken er borte.

Fra å ha egne biler i starten, gikk transporten fra fabrikken etter hvert over på innleide transportører. Det var en del av dem som slo seg sammen og i 2006 startet Lerum Frakt for å stå bedre rustet i den kommende kampen om stykkgodset til regionen.

I dag er syv énbilseiere og en transportør med åtte biler tilknyttet Lerum Frakt, i tillegg har de knyttet til seg tre faste leiebiler som de føler ansvar for.

Lerumkonsernet står for 2/3 av oppdragene og kan på en god dag laste opp 10 innleide biler i tillegg til Lerum Frakt sine egne.

Returgodset er fortsatt utfordringen for transportøren innerst i Sognefjorden og dermed må man tenke økonomi mer enn noen gang.

Daglig leder Harrie Beeker, opprinnelig fra Nederland, har jobbet lange dager innen transport både i Tyskland, Frankrike og Nederland før han havnet i Kaupanger.

Etter drøyt halvannet år i jobben har han erfart at kostnadsnivået på transporten til og fra Sogn er i en annen divisjon enn han er vant med fra tilsvarende jobber på kontinentet.

Et spennende forskningsprosjekt i regi av Vestlandsforskning hjelper nå på både det miljømessige og det økonomiske regnskapet.

Ikke sammenlignbart

Med sine relativt gode norskkunnskaper forteller Beeker oss hvorfor han og transportørene valgte å gå inn i prosjektet.

- Ingen andre land i Europa har så dårlig og tungkjørt vei mellom sine tre største byer som Norge. Kostnadene er store også her i distriktet, ikke minst på distribusjon, med ferger og lange avstander. Det er ikke sammenlignbart med resten av Europa, mener han og lurer i liket med mange andre på hvorfor Norge kjøper gater i London, men ikke bruker oljepenger på å utbedre sin egen infrastruktur. Men det er en annen skål.

- Noe av det forskningsprosjektet har avdekket som et fordyrende element, er at snitthastigheten er alt for lav på bilene våre. Hvorfor er det slik? Jo, vi må over høye fjell og veistandarden er for dårlig for å takle høyere hastigheter. Dette taper samfunnet store penger på, mener Beeker.

Lerum Frakt, Lerum Fabrikker, Volvo Norge og Vestlandsforskning innledet forskningsprosjektet som de håper vil gi dem en rapport de også kan bruke overfor kunder som krever en miljødokumentasjon.

En bedre miljøprofil vil også gi en økonomisk gevinst for bileierne, konkluderer de.

Miljøvennlig transport

Så, etter en prat rundt Lerum Frakt og utfordringene de har, drar vi videre til Sogndal Campus og Vestlandsforskning for å få vite mer.

Hans Jakob Walnum tar imot oss og presenterer det han og kollegene foreløpig har funnet ut.

- Prosjektet er halvveis finansiert av Transnova, som er den største satsingen på reduksjon av klimagassutslipp i transportsektoren i Norge i dag, forteller han. - Vi har tidligere deltatt i et EU-prosjekt om hvordan man kan redusere barrierene for å ta i bruk miljøvennlige transportløsninger i transportselskap. Dette ønsker vi å bygge videre på i dette samarbeidet. I utgangspunktet ser vi på hva som kan gjøres av forbedringer i kjørestil, ruteplanlegging og logistikkoptimalisering.

Vestlandsforskning har tidligere utarbeidet miljøregnskap for Lerum Fabrikker og oppdaget allerede da at transporten spilte en stor rolle og var et område der man kunne gjøre forbedringer.

- Slik som prosjektet har utviklet seg, ser vi at først og fremst kjørestil er noe vi bør se på. Det er der det er mest å hente. Tidligere studier viser at det er en effekt av kursing i økokjøring, men at effekten varer i relativt kort tid. Vi ønsker derfor å dokumentere langtidseffekten av opplæring i økokjøring.

Målet med dette prosjektet er derfor å ha en systematisk tilnærming og kartlegge alle effektene som har betydning for drivstofforbruket, slik at vi kan få til en varig effekt av blant annet økokjøringskursene. Noen transportselskap har på plass et system for å registrere drivstofforbruk, men dataene er ofte ikke tilstrekkelig analysert, og er heller ikke tatt systematisk i bruk. I prosjektet har Vestlandsforsking hentet ut data fra flåtestyringssystemet Dynafleet og analysert data systematisk ved hjelp av regresjonsanalyse med variabler som speiler infrastruktur og terreng (gjennomsnittlig hastighet, kraftuttak, kjøring med høyt gir) og variabler som måler kjørestil (cruise control, automatisk girskift, tomgangskjøring), sier Walnum.

