Iveco Daily: Utfordreren fra Torino
Utfordreren fra Torino
I segmentet for store varebiler troner Mercedes-Benz Sprinter trygt på toppen av tronen. Men den har mange utfordrere, ikke minst Iveco Daily som italieneren mener er superheltenes varebil.
Over syv meters totallengde, fire meters akselavstand og langt overheng gjør ikke den versjonen til den mest egnede i trange sentrumsgater. Foto: Tormod Magelssen
Tormod Magelssen
Dailymodellen har vært med en stund nå, faktisk helt siden denne skribenten ble gammel nok til å kjøre moped, noe som for meg virker som en evighet siden. Den gang het modellen Fiat Daily og hadde en manuell girkasse som var så tungbetjent at det føltes som å gire i en bøtte med gråstein. Heldigvis har mye endret seg siden den gang.
Dagens Daily har også vært med en stund nå, men har gjennomgått stadige oppgraderinger og forsiktige ansiktsløftninger. Den siste fornyelsen kom i høst, da Iveco inviterte oss ned til Torino og Fiat Industrial Village, for å prøvekjøre nyeste versjon. Da lot vi oss blant annet imponere over den sterkeste versjonen, en treliter med 206 hester motor og et voksent dreiemoment på hele 470 Nm. Nå har vi lånt en norsk Daily for å få litt flere inntrykk av nykommeren.
Kvikk
Vi lånte en Iveco Daily 35S13 av Iveco Norge. Det er en 3,5 tonns varebil (akkurat på grensen til å bli lastebilregistrert på hvite skilt) med 13 kbm varerom. En skikkelig slukhals når det gjelder volum, men nyttelasten på 975 kg setter begrensninger på hva lasta kan veie. Da vi hentet bilen var vi skeptiske til om en motor på 126 hk og et dreiemoment på 320 Nm ville være nok. Etter en uke med bilen tror vi det holder, med mindre man kjører med maks vekt hele tiden. 2,3 literen jobber fint og uten den store støyen, og sammen med en lettbetjent sekstrinns girkasse, er det snakk om en godt egnet langtursbil. Og med de store ytre målene på over syv meters lengde, og en akselavstand på ca. fire meter er det jo heller ikke snakk om den ultimate bybilen. Heldigvis er Daily tilgjengelig i en rekke forskjellige versjoner, både når det gjelder motoralternativer, lengder, høyder og akselavstander, at hver enkelt bør klare å finne en modell som passer sitt bruk.
Mye leven fra varerommet
Med et skikkelig avfjæret førersete som man justerer etter førerens vekt, så sitter sjåføren bra i Daily. Og sikt ut av vinduer og i de utvendige speilene får også godkjent. Vi kjørte to mann, og den som var forvist til passasjerplassen hadde det ikke like bekvemt. Som vanlig i treseters varebiler er passasjersetene alt for rette i sittepute og rygg til at de er behagelige over lengre strekninger. Men slik er det bare. Det som derimot er mest irriterende ved å sitte på passasjersiden er at man ser rett på den delen av frontruten som ikke pusserne tar. På saltede, og sølete veier betyr det at man etter kort tid blir sittende på skjeve for å se under kanten med søle på frontruten. Heller ikke dette er unikt for Daily, men like forbannet er det irriterende.
Motor og girkasse fungerte utmerket på langkjøring og lydbildet fra motoren er ikke et stort problem. Derimot opplevde vi mye leven fra varerommet. Det er klart at det store varerommet danner en voksen resonanskasse, men det for mye av denne lyden forflyttet seg til våre ører.
Oppgradert interiør
"Vår bil" var utstyrt med cruise control, et behagelig hjelpemiddel på langturer, men i bilen vi kjørte oppførte den seg underlig. Ved flere anledninger opplevde vi at bilen ikke opprettholdt den innstilte hastigheten selv om vi kjørte på flat vei. Og ved kjøring på veier med telehiv, skjedde det flere ganger at cruise controlen bare kuttet ut. Slik skal det vel ikke være?
Når det gjelder interiøret i bilen har også dette fått en skikkelig oppjustering. Men vi finner det underlig at man velger en del løsninger som gir et simpelt inntrykk. Koppholderne er et eksempel på det. Ikke nok med at de ikke passer til flasker eller kaffekopper som man får kjøpt på norske bensinstasjoner - de er også laget i et spinket plastmateriale. Og å levere en varebil i 2012 der rattjusteringen begrenser seg til litt opp og ned, er rett og slett for dårlig. Ellers inneholder dashbordet mange små oppbevaringsrom, men de er dessverre lite funksjonelle.
Nye Iveco Daily har absolutt et potensiale i segmentet for store varebiler, men skal man hamle opp med de store som Mercedes-Benz Sprinter og Volkswagen Crafter må man også se på en del forbedringer som må utføres. Først og fremst går det på komfortbiten, samt kvalitetsfølelsen bak rattet. Iveco Daily er en god varebil, men det er det svært mange som er i dag. Skal man klare å hamle opp med tyskerne her, og da spesielt Sprinter, så holder det ikke å linke produktet til Supermann. Man må utfordre de beste og nettopp her er det nye Daily sliter litt.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
