Alternative drivstoffer: Med ikke-fossilt i tankene
Med ikke-fossilt i tankene
Lastebiler som knapt belaster miljøet fordi utslippet av karbondioksid - CO2 - er tilnærmet null. Det kan høres ut som et fremtidsscenario. Men Volvo Trucks har allerede gjennomført fremgangsrike tester på landeveien med kjøretøy som går på Bio-DME - et drivstoff som kan fremstilles av biomasse både kostnads- og energieffektivt. For transportbransjen kan dette bety redusert behov for oljebasert drivstoff og følgelig mindre miljøbelastning.
Ynge Holm inngår i bio-DME-kjeden på to steder, dels kjører han trevirke til fabrikken, dels testkjører han drivstoffet. Med full tank kan han kjøre om lag 65 mil med 60 tonns totalvekt.
Siden i fjor høst har ti spesialtilpassede Volvo lastebiler gått i test på svenske landeveier. De skiller seg ikke spesielt ut. De kjører ikke saktere, ser ikke annerledes ut, men går på Bio-DME - et drivstoff som fremstilles av biomasse, det vil si en fornybar helt naturlig råvare som reduserer CO2-utslippet med 95 prosent sammenlignet med diesel. Testkjøringen har kommet halvveis og har hittil både tilfredsstilt og overgått alle forventninger.
- Vi har vist at teknikken fungerer i daglig drift, både når det gjelder produksjon av brensel og på lastebilene i trafikken. Infrastrukturen når det gjelder fylling av drivstoff langs veien i Sverige har også vist seg å være tilfredsstillende. Testene lover godt for fremtiden, sier Lars Mårtensson, miljøsjef i Volvo Lastvagnar i Göteborg.
Testene er gjort i samarbeid med blant annet oljeselskapet Preem og svenske Chemrec, som står bak drivstoffproduksjonen.
- Vi har vist at det går an å ta en idé fra laboratoriet til fullskala og har fremgangsrikt spredd denne informasjonen i hele verden. Det er nå en klar interesse fra blant annet Kina, Russland og USA, og det er markeder med stort potensiale, sier Mårtensson.
Andre generasjon biodrivstoff
Bio-DME, dimetyleter fremstilt av biomasse, er et flytende andre generasjon biodrivstoff som kan fremstilles av for eksempel tre eller biprodukter eller avfall fra jordbruket.
- I henhold til beregninger skulle Bio-DME kunne erstatte opptil 50 prosent av dagens dieselforbruk for nyttekjøretøyer i Europa om 20 år. Vi har mulighet til å gjøre en fantastisk innsats for miljøet, sier Mårtensson.
Bio-DME som benyttes i de omtalte testene fremstilles av svartlut, som er et biprodukt fra produksjonen av papirmasse. Svartluten benyttes egentlig som energi til produksjonen i fabrikken. Chemrec tar en del av svartluten, fordamper den og gjør den til et brensel som, mens testene pågår, er gjort tilgjengelig ved tankstasjoner fire steder i Sverige.
Går som normalt
Sjåførene på testbilene har hittil rapportert at alt fungerer som normalt. Det er svært positivt for prosjektet, fordi det å kjøre på biobrensel ikke skal medføre ulemper eller tap av motoreffekt. En av sjåførene, Yngve Holm, kjører en DME-tilpasset Volvo FH 440 i Nord-Sverige. Foruten miljøaspektet, fremhever han også redusert lydnivå.
- Jeg kjører ca. 650 kilometer før jeg må fylle drivstoff og lastebilen går like bra som på vanlig drivstoff. Men den har et betydelig lavere støynivå, både utvendig og innvendig.
Han har deltatt i testen siden september i fjor og har til nå kjørt 40.000 km og fått mange spørsmål om det nye drivstoffet.
- Mange er nysgjerrige og vil vite hvordan dette fungerer. Jeg svarer at det fungerer bra. Det viktigste er jo at vi gjør noe for miljøet og fremtiden, og jeg har en god følelse rundt dette.
Produseres i Piteå
Bio-DME drivstoffet han benytter produseres bare et steinkast fra der han fyller tanken, ved selskapet Chemrecs anlegg i Piteå i Nord-Sverige, koplet til papirfabrikken Smurfit Kappa Kraftliner. Anlegget er det første i sitt slag i verden. Prosessen pågår i en moderne fabrikk, bare bestående av rustfrie rør, trapper og tanker i et komplisert system uten vegger og med stor takhøyde. Chemrec har ganske enkelt koplet seg til papirfabrikkens eksisterende infrastruktur og startet ytterligere en produksjonslinje. Her demonstrerer man i liten skala en svært kostnads- og miljøeffektiv metode for produksjon av Bio-DME. Kapasiteten er ca. fire tonn pr. dag.
