Nisjemarkedet er trolig fremtiden for de fleste norske transportører

Bak høye gjerder og med egen portvakt lever familiebedriften på Karmøy godt beskyttet av sin hovedkunde Hydro Aluminium. Helst skal godset være litt farlig, litt bredt og litt høyt før O Hansen & Sønner AS viser interesse.

Frode Tellevik

Olav Hansen var i sin tid med på å bygge aluminiumsverket på Karmøy. Trønderen la sist på 60-tallet grunnlaget for det som i dag er en stor og solid transportbedrift på Karmøy. Samarbeidet med Hydro og aluminiumsindustrien har vært tett i over 40 år.

I dag er Olav pensjonist, har slått ut håret og kjører motorsykkel. Men 74-åringen følger fortsatt godt med på hva sønnene og barnebarna driver med. Når han dukker opp i døra med cowboyhatt og hunden Sonny under armen, er det tid for å fortelle siste nytt fra driften.

- Her har vært mye slekt involvert i firmaet, bekrefter Kjell Ove. Han fungerer som daglig ledelse sammen med broren Lars Birger. Foruten broren har han med seg svoger og svigerinne på kontoret.

- Kona mi jobber også her. Hun er ute i felten. Men vi klarer å skille det, altså. I aller høyeste grad en familiebedrift, på godt og vondt. Men vi er utrolig enige, i hvert fall om målet. Far har mye av æren for at vi lærte oss det, mener han.

Olav var i sin tid på islandsfiske og startet i entreprenørbransjen da fabrikken ble bygget. Jobbet fulle skift for de store entreprenørene og leide en traktorgraver som han brukte utenom.

- Vi ungene så ikke noe til ham før vi var 10 år. Da dukket han opp. En tøff skole, men det har vært kjekt også, erindrer brødrene.

Nå er også tredje generasjon inne i varmen på eiersiden.

Vi setter oss ned på kontoret til Kjell Ove i den røde brakkeriggen lengst nord på industriområdet, for å få et innblikk i hverdagen. Vi får høre historien om lang og tro tjeneste for Hydro, om frakt av avfall fra aluminiumsproduksjonen og om anleggsvirksomheten.

Entreprenør

O Hansen & Sønner er både transport og entreprenørbedrift må vite, og driver like mye med maskiner som med lastebiler. Ikke tradisjonelt anleggsarbeid, men mer servicetjenester overfor aluminiums- og oljeindustrien.

- Vi har seks hjullastere som går her inne på verket og vi har også oppdrag for andre industribedrifter i området. Vi har vel egentlig få, men store kunder. Det er Hydro og kjemikaliebedriften Solberg Industri som er de største. Vi tar også båtlossing og trimming for Norbar Minerals. Da heiser vi hjullastere ombord og rensker lasterommene. Vi driver mye med lasting og lossing av båter, sier Kjell Ove.

Noen ganger i året laster de utstyret på to vogntog og drar det med seg til Bergen for å losse båter med veisalt. Veisaltet kommer forøvrig fra Spania, for de som lurte på det.

Det er likevel bilene fra Karmøybedriften de fleste legger merke til. I flere tiår har bilene herfra slitt seg over Haukeli med blytunge lass begge veier. Slagg fra Karmøy til Holmestrand eller Langøya og andre produkter tilbake. I tillegg kommer alle lassene til andre destinasjoner i landet.

Mye av aluminiumsavfallet går også til gjenvinning. Da skal det rene metallet fraktes tilbake til verket igjen etterpå. Slikt blir det kilometer av. Tunge kilometer.

ADR og HMS

- Vi frakter 15.000 tonn ADR-gods i året, for flere forskjellige kunder. Både slagg og katodeavfall som vi frakter mye av for Hydro, er ADR-gods. Vi kjører også ferdige produkter herfra som er ADR. Slagget reagerer hvis det kommer i kontakt med vann. Da blir det varmgang, forklarer Kjell Ove.

Bilene som frakter dette har flispåbygg og Walking Floor. I tillegg krever godset at sjåførene vet hva de holder på med.

- Vi har en fantastisk flink mann som heter Lars Bjarne Støyra som er sikkerhetsrådgiver hos oss. Han er ansatt hos Per A. Øren, men vi leier han inn.

