Landstrøm til ferger og cruiseskip: Dugnad for bedre luft i Oslo
Dugnad for bedre luft i Oslo
Oslo Havn vil bygge et helt unikt anlegg som kan tilby landstrøm til både ferger og cruiseskip. Enova støtter pionerprosjektet med 8 millioner kroner. Flere rederier er med på dugnaden som vil gi bedre luft i Oslo og redusere CO2-utslippene fra skipene.
I slutten november ble det lagt frem en offensiv handlingsplan for videre satsing på landstrøm i Oslo Havn. Fra venstre: adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, adm. direktør Vivian Sivertsen i DFDS, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Per Marzelius, director Sustainability and Public Affairs i DFDS, og miljøbyråd Ola Elvestuen.
Color Lines skip mellom Oslo og Kiel er de første store passasjerskipene i Norge som får ren strøm fra land når de ligger til kai. Landstrøm gjør at skipene kan slå av hjelpemotorene når de er i land. På den måten blir det mindre luftforurensning lokalt og reduserte klimautslipp globalt.
Først i verden
- Oslo havn ligger midt i byen. Da er det ekstra viktig at vi tar i bruk den beste teknologien for å redusere miljøbelastningene, sier byråd for miljø- og samferdsel Ola Elvestuen (V). I slutten november la han frem en offensiv handlingsplan for videre satsing på landstrøm i Oslo Havn.
- Et slikt anlegg som vi ønsker å utvikle på Vippetangen, finnes så langt vi vet ikke noe annet sted i verden. Det er et krevende prosjekt - men vi skal få det til, sier Elvestuen.
Ny teknologi
Oslo Havn ønsker å tilby landstrøm både til ferger og cruiseskip. Det er cruiseskipene som er mest komplisert. Svært mange av disse bruker nemlig en annen frekvens enn det vi har i Norge. Strømmen må dermed omformes fra 50 til 60 Hz for ikke å ødelegge elektrisk utstyr om bord. Det finnes anlegg som omformer strøm allerede i dag, men ikke i så store mengder som man trenger for å forsyne de største cruiseskipene.
- Det er et kostbart og komplisert prosjekt. Derfor er vi utrolig glade for at Enova vil støtte oss med 8 millioner kroner for å få dette til, sier Elvestuen.
Støtte til pionerprosjekt
- Oslo Havn introduserer en helt ny energi- og klimateknologi gjennom dette prosjektet og Enova er glad for å bidra med støtte. Her vil man oppnå både klima- og energigevinst gjennom å stenge hjelpemotorene og gå over til elektrisk kraft når man ligger ved land, sier adm. direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Også rederiene må foreta store investeringer for å kunne innhente miljøgevinsten som landstrøm gir.
- Holland America Line har allerede investert millioner av dollar i våre skip for å kunne bruke landstrøm. Vi setter pris på at Oslo havn på denne måten går foran som et godt eksempel for andre havner, sier Stein Kruse, CEO i Holland America Line.
Dugnad
- Dette er et godt, gammeldags dugnadsarbeid. Vi er helt avhengige av et godt samarbeid med rederiene for å få dette til, sier Elvestuen. Det er administrerende direktør Vivian Sivertsen i DFDS Seaways helt enig i.
- Et godt samarbeid mellom havn og rederier er helt avgjørende for å sikre ren luft i havneområder. Vi arbeider i øyeblikket med å teste landstrøm i flere havner, hvor betingelsene for landstrøm er til stede i begge havner og hvor skipene er dedikert til ruten i mange år. I Oslo vil en slik investering også være naturlig, når det innføres landstrøm i København og de nåværende skip står for utskiftning. Inntil da sikrer vi renere luft ved at rense røyken for NOx med katalysator. Samtidig er svovelutslipp redusert med 90% siden 2010 ved bruk av særlig svovelfattig olje, sier Sivertsen.
----------
Fakta om landstrøm
Skip trenger strøm også når de ligger til kai. De fleste skip bruker hjelpemotorer for å produsere denne strømmen. Med landstrøm får skipene ren, fornybar energi fra land.
Landstrøm fører til mindre utslipp av CO2, NOx, SOx og svevestøv. Da Color Lines skip i Oslo gikk over til landstrøm, ble CO2-utslippene redusert tilsvarende det 1.700 biler slipper ut i løpet av et helt år. Et av byens største punktutslipp av NOx, ble borte.
Color Line mottok Oslo kommunes miljøpris for 2011 for å ha gått over til landstrøm.
www.logistikk-ledelse.no © 2012