- Produksjonen av Bio-DME foregår i tre trinn. Etter at vi har blitt forsynt med svartlut fra papirfabrikken, så gjør vi luten om til gass ved hjelp av ren oksygen og får på den måten en gass man kan syntetisere. Vi renser gassen og konverterer den til Bio-DME. Deretter kontrolleres kvaliteten og drivstoffet lagres i en stor tank nær fabrikken. Papirfabrikken kompenseres deretter med biomasse basert på greiner og topper som blir til overs etter skogsdrift. Et svært effektivt energibytte, forklarer Ingvar Landälv, teknisk sjef på Chemrec.
Bio-DME produksjonen er bare i sin begynnelse, men det er et enormt potensiale.
- I dag benytter vi kun én prosent av papirfabrikkens svartlut. Om vår teknikk produserer drivstoff av all luten fra fabrikken vil det kunne drifte ca. 2.500 lastebiler, så vi ser et stort potensiale, sier Landälv, og legger til at det er ca. 20 tilsvarende papirfabrikker i Sverige.
- Vårt fokus er å industrialisere vårt produkt sammen med papirindustrien både i Sverige og i andre land, sier Max Jönsson, adm. direktør for Chemrec.
En Bio-DME satsing i full skala med Chemrecs produksjonsteknikk, Volvos lastebilteknikk og et fullt utbygget nett av fyllestasjoner krever dog en hel del investeringer. For å oppnå sitt fulle potensiale og bidra til å skape forutsetningene for et klimanøytralt transportsystem, så kreves det at spillereglene for andre generasjon biobrensel er fastsatt.
- Vi har bevist at teknikken fungerer, nå er ballen hos beslutningstakerne som kan skape langsiktige forutsetninger for denne type produksjon, avslutter Max Jönsson.
------------
Bio-DME som drivstoff i en dieselmotor gir like høy virkningsgrad og et lavere lydnivå sammenliknet med tradisjonelle motorer. Sammenliknet med diesel genererer Bio-DME hele 95 prosent lavere utslipp av CO2. Forbrenningen gir dessuten svært lave utslipp av partikler og NOx. Dette gjør Bio-DME til et ideelt drivstoff for dieselmotorer.
DME er en gass, men gjøres om til væske allerede ved et lavt trykk på 5 bar. Håndteringen av produktet er ukomplisert og ligner på hvordan man håndterer propan. DME kan fremstilles både fra naturgass og ulike typer biomasse. Når man produserer fra biomasse, så kalles det Bio-DME.
Det finnes allerede i dag en betydelig produksjon av DME fra naturgass. DME har da samme positive egenskaper som drivstoff til dieselmotorer, men ikke like lav miljøeffekt.
Bio-DME prosjektet viser alle aspekter av kjøretøydrivstoffet Bio-DME, fra fornybar skogsråvare til anvendelse i tunge lastebiler. Anlegget i Piteå drives av Chemrec i samarbeid med papirfabrikken Smurfit Kappa Kraftliner, og Volvo gjennomfører tester med 10 lastebiler som går på Bio-DME sammen med utvalgte transport- og logistikkselskap i 2011 og 2012. Total, et av verdens største oljeselskap, har ansvaret for den globale standardiseringen av DME som kjøretøydrivstoff og blant annet tilpasning av produktets smøreegenskaper for å kunne fungere i motorene. Øvrige selskaper som deltar er Haldor Topsøe, Preem, Delphi og ETC med bidrag fra den svenske stats energimyndighet og EU.
Chemrecs teknikk ble utviklet for å kunne utvinne ytterligere energi og varme fra svartlut, for på denne måten å forbedre energiforsyningen til papirproduksjonen. Svartluten er et av biproduktene i produksjonen. I stedet for å brenne det, omgjør man det til en syntetisk gass som kan bli for eksempel dimetyleter, DME.
Anlegget i Piteå er det første i sitt slag i verden, har kapasitet til å produsere fire tonn pr. dag og utnytter kun én prosent av fabrikkens svartlut. Teknikken kan utnytte 100 prosent av fabrikkens lut og vil da ha en produksjon av Bio-DME som kan drive 2.500 lastebiler.
Svartluten kompenseres med biomasse av ulike slag som sørger for en fortsatt energi- og kostnadseffektiv drift av fabrikken.
Chemrecs svartlutsteknikk er bare en av flere produksjonsmetoder, og svartlut er ikke den eneste råvaren som kan benyttes for å produsere Bio-DME.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