Høy snitthastighet

Lerum Frakt har montert Dynafleet i 13 av bilene som det nå hentes info fra. Dette gir forskerne en enorm datatilgang, slik at de kan følge hver bil og sjåfør tett.

Vekt, bruk av cruise control, innbremsinger og utrulling blir registrert kontinuerlig.

En av utfordringene i prosjektet er den utfordrende topografien disse bilene opererer i. Motorstørrelsen bilene imellom varierer også fra 480 til 700 hestekrefter.

- Funnene så langt viser at høyere snitthastighet gir lavere drivstofforbruk. Jo lavere hastigheten er, jo større effekt har en økning av snitthastigheten. For å gjøre noe med dette, trenger vi bedre veier, sier Walnum.

Han legger til at de i tillegg ser en betydelig forskjell mellom bilene når det gjelder tomgangskjøring.

- Dersom noen av bilene systematisk går med tunge lass i tungt terreng, kan dette selvsagt være en feilkilde, så det er viktig å være klar over forutsetningene. Vi regner likevel med at hver lastebil har like stor sjanse til å kjøre på de ulike strekningene med samme tonnasje.

Hva har de så funnet ut så langt?

Jo, en økning av gjennomsnittshastigheten fra 40 km/t til 50 km/t vil redusere forbruket med 0,37 liter pr mil. Men dette krever som nevnt bedre og flatere veier.

- Effekten vi finner kommer av at lastebilene er tvunget til å kjøre med lav hastighet i bratte motbakker på svingete veier. En økning i hastighet betyr samtidig at lastebilene kjører på bedre veier med mindre stigning. Derfor er variasjon i gjennomsnittlig hastighet et bilde av ulike vei- og føreforhold, sier Walnum.

Videre kommer det frem at 10 prosent redusert tomgangskjøring sparer 0,06 liter pr. mil. Og en 10 prosents økning i bruk av cruisekontroll vil spare 0,29 liter pr mil. Her kommer sjåførene inn.

- Øker vi utrulling med 10 prosent, vil vi få en reduksjon med 0,2 liter pr mil. Den samme reduksjonen får man hvis man øker bruken av høyeste gir, mener Walnum.

Vogntogene fra Lerum bruker cruise control i gjennomsnitt 4,2 prosent av kjøretiden, men variasjonen er stor. Noen bruker den over 12 prosent av kjøretiden, mens enkelte kjører hele dagen uten.

Måltall

Mange av disse tallene krever altså bedre veier for at det skal være noe å hente, men sjåføren er og blir jokeren. Foreløpige resultater viser at det er kun gjennom bedring av infrastruktur at transportselskap kan forvente en betydelig besparing i drivstoff, men at det er en del å hente på forbedring av kjørestil.

Etter hvert som observasjonen av bilene gir tilstrekkelige tall for forskerne, så vil det komme ut måltall i andre enden. En pekepinn om hvor man bør ligge.

Man måler for eksempel enkeltstrekninger på alle bilene og sammenligner utrulling, bruk av gir, motorbelastning, vekt og snitthastighet. Det er også disse parameterne som kan påvirke forbruket. Bilene fra Lerum kjører med full tonnasje i 64 prosent av tiden, viser undersøkelsen. Automatisk måling av volum er fortsatt en utfordring, men Beeker mener Lerum Frakt har en utnyttelsesgrad på rundt 95 prosent.

- Vi kan ikke bruke de samme tallene som en transportør som bare kjører fra Oslo og sørover. Lerum sine biler går i tungt terreng og vi må ha våre egne måltall, innser han.

Lerumsjåførene var i sommer på økokjøringskurs. I neste runde vil sjåførene trekkes enda mer inn i prosjektet. Man kommer aldri utenom at den menneskelige faktoren veier tyngst når forbruket skal ned.

Med solide fakta fra Vestlandsforskning i ryggen burde motivasjonen være der. De endelige svarene får vi når det stunder mot jul neste år.

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!