Det er et bevisst valg å ha dette som en eksternt tjeneste, hvis ikke blir det bukken og havresekken i mine øyne. HMS-biten tar vi selv. Der har vi Geir Opsal som jobber 50 prosent med dette og gjør en glimrende jobb. Den slags må være på plass når man jobber inn mot Hydro og oljeindustrien, selv om det koster. Det er vanskelig å finne ut om man tjener penger på det, men over tid er jeg sikker på at det er en faktor til suksess.

Vi har forøvrig et godt samarbeid med de andre transportørene innen den type transport som vi bedriver. Per A. Øren, Tipp Frakt, Ottem Transport og Årdal Gods og Spedisjon har vi samarbeidet med i en årrekke, sier Kjell Ove. Telemarksbedriftene Kaasa Transport og Nome Containertransport er også en del av denne familien.

Felles for dem er at de fleste er nært knyttet til aluminiumsverk rundt i landet og bilene kjører mye mellom de forskjellige verkene til Hydro og samarbeider om lassene for å opprettholde retningsbalansen.

Få men store kunder

- Som du skjønner så skal godset helst være litt farlig, litt bredt og litt høyt før vi viser interesse. Der er vi gode, føler jeg. Litt spesielt, men det er desto kjekkere å holde på med. Det som vi liker best, er å ha mest mulig hånd om det som vi gjør. At vi ikke bare er en operatør på langtransport for andre. Vi legger litt arbeid i å sitte på endel arbeid selv og heller leie inn andre, sier Kjell Ove.

Det handler om å gi og ta. Det er fordeler med å være en «familie». Vi trenger ikke være gift av den grunn, men samarbeidet er et must for å overleve, tror han.

Kapasitetsmessig blir disse selskapene store tilsammen og kan være med på det meste.

Ulempen ved å ha et aluminiumsverk i begge ender av kjørerutene, hvis det kan kalles ulempe, er at bilene konstant går med 50 tonn. På den andre siden kjører de alltid komplette lass.

Karmøybedriften har også noen biler gående for SIM Næring. Containerbilene henter inn næringsavfall på Haugalandet.

O Hansen & Sønner preges av mye spesielt utstyr. Man finner ikke mye eurotraller her på bruket.

- En del av utstyret er tilpasset produksjonen. Det er bilene også. De skal kunne kjøre bulk, stykkgods og trelast alt ettersom. Derfor har vi investert i fire walking floor-traller med full sideåpning som vi mener passer oss godt. Vi har også åpne traller som våre fem trekkvogner kan velge i.

To av sjåførene bytter på å kjøre hjemme en uke og langt en uke, forklarer Lars Birger.

30 ansatte

Det er ikke bare transporten denne bedriften tjener penger på, har vi skjønt. Avfallet som kjøres fra Hydro til Langøya har de for eksempel bearbeidet, knust og sortert med hjelp av anleggsmaskiner før det lastes på bilen.

- Vi er like mye entreprenør som transportør. Det samme ser du jo hos Øren i Høyanger, sier Kjell Ove.

Nærheten til Hydro har sine fordeler. Et annet selskap på området er BIS Production Partner, som tar alt av vedlikehold på maskinparken til O Hansen & Sønner. De ligger bare et steinkast unna brakkeriggen vi sitter i.

- Vi er også forskånet for tyveri og dansklags her inne. Vi er heldig stilt sånn sett. Til og med selgere må ringe og avtale på forhånd hvis de vil inn til oss, sier Kjell Ove.

Han forteller om hverdager som er høyst variable.

- Enkelte dager begynner vi i revers og vet ingenting og en time senere er Kaptein Kaos her. Vi har gjennom mange år nå hatt enormt med arbeid. Vi lever mye på spot, med endel rammeavtaler. Vi trives godt med det. Situasjonen ute i Europa bestemmer mye hvor stor aktivitet det er på Hydro. De har revet en gammel hall nå og vi vet ikke om de bygger ut igjen. Så vi er stadig på jakt etter flere kunder, uten at vi av den grunn ønsker å bli så mye større. Vi er i dag 30 ansatte og syns det er oversiktlig. Fordelingen av ansatte er også omtrent 50/50 mellom anlegg og transport.

Bilparken

O Hansen & Sønner har en variert bilpark, både i merke og motorstørrelse.

De som går langt er blant andre en Volvo FH 540 krokbil, Scania R620 og Mercedes 2660.

