Transportøkonomi: Oppgitt forbruk – fantasi eller virkelighet?
Oppgitt forbruk - fantasi eller virkelighet?
Mange opplever at forbrukstallene bilprodusentene oppgir ikke lar seg overføre til virkeligheten. Vi ble utfordret av den norske Volkswagenimportøren til å klare forbrukstallene de har oppgitt for Transporter. Resultatet ble mildt sagt overraskende.
Jerk Sundberg i Car Events trodde nesten ikke sine egne øyne da vår kollega Truls Tunmo i Byggeindustrien hadde et forbruk på bare 0,49 liter pr mil på andrerunden. Men med en snittfart på bare 53 km/t var han imidlertid gruppens skilpadde. Foto: Henning Ivarson
Njål Hagen
Volkswagen-importøren ønsket både å tydeliggjøre overfor fagpressen at de har motorer med et av markedets laveste utslipp og at de opererer med reelle forbrukstall i sine brosjyrer og markedsføring.
Svenske Car Events var hyret inn til å gjennomføre arrangementet og for å lære oss å kjøre økonomisk. Instruktør og kursleder Jerk Sundberg og hans kollega Lars Sander tok en gjennomgang av løypa og de to variantene av Volkswagen Transporter vi skulle kjøre. Begge utstyrt med en 2-liters TDI-motor på 115 hk, henholdsvis BlueMotion Technology (BMT) og BlueMotion. Fabrikkens forbrukstall for blandet kjøring på disse er 0,67 - 0,70 liter pr. mil for BMT og 0,63 liter pr. mil for BlueMotion-motoren.
Ruten vi skulle kjøre var en blanding av landevei, motorvei og tettbebyggelse, med andre ord - blandet kjøring, og vi skulle kjøre den to ganger. Første runde skulle kjøres som vi normalt ville ha gjort om det ikke var en "uhøytidelig konkurranse". Deretter skulle vi få instruksjoner av Sundberg og Sander om "modern driving" - økonomisk og effektiv kjøring.
Varebilen undertegnede fikk utdelt var en BlueMotion-utgave. Det skal innrømmes at første runde ble gjennomført med noe lettere gassfot enn vanlig. Nå skal det nevnes at de fleste av oss har vært med på tilsvarende øvelser tidligere, så vi vet hva som skal til for å få ned forbruket - blant annet se langt frem, trill så mye som mulig og la motoren jobbe innenfor et visst turtallsområde.
Etter gjennomført førstekjøring viste kjørecomputeren et forbruk på 0,53 l/mil og en snitthastighet på 58 km/t. Gjennomsnittet for alle deltakerne var 0,59 l/mil og en snitthastighet på 60,9 km/t. Så allerede etter første runde lå vi under fabrikkens oppgitte forbrukstall. Det var noen blant arrangøren som ikke trodde vi ville klare å kjøre billigere på runde to.
"Modern driving"
Under samlingen før runde nummer to presenterte Car Events oss for "modern driving". Sundberg forklarte begrepet som den nye måten å kjøre på og som skal gi raskere, gjerrigere og sikrere kjøring. For å oppnå dette hevder Sundberg at man som sjåfør må være bevisst på en del faktorer under kjøringen. Her er noen av faktorene han vektla:
Planlegging: Ved å planlegge kjøringen skal man klare å hente inn 60 prosent av den totale besparelsen. Planlegg kjøringen slik at man oppnår mest mulig flyt og unngår stopp. Så lenge bilen er i bevegelse er man en vinner.
: Inn mot kryss, rundkjøringer, utforkjøring o.l. slipp opp gasspedalen slik at motoren bremser hastigheten.Motorbrems
: Bruk førstegiret så kort tid som mulig (maks én til to billengder). Akselerer raskt opp i hastighet, men ikke mer enn halv til trekvart gass. Gir opp ved ca. 2.000 omdreininger (moderne dieselmotorer). Utnytt momentet i motoren ved å kjøre på så lave turtall som mulig.Giring/akselerasjon
: Hold jevn fart, slipp gjerne litt opp på gassen. Farten holder seg fortsatt i mange tilfeller. Bruk gjerne cruise control på flat mark og i nedoverbakke, men unngå den i oppoverbakker.Jevn fart
: En varebil på størrelse med Transporter bruker ca. en halv liter drivstoff pr. time. Bruk derfor start/stopp-funksjonen dersom bilen er utstyrt med det.Tomgang
: Påvirker i stor grad forbruket og bør kontrolleres minst én gang pr måned. Gjør det også til vane å ta en visuell kontroll hver gang man tanker. Man lærer seg fort hvordan dekkene skal se ut med riktig lufttrykk.Lufttrykk
: Drar mye drivstoff over 70 - 75 km/t. Også unødig last påvirker. Verktøy som håndverkere kun brukes en sjelden gang kan legges igjen hjemme.Takboks
: Trekker drivstoff. Selv om det tørker ut kupeen på en svært effektiv måte, behøver det likevel ikke stå på hele vinteren.Klimaanlegg
Runde to
Etter informasjonen fra Jerk Sundberg og Lars Sander var vi klare for en ny runde. Med skjerpede sanser, fjærlette høyreføtter og stort konkurranseinstinkt satte vi oss på ny bak rattet. Nå var det om å gjøre å få ned forbruket ytterligere og i hvert fall skulle vi klare å kjøre billigere enn de andre. Vi ble vinket avgårde. To billengder i første gir, raskt opp i andre, tredje og fjerde giret var lagt inn før første rundkjøring. Av med gassen, rullet gjennom rundkjøringen og ned til neste rundkjøring. Her var det om å gjøre å spare dyrebare dieseldråper. Resten av runden var oppmerksomheten rettet mot nettopp dette. Lenge siden vi har vært så konsentrert under en biltur.
Vel tilbake på utgangspunktet var det tid for å lese av kjørecomputeren for andre gang. Jammen hadde vi ikke klart det. Forbruket var nede i 0,50 l/mil og i tillegg var gjennomsnittshastigheten økt fra 58 til 59 km/t. For hele gruppen var forbruket redusert fra 0,59 til 0,53 l/mil, men snitthastigheten var også noe ned, fra 60,9 til 59,3 km/t.
På forhånd hadde hver og en av oss oppgitt årlig kjørelengde, som totalt for hele gruppen var vel 250.000 kilometer. Med en dieselpris på 14 kroner ville vi samlet ha spart litt i underkant av 40.000 kroner pr. år (runde to i forhold til første runden). I tillegg hadde vi spart miljøet for vel 38.000 kilo CO2.
Så selv om fabrikktallene for Transporter er blitt til i et laboratorium med 20 graders lufttemperatur og ingen fartsvind, klarte hver og en av oss å komme under det oppgitte forbruket. Det eneste vi hadde til felles med laboratorietesten var at vi også kjørte med avslått aircondition.
Selv om vi til daglig nok ikke har tilsvarende kjørestil som under testen, viser det seg at det er ikke så store endringer i kjørestil som skal til for å redusere forbruket en del. Jerk Sundbergs "modern driving"-teori har da også festet seg innenfor hjernebarken. Så noen forbedringer vil vi nok se uten at vi behøver å bli helt fanatiske.
www.logistikk-ledelse.no © 2013
