Lærdommer og ambisjoner i kjølvannet av Velg sjøveien

Det var «stinn brakke» og nesten halleluja-stemning da Hans Kristian Haram og flere av hans følgesvenner fra «Velg sjøveien» oppsummerte kampanjen under Transport og Logistikk 2012. Men er det - slik kampanjelederne hevder - mulig å fordoble mengden sjøfrakt med linjeskip i løpet av neste ti år?

Olav Hermansen

Det er jo først og fremst når det gjelder frakt av stykkgods, og særlig på importsiden, at slaget vil stå. I dag går det mellom 8 og 9 millioner tonn stykkgods mellom norske havner og mellom norske og europeiske havner. Haram & co har på bakgrunn av tilbakemeldinger og undersøkelser foretatt under kampanjen konkludert med at det er mulig å doble denne godsmengden i løpet av 10 år.

Ros og ris fra sjøfraktbrukerne

En av de klare konklusjonene fra kampanjen er at sjøfrakttilbyderne virkelig vektlegger pålitelig framføring. Et hvert linjerederi med respekt for seg selv loggfører daglig når skipet forlater og klapper til kai og innen hvilke tidsintervaller - og legger det på sin hjemmeside.

Riktignok kan europeisk sjøfrakt til og fra en god del destinasjoner ta lenger tid enn bilfrakt. Logistikkdirektør Trond Tvedt i Europris avdramatiserte tidsforskjellen ved å si at det for deres vedkommende som regel kun var snakk om en til to dager ekstra framføringstid.

Frekvens er fremdeles en utfordring, men er ofte et mindre problem enn mange tror, i følge Morten Würgler i Schenker. Han viste til at atskillige linjer har både to og tre skipsavganger i uken.

Kronargumentet for sjøfrakt ligger likevel i lavere pris. Under kampanjen hadde transportbrukere stått fram og berettet om innsparinger fra 15 til over 50 prosent på fraktregningen ved å bruke sjøveien. En økt bevissthet om mulighetene for å bruke havnen som framskutt lager kan også vise seg å bli et viktig argument for valg av sjøfrakt framover. Øystein Drillestad, logistikksjef i Borregaard, uttrykte seg slik:

- Å kunne motta containere fra havna når man selv ønsker er en stor fordel.

Men det skal heller ikke legges skjul på at en del transportbrukere ønsker enda bedre hurtighet, hyppigere frekvens og trangere tidsvinduer enn i dag. Logistikksjef Ivar Raugstad i Marine Harvest spissformulerer markedskravene innen sin næring slik:

- Ingen har så dårlig tid som en død laks.

Eller sagt med andre ord, visse typer gods bare må ha «lastebilspeed» ved frakt dør-dør.

Når det på konferansen ble opplyst at inntil 40 prosent av et skips driftskostnader kan være avgifter og havnegebyrer demonstrerer det at det her er behov for å jage kostnader framover.

Visjoner om nye rutetilbud

Under kysten rundt runden var det kommet på bordet ideer til flere nye rutetilbud sjøveien slik som:

Ellers vil økt fraktvolum på sjøen være det beste argumentet for å øke frekvensen på nåværende ruter. At aktører som Statoil og Hydro lar handling følge ord og plasserer mer gods på kjøl vil klart ha betydning. Men en kanskje vel så viktig demonstrasjonseffekt er at bedrifter med mer «gjennomsnittlig fraktbehov» som Oso Hotwater, Findus, Mørenot, ABG Varme AS og Asko velger sjøveien - og at det slår ut på bunnlinjen.

Miljø - mer enn politisk pynt?

Ut fra tidligere undersøkelser om betydningen av miljøfaktoren ved valg av transportløsning kan man lett bli kynisk og avfeie slike utsagn som politisk korrekt snikksnakk uten større betydning når det kommer til de harde valg.

Det er liten grunn til å tro annet enn at for de fleste transportbrukere vil det fremdeles være slik at pris og andre servicekriterier må stemme før miljøhensyn legges i vektskålen. Likevel, det er også transportbrukere som legger atskillig vekt på mulighetene for å kunne redusere CO2-utslipp med 60 til 70 prosent ved å velge sjøveien framfor landeveien.

En strukturell utfordring på tilbydersiden er at mange av linjeskipene som i dag går langs norskekysten er 20 til 30 år gamle. Behovet for investering i nye skip og ikke minst mer miljøvennlige skip er således klart til stede. Ekstra spennende i så måte er skip under bygging som går på LNG-gass og derved framstår som langt mer miljøvennlige enn dagens fartøyer.

Og det er her bedriftsøkonomien sklir over i næringspolitikken. På «Velg sjøveien» kampanjens ønskeliste står tiltak som:

Den største barrieren for valg av sjøfrakt ser for mange transportbrukere likevel ut til å være den mentale. Vidar Karlsen, administrerende direktør i DFDS Logistics har her følgende svar på «tiltale»:

- Det er en myte at sjøtransport er mer komplisert.

----------

Ved reisens slutt - noen tall fra «Velg sjøveien kampanjen»:

 

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!