Mest mulig vei for pengene:

Slipp næringslivet til!

Dersom alle veianlegg legges ut på åpne anbudsrunder, kan staten i alle fall få bygget 25% mer vei for pengene. Slik situasjonen er i dag, karrer Statens Vegvesen til seg de beste kontraktene, og lar resten gå til private entreprenører. Overkapasitet i bransjen og økende arbeidsledighet blant anleggsarbeidere taler mot at økte investeringer vil ha negativ påvirkning på norsk økonomi.

Christian Ryg

Det hevdet konsernsjef Terje Venold i Veidekke ASA i sitt foredrag under Transportbrukerkonferansen 2000. Han la vekt på at når investeringene i nye veier foreslås redusert med 5% og man gjennom de siste 10 årene har sett en reduksjon i veiinvesteringer for hele perioden på 10%, samtidig som trafikken har økt med 25%, så må man i alle fall sørge for å få mest mulig vei ut av de midler som er disponible.

- Vi kunne bruke to til tre milliarder kroner mer til veibygging, uten at det ville øke presset i norsk økonomi, hevdet Venold, og sa videre at myndighetene bruker manglende investeringer i infrastruktur som nesten eneste virkemiddel for å kjøle ned økonomien.

Kamp om rimelig fordeling

Det har gjennom en årrekke vært en kamp mellom private entreprenører og Statens Vegvesen om en rimelig fordeling av oppdragene. Den nedskjæringen som nå skjer i privat sektor, og som har ført til nesten 2000 ledige innen anlegg, gir etter hvert som negativ konsekvens en manglende rekruttering til bransjen, høyere gjennomsnittsalder og etter hvert bortfall av kompetanse. Nettopp kompetanse i kompliserte veianlegg har vært en stor fordel norske entreprenører har opparbeidet seg med mange store og kompliserte oppgaver ute i distriktene. Venold gikk i rette med de som har hevdet at Statens Vegvesen (SVV) har stor spredning i distriktene og at etaten derfor må prefereres ved tildeling av oppdrag. De private entreprenørene har minst like stor spredning som SVV, hevdet han.

Ved en slik forfordeling risikerer man en rekke uheldige konsekvenser som kan gi dyre veier og dermed mindre nybygg pr krone.

Konkurranseutsettingen i dag er ikke reell, hevdet Venold. Han mente at bare rundt halvparten av kontraktene var underlagt reell konkurranse.

- Jeg vil gå så hardt ut som å si at SVV ikke har noen konkurranse, og kan velge hvilke prosjekter de ønsker å ta. De fyller ordrebøkene sine, mens vi private entreprenører må konkurrere oss imellom om smulene som gjenstår, og som ofte ikke er så attraktive. Privatisering må ikke bli et fyord i forbindelse med offentlige anlegg.

Venold pekte på at Oslo kommune satte ut på anbud vedlikehold og anlegg på veisiden, og har spart rundt 25% på denne praksisen.

Gunstig tidspunkt

- I og med den store ledige kapasiteten som eksisterer blant private entreprenører, er dette et riktig tidspunkt å investere i bedre infrastruktur, sa Terje Venold avslutningsvis.

Han nevnte som eksempel at Veidekke alene kan asfaltere alle veiprosjekter i Norge, og alt vedlikeholdsarbeid. Konsernet er riktignok store, men har ikke mer enn 32% markedsandel på asfaltarbeid.

I tillegg til at man får riktigere og rimeligere priser på de aktuelle prosjektene, gir man norsk industri bedre rammevilkår ved å satse på bygging av veier. Infrastruktur er en sentral rammebetingelse i vårt land. Dessuten tar man vare på kunnskaper og kompetanse og sikrer rekruttering til bransjen. Norske entreprenører har dessuten bred erfaring i nye kontrakts- og samarbeidsformer, bl.a. gjennom flere ti-års store prosjekter for olje- og offshorebransjen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!