- Vi har alltid hatt mye Mercedes og vi har overtatt Volvoer sammen med kjøring fra Norscrap og SIM AS de siste årene, forklarer Kjell Ove.

- Med tanke på tunge fjelloverganger og 50 tonn begge veier sikter dere vel mot de største motorene?

- Nei, vi svermer ikke for de største. Hvordan skal jeg forklare dette da, ler han. - Mercedesene vi har var jo det største vi kunne få den gangen, men den siste Scaniaen ble 620. Jeg er jo glad for det nå når vi hører hva andre har slitt med.

Volvoen fra 2011 ble 540, så jeg vet ikke. Jeg er ikke overbevist om at det er 750 som er løsningen, mener rogalendingen.

Formann Tore Lilleås stikker hodet inn døra og lurer på om bilder av en bredtransport kan være av interesse. Vi er ikke vanskelige å be.

Oppdraget er ren rutine for denne gjengen.

Bilene herfra kjører ovnene fra Hydro hver uke. 5 meter brede, 10 meter lange og 28 tonn tunge blir de fraktet til Umoe, noen kilometer unna, for vedlikehold.

- Vi tar de ut og meisler ut kull, ildfast stein og stålbarrene som strømmen går i, ved hjelp av gravemaskin. Så kjøres de til Umoe for å bli rettet i jigg og reparert før de støpes opp igjen på nytt her på Hydro. Smelteverket har flere hundre slike ovner som går til vedlikehold på rundgang, forteller Tore som har over 30 år i transportbedriften.

Han har erfaring fra det meste av utstyret i bedriften. Nå er han mest på kontoret og ikke overraskende er han gift med søsteren til Kjell Ove og Lars Birger.

- Er jo litt rart at vi er kamerater på fritiden og så er han sjefen min på jobb. Det er ikke alltid like enkelt heller, smiler han uten å utdype det nærmere.

Vang vinner

Vi fotograferer Frode Engedal og bredtransporten langs veien inn mot Hydro. Han har med seg både lensmannen og kollega Anne May Eide i følgebil.

For å få en prat med Frode, blir vi med og kjører et lass med anodehengere, som brukes til å produsere varmen som smelter aluminiumen. De skal også til vedlikehold hos Umoe.

Bak Actrosen på denne turen henger en Vangtralle med walking floor. Frode har god kunnskap om den type utstyr.

- Jeg har prøvd alle tre walking floor hengerne vi har. Vang, Knapen og Kraker. Forskjellen er helt enorm. Vi har to Vangtraller og de er nesten 2 tonn lettere enn de utenlandske.

De koster kanskje noen hundre tusen ekstra, men du kan regne det ut på sju åtte år som du kanskje har en slik tralle. Med to tonn ekstra pr lass og mye tonnpris som vi kjører på, så blir det hentet fort inn. Pluss at du har restverdien. Eneste som er litt synd med Vang for vår del er at de ligger litt langt nord. Denne tralla er to og et halvt år og har fungert prikkfritt. Skal vi ha flere slike traller tror jeg det blir Vang igjen, mener Frode.

Han har kjørt her siden 1992, bare avbrutt av litt langkjøring for andre selskaper i området i en periode da onkel Olav ikke drev med slikt. (Jøss, han er i slekt med dem han også!)

- Vi kjører kun dagtid og sjelden etter klokken 22 på kvelden. Jobber mandag til fredag. Jeg kan telle på en hånd de søndagsavgangene jeg hadde i fjor. Vi har akseptabel betaling og får tillegg hvis vi må av gårde på en søndag. Rett og rimelig, men langt fra vanlig, erkjenner han.

Frode er en av sjåførene som veksler på å kjøre lokalt og langt. Han stepper også inn som megler når det trengs og bekrefter den positive tonen vi mener å registrere.

- Vi sier sjelden nei her i bedriften, konkluderer Kjell Ove idet vi takker for oss.

Arbeidsvilkårene vitner om et firma som har levd godt og har sunn økonomi.

Da Hydro gikk for fullt lastet O Hansen & Sønner både 20 og 30 lass i uken på egne og innleide biler. Nå er det kanskje tre-fire. Markedet er ikke som det en gang var, men stadig nye bein å stå på skal redde fremtiden, mener familien Hansen.

Nisjemarkedet er trolig fremtiden for de fleste norske transportører.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!