Logistikkløsninger i den digitale hverdagen:

E-handel presser frem «nye» logistikkløsninger

Vi støter stadig oftere på begrepet e-handel. Avhengig av hvem man snakker med varierer oppfatningen av begrepet fra forbrukerhandel via Internett til komplekse EDI-løsninger med kommunikasjon via nettet. Enten det er forbrukersalg eller handel mellom bedrifter, vil utvidet bruk av teknologien kreve tilpassede logistikkløsninger. Kanskje vil teknologibruken for en del bransjer gi andre varestrømmer enn dagens? Den mest kritiske suksessfaktoren ligger i hvor dyktig man blir til å tilpasse den praktiske siden med den tilhørende logistikken. 

Av: Finn T. Lien 

En oppgave i fagopplæringen av terminalarbeidere lyder som følger: Forklar hvordan hele informasjonsflyten fra produsent til sluttbruker er i ferd med å automatiseres i dagligvarehandelen. Leser man fasiten forventes det at svaret starter med å forklare hvordan varene skannes i utgangskassene, at de transaksjonene bidrar til kontinuerlig oppdatering av butikkens lager, at man på den måten får grunnlag for produksjon av bestillingslister og at grossisten allerede ved stengetid kan få overført «neste dags» ordrer. Grossisten får tidligere enn i dag grunnlag for å følge med innkjøp, kryssdokking, lagring, plukk og transport av nye varer.

Til eksamen i EDB i 1975 fikk vi i systemering en oppgavetekst som til forveksling lignet den forannevnte! I løpet av disse 25 årene har det skjedd en eventyrlig utvikling innen datateknologi inklusiv programvare. I mindre grad har man evnet å konvertere teknologibruken til å hente ut optimale effektiviseringsgevinster.

Sommeren 1986 laget en kollega og jeg en ganske detaljert skisse på et integrert papirløst logistikksystem. Vi tok utgangspunkt i tilgjengelig hardware og programvare. Til tross for at vi ikke hadde kjennskap til begrep som EDI, baserte hele konseptet seg nettopp på det. I tillegg til omfattende bedriftsinterne løsninger var det definert delfunksjoner hos handelspartnere, transportører, forsikring, finans, tollvesen mv. Sogar omfattet konseptet «track and trace» ved hjelp av aktive elektroniske brikker samt «lese-/skriveutstyr» koblet til den infrastrukturen, som de automatiske fartsmålerne representerer.

Konseptet ble presentert for en større samling transportbrukere og -utøvere samme høst. Med unntak av en håndfull personer var det ingen som skjønte hva vi snakket om. Vi mente at vi gikk realistisk til verket. Tok utgangspunkt i den IT-teknologien vi trodde folk kjente, og beskrev en femtrinns prosess fullt utbygget og i vanlig drift tidlig på nittitallet.

Har vi kunnskap eller bare later vi som?

I dag gir mange inntrykk av at de skjønner alt snakket om EDI, e-business, e- logistikk o l. Min erfaring er at de fleste har delkunnskap enten om IT eller om logistikk. Kun noen få store selskap kan sies å ha tilstrekkelige kunnskaper om hvilke parametre et totalkonsept omfatter og hvordan de tilhørende logistiske gjøremålene skal utøves i praksis i egen bedrift og hos de involverte partnerne. Selv det er ingen garanti for at de rette tingene blir gjort.

E-handel omfatter blant annet tilbudet fra en rekke web-«butikker», Vi kan sitte hjemme og ved hjelp av PC og Internett kjøpe en lang rekke varer, som vi får tilsendt via Posten eller en annen distributør. Denne måten å handle på setter helt andre krav til lagerhold og varestrøm enn kjøp fra konvensjonelle butikker. Varesortimentet kan være bredt, men lagerholdet kan være spredt hos de forskjellige leverandørene. Først når varene rent faktisk er solgt, initierer man den fysiske varestrømmen.

