Iverksetter ny elektronisk meldingsutveksling sjø-land

Med sin nye løsning for deling av informasjon mellom sjø- og landtransport har nå trolig North Sea Container Line (NCL) og Risavika terminal etablert Nordens mest avanserte meldingsutveksling på sitt område. Så hva innebærer dette? Og hvilke strategier ligger bak?

Med den nye meldingsformidlingen har NCL full kontroll over hvor kundens last befinner seg og det uten bruk av manuelle rutiner. Det samme gjelder for Risavika Terminal, der man kan sjekke mottak og utlevering av containere inn i eget system via PC i trucken og ute i havnen. Foto: Peder Otto Dybvik

Olav Hermansen

Den 22. september i år satte NCL og Risavika terminal i verk en ny løsning for deling av informasjon mellom sjø- og landtransport. NCL har med denne meldingsformidlingen full kontroll over hvor kundens last befinner seg og det uten bruk av manuelle rutiner. Det samme gjelder for Risavika Terminal, der man kan sjekke mottak og utlevering av containere inn i eget system via PC i trucken og ute i havnen. Ikke bare har NCL kontroll på hva som skjer i terminalen. Selskapet kan også, uten å måtte taste inn informasjonen på nytt, holde veitransportør og transportkjøper oppdatert. All deling av informasjon skjer således automatisk. Det reduserer igjen sannsynligheten for menneskelig feil.

Elektronisk samhandling - et satsingsområde for NCL

Arne Jakobsen, gründer og daglig leder i NCL, begrunner rederiets satsing på elektronisk samhandling slik:

- Vi var tidlig ute og utarbeidet en strategi for elektronisk samhandling med kunder og leverandører. På grunnlag av denne strategien har vi etablert elektronisk samhandling både med kunder og terminaler som rederiet anløper. Hensikten var ikke bare å spare kostnader, men også å utøve en bedre tjeneste ovenfor kunder og spare miljøet.

Og han fortsetter: - Når slike samhandlingsprosjekter iverksettes der det viktig at de er basert på forretningsmessige mål. Det må også være nok kompetanse internt for å sikre god styring av prosjektene.

Jakobsen påpeker at det er en forholdsvis høy kostnad med å etablere elektronisk samhandling mellom sjø- og landtransport, men tilføyer at de var nødt til å innføre denne type løsninger om de skulle drive en profesjonell og fremtidsrettet virksomhet.

Han legger til at løsningen NCL har valgt, i samarbeid med Risavika havn og Seamless, gir rederiet konkurransefortrinn både ut fra kvalitet, effektivitet og service.

- Dette er noe som kommer kundene til nytte, understreker Jakobsen.

Hva konkurrer vi på?

Kurt Ommundsen, leder for Risavika terminal, er ikke i tvil:

- Som norsk havn er det mye mer relevant å konkurrere på gode IT-løsninger enn på arbeidskostnader. Vår visjon er å få til en effektiv informasjonsdeling helt fram til vareeier.

- Hva med veien fra visjon fram til det aktuelle prosjektet?

- Vi investerte tidlig i et terminal- og havnesystem som muliggjorde elektronisk samhandling både med rederi-, depotholder av lastbærere og landtransportør. Denne investeringen har vært en forutsetning for å få til den samhandlingen med NCL vi nå har satt i verk.

FINT med standardiserte løsninger

Både NCL og Risavika terminal er blant deltakerne i FINT-prosjektet, sammen med blant annet ShortSea Promotion Centre og Seamless, som har bidratt med kompetanse og løsninger for å realisere denne type samhandling. Gjennom FINT-prosjektet har man videreutviklet standardarder og økt kompetansen når det gjelder innføring av elektronisk samhandling. NorStella leder FINT-prosjektet (se egen faktaboks).

Både Jakobsen og Ommundsen ser klart verdien av å basere sin samhandling på standarder.

Jakobsen sier det slik: - Utarbeidelsen av en e-businessplan gjorde at vi i NCL ble mye mer insisterende på å legge standarder til grunn for vår samhandling med andre aktører. Vi lar oss ikke så lett avskjære av ønsker og krav om at spesialløsning x og y må velges. Overfor våre samarbeidspartnere; andre rederier, havneterminaler, speditører og større industrikunder etterstreber vi å legge en kontrakt til grunn for samhandlingen. Et viktig punkt i kontrakten er at feil må koste og få konsekvenser for den som legger inn uriktig informasjon. Og han fortsetter:

- Vi vil helst gjenbruke informasjon fra andre. Ved å forholde oss til gitte parter på en avtalt måte sparer vi mye tid.

- Vi ønsker at samhandling og meldingsutveksling gjøres så standardisert som mulig. Ved manglende standardisering står man i fare for å få like mange prosesser som det er rederier som går på havnen. Og det kan bli svært fordyrende, tilføyer Terminalsjef Ommundsen avslutningsvis

---------

FINT-prosjektetDet overordnede målet for det Forskningsrådstøttede FINT-prosjektet (Forretningsmodell for intermodal transport) er å styrke sjøtransportens konkurransedyktighet og havnene som effektive knutepunkter i godstrafikken. Mer operativt har prosjektet som mål å kartlegge aktuelle prosesser, opprette en katalogtjeneste for å forenkle oppstart av elektronisk meldingsutveksling samt videreutvikle UN/CEFACT standarden ShortSeaXML.

Med i det NorStella-ledede FINT-prosjektet er NCL, Sea Cargo, Color Line, havnene Oslo, Drammen, Kristiansand og Risavika, ShortSea Promotion Centre og ikt-selskapet Seamless. Prosjektet varer ut 2012. For mer informasjon om FINT se http://fint.norstella.no

Risavikaer en privatdrevet havn som ble etablert i 2004. Risavika Havn AS eies av Stavangerregionen Havn IKS, NorSea Group AS og Risavika Eiendom AS. Foruten havneeierselskapet, som primært er et eiendomsselskap, driver havnen også Risavika Terminal AS.

NCLNorth Sea Container Line startet opp i 1994. Selskapet har per dato syv containerskip i fast linjetrafikk, hvorav to er selveide og de øvrige fem er leaset. I tillegg har man en egen pool med containere som tilbys speditører og vareeiere. Skipene er "Geared Vessels" (kran om bord). NCLs skip går på Rotterdam, Hamburg og Bremerhaven foruten norske havner på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge.

www.logistikk-ledelse.no © 2012

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!