Er din bedrift presis nok ved valg av leveringssted?

Det viser seg ikke sjelden at bedrifter ikke er presise nok med å definere leveringssted. Selv om det ofte vil gå bra har vi likevel atskillige eksempler på kjedelige følger av at leverandøren bommer på sted - spesielt hvis varemottaker befinner seg i et annet land.

Med «leveringssted Paris» er det skremmende mange alternativer. Og ta ikke da for gitt at din vare kommer fram til avtalt tid. Illustrasjonsfoto: Crestock

Olav Hermansen

«Levering», slik det defineres i leveringsbetingelsene Incoterms® 2010 fra ICC, er et kjøpsrettslig og ikke et fysisk begrep. Det er således kun når vi bruker D-betingelsene i Incoterms® 2010, og det i tillegg dreier seg om en dør til dør transport, at leveringsstedet og sted for fysisk overlevering er helt framme hos varekjøper eller varemottaker.

Den trolig vanligste feilen ved bruk av Incoterms-regelverket gjelder forståelsen av levering i C-betingelsene, det vil si når CPT, CIP eller sjøklausulene CFR, evt. CIF legges til grunn. La oss ta et enkelt eksempel, en vareforsendelse der partene (vareselger og kjøper) har avtalt CPT München, Kantstr. 5, Incoterms® 2010. Sett at dette dreier seg om en partilast der selgers transportør henter godset i Hamar og kjører det til helt til kjøpers forretningsadresse i München. I og med at partene her har avtalt en C-betingelse er kjøpers adresse i München, men i følge, Incoterms® 2010. Leveringsstedet er derimot Hamar og når godset er overgitt til transportørens der. Skulle således forsendelsen bli forsinket, gå tapt eller bli skadet under veis, er dette i utgangspunktet kjøpers risiko - og ikke selgers slik mange feilaktig tror.bestemmelsesstedikkeleveringssted

Leveringsadresse = storby?

En leveringsadresse kan selvsagt være opplagt for både vareselger, kjøper og aktuell transportør. Spesielt gjelder det ved etablerte forretningsforbindelser og faste leveranser. Men du verden så mange eksempler jeg i årenes løp har sett på at partene kun har «avtalt» storby X som leverings- eller bestemmelsessted. Derved har det blitt et puslespill både for leverandør og transportør hvor varene fysisk skal overleveres.

En norsk eksportør og en nederlandsk importør hadde avtalt «Europort» i Rotterdam som leveringssted. Problemet er at det er to Europaports i Rotterdam, en ny og en gammel. Disse ligger ca. 30 kilometer fra hverandre. Den aktuelle forsendelsen, med 100 tonn stål, havnet på en kai i nye Europort, der selger trodde kjøper hadde sitt lager. Kjøpers lager befant seg derimot i gamle Europort. I tillegg stod det i kontrakten «buyer´s warehouse». I dette tilfellet måtte selger bite i det sure eple og hyre egne lektere for frakt av stålet de tre milene innen Rotterdam havn.

Historien er tankevekkende, men langt fra enestående. Hva for eksempel med trailersjåføren som fikk i oppdrag å kjøre fersk norsk laks dør-dør til Italia med leveringsadresse «Postboks 100, Roma». Selv en trollmann vil ha trøbbel med å putte laks inn i en brevsprekk.

Hvilket av kjøpers steder?

Da jeg for drøye seks år siden var med en transport av fersk laks til Paris fikk jeg sanne at selv om man havner på kjøpers sted, er ikke dette stedet nødvendigvis ensbetydende med hvor vareleveransen faktisk er ment å skulle. I dette tilfelle endte sjåføren og jeg, som følge av opplysningene i fraktbrevet, opp foran et stort kontorbygg. For oss var det klart at dette ikke var stedet å «dumpe» 18,5 tonn laks. Derved ble det oppdagelsesferd i Paris. Heldigvis møtte vi en annen norsk trailersjåfør som trodde han visste hvor vi skulle. Heldigvis var hans formodning riktig. Så vi kom fram før avtalt tid. I denne bransjen er man ganske nådeløs når det gjelder å påtvinge selger solide prisavslag ved for sen ankomst. Hendelsen minner meg om en uttalelse fra en god venn med lang fartstid som distribusjonssjef i et større industrikonsern: «Det er viktig at ikke vi legger opp transporten slik at den blir et rebusløp».

Om å vinne slaget, men tape krigen

Hvis vi holder oss til D-betingelsene i Incoterms® 2010, også populært kalt ankomstbetingelsene, kan selger, dersom partene ikke har definert leveringssted på forhånd, selv velge det stedet som passer ham best(A3 i D-betingelsene). Dette kan være en grei tilbakefallsklausul i tilfelle uenighet mellom selger og kjøper. Likevel, selv om selger vinner slaget kan han tape krigen. Sett at en norsk bedrift selger til en fransk varehuskjede med storutsalg spredt over Frankrike; i Paris, i Lyon og Marseilles. Kjøpers sentrallager befinner seg utenfor Paris. Partene har kun avtalt «DDP VAT Excluded, Buyer´s Place, Incoterms® 2010».

Hvis kjøper har regnet med at den norske eksportøren vil stå for direkte leveranser til alle de tre varehusene vil hun trolig være misfornøyd dersom selger kun ruter forsendelsene til sentrallageret utenfor Paris. Selv om selger kan pukke på sin rett i følge Incoterms® 2010 kan det likevel bli en dyrt kjøpt seier hvis kjøper kansellerer kontrakten så fort som mulig pga. det hun oppfatter som dårlig leveringsservice.

På denne bakgrunn og ut fra en rekke liknende erfaringer er min anbefaling således: Vær nøyaktig, ikke bare med å oppgi sted, men også et konkret punkt eller en nøyaktig adresse for leveransen. Sjekk også om dette er det av kjøpers steder hvor varemottaker faktisk fysisk kan og vil motta godset. En slik forhåndssjekk vitner både om profesjonalitet og kan spare deg for ergrelser og uforutsette utlegg i etterkant.

I neste nummer ser vi nærmere på presisering av leveringstid, i artikkelen «Levert, men når?»

-----------------------

UN LOCODE - en FN-standard for stedsangivelser

En av anbefalingene fra FNs økonomiske kommisjon for Europa, UN ECE, gjelder standarden for stedsangivelser, UN/LOCODE. Denne anbefalingen, UN ECE Recommendation 18, har undertittelen «Codes for ports and other locations». Dersom begge parter er enige om å legge UN/LOCODE til grunn kan det være et middel til å unngå misforståelser om stedsvalg.

-----------------------

Sted: «Hole in the ground»

For en del år siden fikk Egil Iversen i Norair AS seg en overraskelse da han så følgende mottaksadresse for en nylig ankommet flyfraktforsendelse fra England: «Hole in the ground in front of the Parliament. Shout down the hole and a man with a white helmet will appear and sign for the packet». Egil resonnerte som så at «Parliament» i Norge måtte bety Stortinget. Så han sendte sjåføren sin dit med pakken. Der fant sjåføren et stort hull som følge av gravearbeider. Han stilte seg på kanten av hullet og ropte. Og opp kom en mann med hvit hjelm på hodet og kvitterte for pakken. Originale «adresser» kan fungere. Men om slike «stedsangivelser» er å anbefale er en annen sak.

-----------------------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel.Olav Hermansen

Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms® 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!