E-handel krever færre lagringspunkt

Strengt tatt kan man altså ved salg via Internett klare seg uten eget lagerhold. Varestrømmene kan i ytterste konsekvens gå direkte fra produsent til forbruker, dog på den måten at man underveis kryssdokker slik at kjøpere av flere varer får de som én forsendelse. Jfr tradisjonelle opplegg settes det her andre krav til logistikkløsningene. Man kan som selger i langt større grad enn det som til nå er vanlig benytte tredjepart ved gjennomføring. Velger man tradisjonelle opplegg via eget lager, vil vareflyten bli forsinket og dyrere enn strengt tatt nødvendig.

Noen bedrifter var tidlig ute med å tilby dagligvarer via Internett (kanskje for tidlig). Rema er blant de som har forsøkt og i denne omgangen lagt ned tilbudet. Siden har man opplevd en relativt stor økning i bruken av Internett til kjøp av tjenester som reiser og ikke minst bank. De fleste av oss trenger en viss omstillingstid med hensyn til å endre kjøperadferd. Etter hvert som det blir mer vanlig å kjøpe noen tjenester elektronisk, øker sannsynligheten for at flere også benytter seg av andre lett tilgjengelige nett-butikker. Muligens vil tradisjonelle postordreprodukter bli det som får den raskeste veksten.

Leveringsservicen må tilpasses behovet

Det hjelper lite med lett tilgjengelig bestillingsmuligheter, dersom man likevel må ut for å hente varene på Posten eller en annen terminal. Eller at man må holde seg hjemme på dagtid i påvente av levering. Varene bør kunne leveres på døren på ettermiddags- eller kveldstid. Dette området har Postens styreformann nevnt som et konkret satsningsfelt.

Vi vil helt sikkert oppleve gradvis vekst i detaljhandel via Internett. Etter min oppfatning vil den største volumveksten og derved de største endringene skje ved elektronisk handel mellom bedrifter. Hittil har EDI-basert handel krevet relativt «tung» programvare. Nå finnes det enklere Internett tilgjengelige løsninger tilpasset mindre bedrifter med relativt små transaksjonsmengder.

Volum er et stikkord og kanskje vil det derfor være naturlig at det blir dagligvarebransjen som først «elektronifiserer» bestillingsrutinene. Her har man allerede etablert en tjenlig infrastruktur og man er vant til å sende bestillinger som data via telefon. Poenget er at man til tross for tilstedeværende muligheter i relativt liten grad har benyttet transaksjonsdataene direkte til bestillingsformål.

Kjente faktorer gir stor grad av forutsigbarhet

Vi innledet artikkelen med å vise til at man i opplæringen av lagermedarbeidere på operativt nivå peker på mulighetene til å gjenbruke data i større omfang. I dagligvarebransjen opererer man med kjente kunder, kjent varesortiment, kjente leverandører og kjente ledetider. Salget følger et godt forutsigbart mønster. Det som eventuelt kan «ødelegge» prognosene er kampanjer, dog finnes det også her erfaringsdata å bygge på.

Dagligvarebransjen opererer videre med definerte leveringsfrekvenser avhengig av detaljistenes beliggenhet og størrelse. Det bør videre tillegges at stadig større andeler av detaljistenes varesortiment kanaliseres via grossistleddet. Man opplever en ekstra volumøkning i tillegg til konsekvensen av sentralisering i stadig færre regionlagre. Det er en uttalt målsetting (fra minst én av blokkene) å utvide varevolumet via grossist fra ca 30 % til rundt 80 % av totalen til detaljist.

Siden dagligvarebransjen primært kjøper ex works og selger DDP har de god kontroll over vareflyten. Volumveksten man opplever er i ferd med å sprenge kapasiteten i egen infrastruktur. Skal videre vekst fortsette etter tradisjonelle rutiner, vil det utløse investeringsbehov i større om enn færre anlegg. Et alternativ blir å øke omløpshastigheten, gjerne i kombinasjon med differensierte varestrømmer.

Lagerplass er kritisk faktor

En meget stor andel av dagligvarebutikkenes omsetning er egnet for «automatisk» varebestilling. Man kan allerede ved stengetid få oversikt over «morgendagens» bestillinger. Vi vet at dagligvarebutikker flest tilstreber minst mulig lagerareal og derfor vil sette pris på hyppige leveranser. På den annen side har grossistene etablerte rutiner, som per butikk angir leveringsfrekvenser og tilhørende tidspunkt.

