Et attraktivt ledd i en intermodal transport

Frakt av gods vil øke i årene fremover, og prognosene er at økningen blir størst på veitransport. Dette innebærer store utfordringer for miljøsatsning, og her har sjøtransport et fortrinn fremfor vei. Kan det gjøres noe for å fremme sjøtransport på en bedre måte?

Anne Salvesen Prosjektleder FINT

En rapport fra Møreforskning viser at rammebetingelsene for sjøtransport er langt dårligere enn for vei og bane. Til tross for Norsk Transport Plan (NTP) er rammebetingelsene fremdeles mye dårligere for sjø enn for vei. I følge rapporten er driftsmarginen på henholdsvis 35,6 prosent, 71,1 prosent og 69,5 prosent for sjø, bane og vei etter at infrastruktur, avgifter og andre driftsutgifter er betalt.

Hvilke faktorer er det som teller for transportkjøperne?

Studier og konferanser (som for eksempel Oslofjord konferansen og Transport og Logistikk konferansen) viser at pris ikke vektlegges så mye som en kunne tro. Andre faktorer spiller ofte en større rolle: tilgang til havnen, hyppighet, pålitelighet, effektivitet gjennom hele verdikjeden, etc. Ved å adressere disse faktorene og ved å bedre rammebetingelsene kan sjøtransporten øke sin konkurranseevne. Det viste seg også at sjøtransport er bedre en sitt omdømme, flere av deltagerne som benyttet sjøtransport var fornøyd med kvaliteten.

FINT - Forretningsmodell for Intermodal Transport

FINT er et prosjekt under Norsk Forskningsråds program MAROFF. Dette programmet har flere prosjekter som ser på det «ingeniør tekniske» der skipsfart blir mer miljøvennlig i seg selv. Imidlertid vil miljøfaktoren igjen være avhengig av at for å kunne utnytte sin kapasitet.sjøtransporten tiltrekker seg gods

FINT-prosjektet ledes av NorStella og med samarbeidspartnerne Oslo Havn, Drammen Havn, Kristiansand Havn, Risavika Havn AS, Sea-Cargo AS, Color Line AS, North Sea Container Line AS, Seamless AS, Maritimt Forum, Vianova Systems og SITMA. Prosjektet går over tre år, og hadde oppstart i januar 2010.

I Fint ser vi ikke på rammebetingelser men på forretningsmodeller og effektivisering av prosesser ved bedre informasjonsflyt.

Forretningsmodeller

Hva kan havnene selv gjøre? Kan de endre sine forretningsmodeller for å yte bedre service til sine kunder og derved tiltrekke seg mer frakt? Det finnes flere varianter av forretningsmodeller. To ytterpunkter er og.LandlordPort of Community

Landlordrollen er den som er mest utbredt i de havnene vi har sett på. Havnen ser på seg selv som eiendomsforvaltere og ivaretar infrastruktur, leier ut kraner og utfører noen enkle tjenester.

Port of Community er derimot en modell hvor aktørene på havnen samarbeider og har en tjenesteutvikling som tjener fellesskapet. Det er denne modellen havner i EU beveger seg mer og mer mot. Imidlertid er handlingsfriheten til å dreie seg mot Port of Community begrenset av lovverk og forskrifter. Det gjelder særlig for de kommunalt eide havnene. Havnene skal også være nøytrale og det er ikke uproblematisk å delta i aktiviteter som kan være konkurransevridende.

Samarbeid

Et havnesamarbeid har vært diskutert for å få ensartede priser og standardiserte prosesser. En studie av Naima Saeed (Møreforskning) fra et prosjekt i Pakistan om havnesamarbeid om prising viser at dette ikke var vellykket. Etter spillteoretisk metoder vises det at dette bare fungerer hvis alle er med på det. Hvis en eller noen av spillerne dropper ut og priser strategisk vil ingen vinne. Forskningsprosjektet omtales for øvrig i en egen artikkel i neste utgave av Logistikk &?Ledelse.

Dette betyr selvfølgelig ikke at samarbeid på andre områder kan gi en vinn-vinn situasjon, Det viktige er å analysere hva som gir mest gevinst for alle.

Effektivitet og pålitelighet

I tillegg til å se på forretningsmodeller konsentrerer prosjektet seg om bedre effektivitet og pålitelighet gjennom hele verdikjeden (dør-dør) ved bedre informasjonsflyt mellom leddene. Intervjuer vi har gjort med havner, rederier og terminaloperatører viser at det blir utført en mengde unødvendig papirarbeid når informasjonen ikke kan formidles fra system til system elektronisk. Kvalitetsmessig vil man også unngå tastefeil mellom ledd, men kvaliteten er selvfølgelig fremdeles avhengig av at informasjonen i utgangspunktet er korrekt. Effektiviteten vil dessuten kunne forbedres ved tilgang til mer informasjon i forhold til for eksempel planlegging, (og omplanlegging), utnyttelse av areal og andre operasjoner på havnen (lossing, lasting, spacing, stuffing etc..)

Trelagsmodellen

Den forenklede versjonen av EU´s referansemodell for elektronisk samhandling viser hvilke hovedelementer som må være på plass før en kan starte en elektronisk samhandling.

Det nederste laget i pyramiden,, er det som er det enkleste. Teknologien for å utføre en elektronisk samhandling er allerede på plass. Man må dog avtale hvilken teknologi som skal benyttes og hvordan informasjonen skal være representert.teknologi

Det neste laget,, er mer komplisert. For at man skal kunne samhandle må man forstå hverandres begrepsapparat slik at informasjonsinnholdet som blir utvekslet, blir forstått av begge parter. Det er mange eksempler på at et begrep i en bedrift kan ha en annen definisjon i en annen bedrift. Det er da viktig at man er klar over denne forskjellen, eller at man «mapper» begreper slik at samme meningsinnhold blir kommunisert (interoperabilitet).semantikk

Det øverste laget,, og/ eller prosess er kanskje det mest kompliserte. Er organisasjonen moden for elektronisk informasjonsutveksling, og hvilken informasjon er de villig til å gi fra seg? Har de klare definisjoner av egne prosesser? Forstår de tilstrekkelig av den andres part prosesser til at en samhandling kan startes?organisasjon

FINT prosjektet adresserer alle disse tre områdene.

Organisasjon/prosess

Det er blitt gjennomført en rekke workshops og intervjuer med aktører som arbeider med vareforsendelser til og fra havnen, og på selve havnen. Hvor og om hva kan og vil de samarbeide? Hvor er det skoen trykker? Hvilken informasjon vil gi mest verdi å overføre elektronisk? Er det enighet om prosessbeskrivelsene? Vil forretningsmodellene påvirke hvilken informasjon de er villig til å dele?

Semantikk/interoperabilitet

I FINT jobber vi sammen med aktørene og arrangerer møter for å sikre at partene er enige om hvilken informasjon som blir formidlet i samhandlingen.

Teknologi

Med utgangspunkt i resultater fra det EU-støttede prosjektet ShortseaXML, ledet av NorStella, skal det defineres nye, eller utvidelser av eksisterende meldinger basert på en Internasjonal standard (UN/CEFACT ebXML)

Ett er i hvert fall sikkert, elektronisk samhandling er kommet for å bli. Teknologien er der, hvis de to øverste lagene også er på plass er det bare å ta den i bruk.

FINT-prosjektet ønsker å gi et bidrag til å fremme dette!

---------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella.Anne Salvesen

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!