Går en grossist fra to leveringer per uke som gjennomsnitt for hver butikk til tre-fire vil tempoet i varestrømmen akselereres. På den måten økes omløpshastigheten og slik får man frigjort lagerkapasitet til ytterligere utvidelse i varesortimentet. Siden butikkbestillingene er koblet til grossistens varebeholdninger, vil teknologien fortløpende ha oppdatert oversikt over dennes varebeholdninger. Det betyr at man har mulighet for tidlig varsling/ bestilling av nye forsyninger fra leverandørene.

De største krever egne løsninger

Vi vet videre at relativt få leverandører står for nær 80 % av varevolumene. Det ligger her mulighet for å styre deler av leveransene direkte til detaljist. Dagens teknologi muliggjør differensierte løsninger på den måten at enkeltbestillinger over en definert størrelse, blir distribuert direkte til leverandør. Man ordrepakker og sender varene direkte, eventuelt via en terminal for kryssdokking på veien til mottakeren. Kontroll over vareflyt og fakturering kan stadig ligge hos grossist.

Alle bransjer har porteføljer sammensatt av alt fra små til meget store kunder. Varespekteret er ulikt sammensatt. Spesielt av nevnte årsaker vil bruk av differensierte løsninger gi bedre økonomisk effekt enn det mer homogene gir. De beste løsningene får man ved å koble relevant teoretisk og praktisk kompetanse sammen via edb-basert verktøy. Det krever erkjennelse av at det finnes mer enn én kritisk suksessfaktor ved utførelsen av logistikk.

Teori og praksis er viktige sider av samme sak

Når man sitter med en datamodell, styrer operatøren selv forutsetningene. Den operative gjennomføringen avslører at man som regel har flere variabler enn først antatt. Dertil kommer at de innbyrdes påvirkes annerledes enn det man får fram ved simuleringer. Datamodeller forenkler virkeligheten uansett hvor avanserte de er. På den annen side kan man i dag produsere detaljerte opplysninger knyttet til hver kunde og sogar hver leveranse.

Man har på den ene siden fått en del dyktige medarbeidere på IT-siden. På den annen side har man tilsvarende dyktige medarbeidere som jobber med den fysiske varestrømmen. Mange operative medarbeidere har eller skal gjennomføre et kompetanseutviklingsprogram, f. eks. fagbrev. I den sammenhengen blir de oppdatert også på «ny» teori og teknologibruk. Spørsmålet er om planleggerne har tilstrekkelig kunnskap om de praktiske gjøremålene? Blir planene realistisk gjennomførbare eller utløser de større ressursinnsats enn nødvendig?

Folk flest er interessert i å bidra til en utvikling som sikrer egen bedrifts framtid. De ser klart at skal bedriften overleve konkurransen, må de justere arbeidsmetodikk og andre forhold. Etter å ha kjørt § 20-kurs for nær 150 deltakere vet jeg at det i mange bedrifter finnes mye ubenyttet kompetanse, som ved rett bruk vil utløse betydelige gevinster.

Grossister og andre leverandører innen en rekke bransjer vil påvirke eller bli påvirket av de mulighetene for raskere og rimeligere vareflyt som det åpnes for. De som vil «vinne racet» er bedrifter som via tett samhandling internt og ekstern makter å utvikle differensierte løsninger, hvor man ikke bare «automatisere» dagens logistikkopplegg. Framfor å tilpasse IT-løsningene til etablerte logistikksystemer, skal man på fritt grunnlag lete etter forbedringsmuligheter for å tilpasse logistikken. Det vil styrke konkurransekraften og inntjening både for egen bedrift og for kundene.

Artikkelforfatter Finn T. Lien arbeider som bedriftsrådgiver med transport, samferdsel og logistikk som spesialfelt. I tillegg til å jobbe for næringslivet, har han deltatt i oppbyggingen av logistikkstudiet ved Høgskolen i Bergen. Lien har skrevet en lærebok i logistikk for videregående skole, og har i mange år skrevet artikler om transportøkonomi.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!